Tirsdag 16. januar 2018
SELFIE: Statsminister Erna Solberg (H) tar selfie under forhandlingene på Jeløya, omkranset av Siv Jensen (Frp) og Trine Skei Grande (V). Foto: Erna Solberg, NTB scanpix
Regjeringsplattformen drar Norge i en sentraliserende og mer markedsliberal retning.
Budskapet fra Jeløya

Sps Trygve Slagsvold Vedum har sagt at de tre samarbeidspartiene, Venstre, Høyre og Frp, får fram det verste hos hverandre. Det er kanskje ikke helt presist, men når det kommer til sentralisering, kommersialisering av offentlig sektor og arbeidslivsspørsmål, så er det ikke så langt unna sannheten. Senja, Lofoten og Vesterålen er sikret mot konsekvensutredning i denne perioden, men dette ville blitt resultatet uansett hvilket regjeringsalternativ som hadde kommet til makten. Og der Venstre på klima­området drar regjeringen i en mer miljøvennlig retning, bidrar det på andre områder til å forsterke regjeringens politikk for konkurranseutsetting, skattekutt, svekkelse av arbeidsmiljøloven og minimal satsing på distriktspolitikk.

Regjeringsplattformen inneholder svært mange vage og uforpliktende formuleringer, der det meste er politisk fellesgods. Det snakkes for eksempel om å skape et bærekraftig velferdssamfunn, økt verdiskaping og grønn omstilling. Likevel har Jeløya-plattformen en klar blå, sentraliserende og markedsliberalistisk kjerne.

Arbeidsmiljøloven skal fortsatt svekkes og liberaliseres. I en tid der deltidsjobber og usikker tilknytning til arbeidslivet er et stort problem, velger regjeringspartiene det motsatte utgangspunktet. Sosial dumping nevnes ikke i det hele tatt som et problem. I stedet står det at mange «ønsker mer fleksibilitet for å gjøre det enklere å kombinere jobb og privatliv. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med å modernisere og tilpasse arbeidsmiljøloven».

Fagbevegelsen er utsatt for sterkt press, og andelen som er organisert, går ned, noe som i alvorlig grad truer den nordiske modellen og trepartssamarbeidet. I denne situasjonen har ikke de blågrønne et eneste tiltak for å motarbeide denne utviklingen. I stedet skriver de at «regjeringen anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert». «Vi må veldig langt tilbake i norsk historie for å finne en regjering som på tilsvarende måte løfter fram de uorganiserte», sier Unios Erik Orskaug til Klassekampen i dag. De blågrønne fryser også fagforeningsfradraget, som kunne bidratt til større organisering.

Jeløya-erklæringen er opptatt av målrettet innsats mot fattigdom, men det står lite eller ingenting om å heve lønna og bedre forholdene for dem som er nederst og i ytterkanten av arbeidslivet. Alle studier viser at det er forverringen for disse arbeidstakerne som øker de sosiale forskjellene og rekrutterer til fattigdom. Det er heller ingen forslag om å heve barnetrygda, som mest effektivt motvirker barnefattigdom.

Forslagene om å åpne for større grad av søndagshandel står i direkte motsetning til fagbevegelsens interesser, mens liberalisering av alkoholsalget, både i dagligvare­butikker og i Vinmonopolet, vil svekke det rusforebyggende arbeidet.

En slags overordnet ambisjon er «omstilling av norsk økonomi», der senkning av skattenivået ser ut til å være det viktigste grepet. Kutt i eiendomsskatten er et direkte angrep på kommunenes muligheter for å gi tilstrekkelige velferdstilbud til sine innbyggere. De blågrønne går også inn for fortsatt reduksjon i formuesskatten. Det vil redusere skatteinngangen og åpne for nye krav om privatisering av offentlige tjenester.

Spesielt langt i markedsliberal retning går plattformen når den aksepterer Eftas overvåkingsmyndighet, Esas, krav overfor Norge om at staten må endre sin grunnleggende virkemåte av hensyn til private tilbydere. I plattformen legges det opp til fortsatt konkurranseutsetting av offentlige finansierte tjenester. Som et ekko av Esa står det at regjeringen vil «hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til konkurranse­vridning». Videre heter det at staten skal gjennomføre «tiltak for å sikre like konkurranse­vilkår mellom offentlig og privat sektor, slik at flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver». De blågrønne varsler en større offensiv når de skriver at regjeringen vil «klargjøre arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor i tråd med markeds- og teknologiutviklingen».

I landbrukspolitikken har Frp fått fullt gjennomslag for den sentraliserende hovedlinjen partiet har fulgt til nå. Det gis klare signaler om reduksjon av tollvernet. Ikke et eneste sted i plattformen drøftes det om klimaavgifter skal ta hensyn til geografi, yrke eller inntekt. Det finnes ingen tiltak i regjeringsplattformen for å sikre distriktslandbruket og legge til rette for utkantbønder. I stedet gis det nye signaler om liberalisering av konsesjonsloven og avvikling av odelsloven.

Også på fiskeriområdet får Frp fortsette politikken med å prioritere de største enhetene. Det åpnes for å strukturere vekk store deler av den minste kystflåten under elleve meter. Partiene er enige om å legge fram en stortingsmelding om kvotesystemet basert på Eidesen-utvalgets utredning, som Kyst-Norge har protestert kraftig mot. «Det Eidesen-utvalget foreslår, er ikke et kvotesystem for kysten, men for sterke enkeltaktører som allerede har profittert og spekulert i dagens kvotesystemer», hevder Arne Pedersen i Norges Kystfiskarlag.

Distriktsperspektivet er mer eller mindre fraværende i Jeløya-plattformen, og det er ingen strategi for lokalsykehusene. Den sentraliserende kommune- og regionreformen skal fortsette i fullt tempo.

På sentrale spørsmål som berører distriktspolitikken og velferdsstaten går denne plattformen svært langt i markedsliberal retning. Det store spørsmålet er hvordan dette blir møtt av KrF. Svaret er forutsigbart når det gjelder søndagsåpne butikker og alkoholliberalisering, men partiet er også opptatt av velferdsstatens finansiering og distriktene. KrF kan bli knyttet tettere til de blågrønne, men partiet kan også gå sammen med de rødgrønne. Det siste bør hilses velkommen på venstresida og ikke med skepsis som enkelte har gitt uttrykk for i det siste. Hvis vi skal forhindre ytterligere sentralisering, videre privatisering av offentlig sektor og svekket skatteinngang, må de rødgrønne finne sammen med Knut Arild Hareide i Stortinget.

Tirsdag 22. mai 2018
• «Det jeg ikke makter i egenskap av menneske», skriver Karl Marx, «det makter jeg gjennom pengene». Det hjelper ikke å ha et kall, påpeker han, hvis du ikke også har økonomi til å realisere det: «Hvis jeg føler...
Lørdag 19. mai 2018
• Nord-Korea har reagert på militærøvelsen «Max Thunder» mellom USA og Sør-Korea. Pyongyang har også truet med å avlyse toppmøtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i juni. Trump har lagt stor personlig prestisje i møtet med den...
Fredag 18. mai 2018
• Mandag satte 92-årige Magna Enbusk fra Bugøynes i Sør-Varanger seg på en buss hyret inn av bygdelaget. Det gjorde hun sammen med en rekke andre eldre, som ikke hadde anledning til å stemme digitalt i folkeavstemningen om sammenslåingen av...
Onsdag 16. mai 2018
Det lå i byen Toronto,bortgjemt, en gammel fane.Hundrede år hadde gulnetdens barnetroskyldige duk;men slik som pressede blomsterbærer et gjenskjær av vårenlyste det blekt av den timenda fanen ble tatt i...
Tirsdag 15. mai 2018
• Nasjonalstatene har vært mer seiglivete enn mange kosmopolitter trodde. Kampen for demokrati, reformer til fordel for arbeiderklassen og framveksten av velferdsstaten har i stor grad skjedd innenfor nasjonalstatens rammer. Til tross for...
Mandag 14. mai 2018
• Når Israel i dag feirer 70 år som selvstendig stat, er det mot et mørkt bakteppe. Bare i helga har to unge palestinere blitt skutt og drept, mens 175 er skadet, ifølge ­palestinske helsearbeidere. Siden fredagsprotestene langs grensen til...
Lørdag 12. mai 2018
• Aps stortingsrepresentant Jan Bøhler fra Oslo ble i går intervjuet i Klassekampen om ungdomskriminaliteten i hovedstadens østlige bydeler, som vokser fordi politiet taper kampen mot gjengene. Han mener det er en åpenbar sammenheng mellom...
Fredag 11. mai 2018
• President Donald Trumps beslutning om å trekke USA fra atomavtalen med Iran er et svært negativt uttrykk for landets manglende respekt for internasjonale avtaler og vilje til alenegang. Det gir et signal om at Washington vil støtte ethvert...
Onsdag 9. mai 2018
• Bransjebladet Bok og Samfunn melder at omsetningen av norske bøker sank med 8 prosent i årets første kvartal sammenliknet med samme periode i fjor. Det er særlig omsetningen av skjønnlitterære bøker som går ned – både norsk og oversatt.
Tirsdag 8. mai 2018
• De tradisjonelle nyhetsmediene er under press fra alternative medier, samtidig som metoo-kampanjen har stilt pressa overfor vanskelige valg, som for eksempel om når det er riktig å navngi personer som det rettes anklager mot. Forfatteren...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk