Klassekampen.no
Mandag 15. januar 2018
Trommearbeideren: Gard Nilssen spiller blant annet med Susanne Sundfør, men er aller best med bandene Cortex og Gard Nilssen’s Acoustic Unity.foto: Petra Cvelbar
Trommeledet trio: Live og i sitt ess med formidable gjester.
Enhet i Europa

Album

Gard Nilssen’s Acoustic Unity

«Live in Europe»

Clean Feed Records

HHHHHI

Fredag som var opptrådte trommeslageren Gard Nilssen i New York under Winter Jazzfest, en av de største og viktigste jazzfestivalene i verden, hvor etablerte navn, undergrunnstravere og nye talenter spiller side om side (og ikke sjelden med hverandre), foran et ivrig publikum så vel som tallrike bransjefolk. Nå er ikke Nilssen ukjent med å spille verken i statene eller på anerkjente festivaler, men man kan kanskje tenke på spillejobben på denne festivalen som en forsinket kulminasjon av det som i 2017 var et begivenhetsrikt år for den travle trommeslageren.

Av de mange prosjektene Nilssen svingte trommestikkene sine borti i året som var, kan man trekke frem glitrende albumutgivelse og påfølgende USA-turne med kvartetten Cortex, konsert med Arild Andersen og Pat Metheny under Moldejazz, og Susanne Sundførs bejublede album «Music for People in Trouble».

Og så har vi Acoustic Unity, da. Den forrykende trioen han leder med kontrabassisten Petter Eldh og saksofonisten André Roligheten, og som Nilssen altså nylig spilte med i New York. Eldh og Roligheten bidrog for øvrig også på Sundfør-albumet, og sammen med et utvalg gjestesaksofonister gjorde de en strålende opptreden på Nasjonal Jazzscene, undertegnedes konserthøydepunkt i fjor. Den konserten fungerte også som en slippfest for utgivelsen av trippelalbumet «Live in Europe», utgitt på Clean Feed like før vi gikk inn mot adventstiden.

Utgivelsen samler som tittelen antyder liveopptak fra tre ulike konserter i Europa sommeren 2016. Materialet på de tre diskene er delvis nyskrevne komposisjoner, mens resten er hentet fra det gilde debutalbumet deres, «Firehouse» (2015). Noe av det som fenget med «Firehouse», var hvordan trioen balanserte stoisk tøylesløshet med å hengi seg til det henrivende i det urokkelige.

Med det sistnevnte tenker jeg først og fremst på det rytmiske. Og på opptaket fra North Sea Jazzfestival som fyller første disk her, er det tydelig hvor god Eldh er i denne instansen, med bastante klyv som nærmest treffer en i mellomgulvet, men som på forunderlig vis likevel virker som lettbeinte sprang.

Her viser også Nilssen igjen hvilken unik evne han har til å benytte trommesettet som klangfargelegger, samtidig som han holder et bunnsolid driv gående. Hør eksempelvis den glidende overgangen i «Hymne-Roundtrip», en låt hvor også Roligheten får sveve til gagns. Han kan strekke det gospelaktige temaet til de mest abstrakte ytterligheter, men evner likevel å vedlikeholde dens nerve i beste Ornette Coleman-ånd. Sløye «Mormor» og heftige «Jack» bør også trekkes frem.

Disk to er opptak fra Ljubljana Jazzfestival med Atomics Fredrik Ljungkvist som gjest og sparringpartner på tenorsaksofon og klarinett. Her er kvartettversjoner av tre låter fra første disk, blant annet nevnte «Hymne-Roundtrip», men jeg vil særlig trekke frem nydelige «Rushen», hvor de viser seg fra sine mer forsiktige og følsomme sider. Forsiktig og nedpå er også «Salad Days», her med Ljungkvist på klarinett.

Der jeg nok personlig foretrekker kvikke, arrige «Zig Zag» i trioversjon, er fantastisk titulerte «Gammal Rottegift» en frydefull affære her, hvor Roligheten og Ljungkvist kjører vekselvise og samkjørte utspill, og etter hvert frister hverandre ut i mer og mer ekstatiske blås.

På siste disk stepper Nilssens Cortex-kollega Kristoffer Berre Alberts (alt-, tenor- og barytonsaksofon) samt Jørgen Mathisen (tenorsaksofon og klarinett) inn, og blåserekka lyder selvsagt mer massiv av samme grunn. Med ekstra kraft i front, virker det nesten som om de to bak også sparker litt kraftigere fra. Men selv om Acoustic Unity som trio rett nok er kvikke og lettbeinte, så suser det godt i dette femspannet også, blant annet med saksofonene i kor på enda en versjon av «Hymne-Roundtrip».

Acoustic Unity er en heftig opplevelse kun som trio, men denne glitrende liveutgivelsen viser også hvor åpne og inkluderende de er som band, og samtidig at låtmaterialet deres både er solid nok og romslig nok til å tåle og å vokse med nye innspill.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 16. januar 2018 kl. 14.15

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk