Tirsdag 16. januar 2018
SELFIE: Statsminister Erna Solberg (H) tar selfie under forhandlingene på Jeløya, omkranset av Siv Jensen (Frp) og Trine Skei Grande (V). Foto: Erna Solberg, NTB scanpix
Regjeringsplattformen drar Norge i en sentraliserende og mer markedsliberal retning.
Budskapet fra Jeløya

Sps Trygve Slagsvold Vedum har sagt at de tre samarbeidspartiene, Venstre, Høyre og Frp, får fram det verste hos hverandre. Det er kanskje ikke helt presist, men når det kommer til sentralisering, kommersialisering av offentlig sektor og arbeidslivsspørsmål, så er det ikke så langt unna sannheten. Senja, Lofoten og Vesterålen er sikret mot konsekvensutredning i denne perioden, men dette ville blitt resultatet uansett hvilket regjeringsalternativ som hadde kommet til makten. Og der Venstre på klima­området drar regjeringen i en mer miljøvennlig retning, bidrar det på andre områder til å forsterke regjeringens politikk for konkurranseutsetting, skattekutt, svekkelse av arbeidsmiljøloven og minimal satsing på distriktspolitikk.

Regjeringsplattformen inneholder svært mange vage og uforpliktende formuleringer, der det meste er politisk fellesgods. Det snakkes for eksempel om å skape et bærekraftig velferdssamfunn, økt verdiskaping og grønn omstilling. Likevel har Jeløya-plattformen en klar blå, sentraliserende og markedsliberalistisk kjerne.

Arbeidsmiljøloven skal fortsatt svekkes og liberaliseres. I en tid der deltidsjobber og usikker tilknytning til arbeidslivet er et stort problem, velger regjeringspartiene det motsatte utgangspunktet. Sosial dumping nevnes ikke i det hele tatt som et problem. I stedet står det at mange «ønsker mer fleksibilitet for å gjøre det enklere å kombinere jobb og privatliv. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med å modernisere og tilpasse arbeidsmiljøloven».

Fagbevegelsen er utsatt for sterkt press, og andelen som er organisert, går ned, noe som i alvorlig grad truer den nordiske modellen og trepartssamarbeidet. I denne situasjonen har ikke de blågrønne et eneste tiltak for å motarbeide denne utviklingen. I stedet skriver de at «regjeringen anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert». «Vi må veldig langt tilbake i norsk historie for å finne en regjering som på tilsvarende måte løfter fram de uorganiserte», sier Unios Erik Orskaug til Klassekampen i dag. De blågrønne fryser også fagforeningsfradraget, som kunne bidratt til større organisering.

Jeløya-erklæringen er opptatt av målrettet innsats mot fattigdom, men det står lite eller ingenting om å heve lønna og bedre forholdene for dem som er nederst og i ytterkanten av arbeidslivet. Alle studier viser at det er forverringen for disse arbeidstakerne som øker de sosiale forskjellene og rekrutterer til fattigdom. Det er heller ingen forslag om å heve barnetrygda, som mest effektivt motvirker barnefattigdom.

Forslagene om å åpne for større grad av søndagshandel står i direkte motsetning til fagbevegelsens interesser, mens liberalisering av alkoholsalget, både i dagligvare­butikker og i Vinmonopolet, vil svekke det rusforebyggende arbeidet.

En slags overordnet ambisjon er «omstilling av norsk økonomi», der senkning av skattenivået ser ut til å være det viktigste grepet. Kutt i eiendomsskatten er et direkte angrep på kommunenes muligheter for å gi tilstrekkelige velferdstilbud til sine innbyggere. De blågrønne går også inn for fortsatt reduksjon i formuesskatten. Det vil redusere skatteinngangen og åpne for nye krav om privatisering av offentlige tjenester.

Spesielt langt i markedsliberal retning går plattformen når den aksepterer Eftas overvåkingsmyndighet, Esas, krav overfor Norge om at staten må endre sin grunnleggende virkemåte av hensyn til private tilbydere. I plattformen legges det opp til fortsatt konkurranseutsetting av offentlige finansierte tjenester. Som et ekko av Esa står det at regjeringen vil «hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til konkurranse­vridning». Videre heter det at staten skal gjennomføre «tiltak for å sikre like konkurranse­vilkår mellom offentlig og privat sektor, slik at flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver». De blågrønne varsler en større offensiv når de skriver at regjeringen vil «klargjøre arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor i tråd med markeds- og teknologiutviklingen».

I landbrukspolitikken har Frp fått fullt gjennomslag for den sentraliserende hovedlinjen partiet har fulgt til nå. Det gis klare signaler om reduksjon av tollvernet. Ikke et eneste sted i plattformen drøftes det om klimaavgifter skal ta hensyn til geografi, yrke eller inntekt. Det finnes ingen tiltak i regjeringsplattformen for å sikre distriktslandbruket og legge til rette for utkantbønder. I stedet gis det nye signaler om liberalisering av konsesjonsloven og avvikling av odelsloven.

Også på fiskeriområdet får Frp fortsette politikken med å prioritere de største enhetene. Det åpnes for å strukturere vekk store deler av den minste kystflåten under elleve meter. Partiene er enige om å legge fram en stortingsmelding om kvotesystemet basert på Eidesen-utvalgets utredning, som Kyst-Norge har protestert kraftig mot. «Det Eidesen-utvalget foreslår, er ikke et kvotesystem for kysten, men for sterke enkeltaktører som allerede har profittert og spekulert i dagens kvotesystemer», hevder Arne Pedersen i Norges Kystfiskarlag.

Distriktsperspektivet er mer eller mindre fraværende i Jeløya-plattformen, og det er ingen strategi for lokalsykehusene. Den sentraliserende kommune- og regionreformen skal fortsette i fullt tempo.

På sentrale spørsmål som berører distriktspolitikken og velferdsstaten går denne plattformen svært langt i markedsliberal retning. Det store spørsmålet er hvordan dette blir møtt av KrF. Svaret er forutsigbart når det gjelder søndagsåpne butikker og alkoholliberalisering, men partiet er også opptatt av velferdsstatens finansiering og distriktene. KrF kan bli knyttet tettere til de blågrønne, men partiet kan også gå sammen med de rødgrønne. Det siste bør hilses velkommen på venstresida og ikke med skepsis som enkelte har gitt uttrykk for i det siste. Hvis vi skal forhindre ytterligere sentralisering, videre privatisering av offentlig sektor og svekket skatteinngang, må de rødgrønne finne sammen med Knut Arild Hareide i Stortinget.

Lørdag 18. august 2018
• En hel verden jublet da atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Avtalen, som trådte i kraft i januar 2016, ga internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet i...
Fredag 17. august 2018
• Det er mange som bekymrer seg for demokratiets framtid om dagen. Høyre-ideolog Torbjørn Røe Isaksen drøftet nylig i Aftenposten det han mener er tre store utfordringer for demokratiet. Næringsministeren lister opp den økonomiske suksessen...
Torsdag 16. august 2018
• Tidligere Frp-nestleder og fiskeriminister Per Sandberg hentet tirsdag fram alle tilgjengelige retoriske virkemidler – inkludert hans sedvanlige, sleivete overdrivelser – i sitt angrep på norsk presses dekning av hans Iran-tur og forholdet...
Onsdag 15. august 2018
• USAs president Donald Trump har innført sanksjoner mot Nato-allierte Tyrkia som savner sidestykke i moderne historie. Først vedtok Washington sanksjoner mot landets innenriks- og justisminister, som førte til sterk svekkelse av den...
Tirsdag 14. august 2018
• Per Sandberg trakk seg i går både som fiskeriminister og som nest­leder i Fremskrittspartiet. Bakgrunnen for avgangen er manglende varsling av en ferietur til Iran og brudd på sikkerhetsrutinene. Sandberg har likevel ikke vært alene om å...
Mandag 13. august 2018
• På lørdag trykket vi en artikkel om svensker som forlater bylivet for å lære seg å dyrke mat og slakte dyr selv. De frykter klimaendringer og systemkollaps, og tar saken i egne hender. «Det er litt som å sitte på et tog som man vet er på...
Lørdag 11. august 2018
• Fylkestinget i Troms avholdt i går ekstraordinært møte der det slo fast at Troms ikke vil delta i fellesnemnda uten Finnmark. Dermed er tvangssammenslutningen av de to nordligste fylkene sendt tilbake til regjeringen. Juss­professor Eivind...
Fredag 10. august 2018
• Historikeren Yoav Fromer, som underviser ved Tel Aviv-universitetet i Israel, skrev i The Washington Post 31. mai i år at Midtøsten ikke mangler demokrati. Det er i stedet for mye av det. I land som Tyrkia og Iran er det den folkelige...
Torsdag 9. august 2018
• The New York Times skrev i juli i år om den nye danske politikken for utsatte og innvandringstette bydeler og boligområder under tittelen «Harde nye lover for immigrantgettoer». Et av tiltakene som det ble satt et kritisk søkelys på, var...
Onsdag 8. august 2018
• Donald Trumps tidligere sjef­strateg, Steve Bannon, har i et intervju med magasinet GQ beskrevet en ny akse av land som står mot «det kristne vest» – Kina, Iran og Tyrkia. Han tar til orde for at USA og dets allierte må konfrontere og...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk