Tirsdag 16. januar 2018
ØNSKER DELING: Kunstverk fra Edvard Munchs tidlige periode bør bli hengende i Nasjonalgalleriet, mener Fredrik Torp, frontfigur i aksjonen Redd Nasjonalgalleriet. Foto: Tom Henning Bratlie
Edvard Munch eller Canica-samlingen – hva slags kunst skal vises i Nasjonalgalleriet i framtida?
« Bør huse eldre kunst
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.

KUNST

– Nasjonalgalleriet må bli et visningssted for den historiske kunsten, sier Fredrik Torp, arkitekt og frontfigur i aksjonen Redd Nasjonalgalleriet.

Søndag ble det klart at partiene Høyre, Frp og Venstre er kommet til enighet om en felles regjeringsplattform. I den 80 sider lange erklæringen framgår det at regjeringen vil bevare Nasjonalgalleriet som kunstgalleri med tilknytning til Nasjonalmuseet.

Men det er også lagt inn et forbehold: Bevaringen forutsetter at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering.

Fakta

Her er kultur- løftene

• Innføre nullmoms for e-bøker på lik linje med papirbøker.

• Vurdere mer forutsigbare ordninger for økonomiske tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner.

• Videreføre gode og langsiktige stipendordninger for kunstnere.

• Bidra til kvalitet og mangfold i kulturlivet og vektlegge kulturens næringspotensial.

• Håndheve prinsippet om nettnøytralitet.

• Forenkle regelverket og redusere søknadsbyråkratiet i kultursektoren.

• Forbedre ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner.

• Evaluere museumsreformen og gjennomgå statlige virkemidler og finansiering av museene.

• Styrke museenes forsknings- og formidlingskompetanse.

• Vurdere tiltak for å styrke hoved- og sidemålsopplæring for tidlige alderstrinn

• Arbeide for at NRK i minst mulig grad svekker inntektsgrunnlaget for andre medier.

• Modernisere mediestøtten og vurdere å samle all mediestøtte i én ordning.

• Erstatte dagens NRK-lisens med en annen finansieringsmodell som er mer framtidsrettet.

Vil dele opp Munch

Det har vært knyttet stor usikkerhet til hva som skal skje med bygget på Tullinløkka i Oslo når Nasjonalmuseet i 2020 får nye lokaler på Vest­banen.

Her har man også gjort plass til maleriene som i dag henger i Nasjonalgalleriet.

Fredrik Torp mener man må komme fram til en fornuftig deling av kunstsamlingen mellom de to byggene.

– Nasjonalgalleriet er et utmerket sted å huse den eldste kunsten, og jeg ser for meg at man også kan bruke dette som et visningssted for en del av kunsten som i dag står på Kulturhistorisk museum.

Torp ønsker også å dele opp samlingen av Edvard Munchs malerier som i dag er stilt ut i Nasjonalgalleriet.

– Det vil være en katastrofe om Munch-salen tømmes. Kunstverk fra Munchs tidlige periode bør bli hengende i Nasjonalgalleriet, så kan man heller flytte noen av de seinere verkene til Vestbanen.

Rom for Hagens samling?

Kunstkritiker Kjetil Røed tror derimot at Munch-samlingen vil bli flyttet til Vestbanen.

– Alt tyder på at den skal inn i det nye bygget. De må jo bruke det slik det er tiltenkt. Det ligger heller ingen føringer fra regjeringen på hvilke kunstverk som skal stilles ut i Nasjonalgalleriet, sier han.

Røed synes det ville vært spennende om noe av samtidskunsten ble flyttet inn i det gamle Nasjonalgalleriet.

– Det vil kunne skape en interessant dialog mellom fortid og samtid, sier han.

Forretningsmannen Stein Erik Hagen har tidligere vært i forhandlinger med Nasjonalmuseet om bruk av hans omfattende, private kunstsamling.

Flere kuratorer ved museet har tatt til orde for at den såkalte Canica-samlingen kan stilles ut i Nasjonalgalleriet.

Dét mener Røed vil være en god løsning.

– Da kan man stille ut hele Canica-samlingen i sin fulle bredde, sier kunstkritikeren.

Karin Hindsbo, direktør ved Nasjonalmuseet, mener det for tidlig å gå inn i en konkret diskusjon om hvilke kunstverk som skal henge i Nasjonalgalleriet.

– Først må vi gå i dialog med Kulturdepartementet for å finne ut av hvilke muligheter vi har når det gjelder bruken av bygget, sier hun.

Men Hindsbo er fornøyd med at regjeringen nå har truffet en beslutning om bygget på Tullinløkka.

– Vi har jo ønsket en avklaring på den videre bruken av Nasjonalgalleriet når museet på Vestbanen står ferdig, og det har vi nå fått.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.
Fredag 11. mai 2018
Universitetets­rektor Svein Stølen, er kritisk til å skille ut universitetene fra staten. – Jeg har ingen tro på at foretaksmodellen vil gjøre oss mer selvstendige, sier han.
Onsdag 9. mai 2018
Dersom Dagbladet kommer inn i pressestøtteordningen, kan avisa komme til å stikke av med 33 millioner kroner av den samlede potten.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk