Lørdag 13. januar 2018
PÅ VEI MOT ENIGHET: Statsminister Angela Merkel (CDU) flankert av Horst Seehofer, leder i det bayerske søsterpartiet CSU (til venstre) og Martin Schulz, leder i det sosialdemokratiske partiet SPD. Foto: Markus Schreiber, AP/NTB scanpix
• Setter tak på innvandring • Dropper klimakrav for 2020 • Hever skattetaket
Klart for storkoalisjon
KOALISJON: Uvissheten og tids­perspektivet for nyvalg i Tyskland tvinger fram en ny storkoalisjon i EU-krisenes tegn.

Tyskland

Natt til fredag kom sonderingene mellom det kristeligdemokratiske CDU, dets bayerske søsterparti CSU og det sosialdemokratiske SPD fram til lysningen i det politiske landskapet. Partiene åpner nå for forhandlinger om plattformen for å forlenge den fire år lange storkoalisjonen.

Det er dermed duket for den tredje storkoalisjonen av fire regjeringer under forbundskansler Angela Merkel. Den fjerde, fram til desember 2013, var med det høyreliberale FDP.

Fakta

Tyske koalisjonsregjeringer:

• Forbundskansler Angela Merkel danner sin tredje storkoalisjon mellom CDU/CSU (svart partifarge) og SPD (rød partifarge). Den første varte fra november 2005 til oktober 2009; den andre fra desember 2013.

• Kurt Georg Kiesinger (CDU) ledet storkoalisjon fra desember 1966 til oktober 1969.

• Høyreliberale FDP har gått i skyttel mellom CDU og SPD, fra Konrad Adenauer og Ludwig Erhard (CDU), september 1949 – november 1966) til Willy Brandt og Helmut Schmidt (SPD), oktober 1969 – oktober 1982) og tilbake til Helmut Kohl (CDU), oktober 1982 – oktober 1998)

Die Großmutti

Der «die Mutti» Merkel tidligere har kunnet velge regjeringspartner fra sin ubestridte kommandohøyde, er storkoalisjonen og regjeringsdannelsen nå mer for å unngå nyvalg for to partier som i september gjorde sitt dårligste valg siden krigen. De vil også stanse frammarsjen til det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD), samt unngå at Tyskland blir liggende i politisk dødvanne med hensyn til mindre uenigheter om EUs utvikling når unionen knaker i sammenføyningene.

Tyskland har ingen tradisjon med mindretallsregjeringer. Alternativet for Tyskland var derfor et uvisst nyvalg, som skremmer den politiske eliten og næringslivet. Dessuten har den politiske autoriteten til Merkel forvitret, i Berlin og Brussel.

Martin Schulz, som gikk av som EU-parlamentets leder for å ta over som leder i SPD på hjemmebane, har lovet å legge den endelige regjeringserklæringen ut til avstemning i partiet. Han kommer ikke til å bli vraket, men det fins betydelig motstand mot nye år med svart/rød-koalisjon i skyggen av Merkel.

Skatt, helse og arbeid

Kevin Kühnert, leder for SDPs ungdomsforbund Jusos, planlegger en landsomfattende «NoGroKo»-turné (Nei til storkoalisjon). SPD har planlagt kongress 21. januar.

Det er ventet at forhandlingene om djevlene i detaljene i regjeringsplattformen vil ta noen uker. Noen punkter ligger på bordet.

SPD ser ut til å ha gitt etter i skattepolitikken. Partiene er enige om å heve terskelen for topp inntektsskatt på 42 prosent fra 53.700 til 60.000 euro. CDU/CSU gikk til valg på skattelette.

Dermed gjenstår det vanskelige kravet fra SPD om å erstatte det doble helsesystemet mellom privat og offentlig behandling med en allmenn «borgergaranti».

SPD krever stans i videre uthuling av arbeiderrettigheter, etter at SPD-kansleren Gerhard Schröder åpnet slusene med reformer i 2002.

Innvandring, miljø og EU

De tre partiene er enige om å begrense innvandringen til mellom 180.000 og 220.000 i året. SPD har derimot markert seg mot CDUs plan om å forlenge forbudet mot familiegjenforening for noen asyl­søkere når det utløper i mars.

Merkel har gått med på å senke de ambisiøse utslippsmålene for karbondioksid med 40 prosent av utslippene i 1990 innen 2020. Målet er nå utsatt utover på 20-tallet, mens målet om 55 prosent innen 2030 står fast, ifølge Reuters.

Partene er enige om å heve andelen av fornybar energi til 65 prosent i 2030, fra i dag vel tretti prosent. Ifølge dagens planer var målet 45–55 prosent innen 2025.

SPD ser ut til å vakle i EU-spørsmålet. Under valget stilte partiet seg bak forslagene til Frankrikes president Emmanuel Macron, om felles budsjettbehandling, egen finansminister og eget parlament for eurosonen, ikke ulikt forslagene som Schulz framsatte sammen med EUs øvrige fire presidenter da han ledet EU-parlamentet.

Dette har siden kommet i veien for SPDs valgkrav om helseforsikring, pensjoner og arbeidsmarkedet. EU har dermed glidd i bakgrunnen, men få tviler på at Schulz vil tilbake på EU-sporet når han eventuelt blir visekansler, selv om SPDs finanspolitiske talsperson, Johannes Kahrs, leder for høyrefløyen Seeheimer Kreis, betoner at det er nødvendig med konsensus i EU i slike spørsmål.

Motstanden mot Macrons ideer om eurokonsensus er utbredt i CDU og CSU, fordi det truer Berlins hegemoni, utøvd av finansminister Wolfgang Schäuble.

peterm@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk