Lørdag 13. januar 2018
Tørste: Den nye forfatterforeningen Norske forfattere krever å få midler fra bibliotekvederlaget, enten direkte gjennom et nytt fond, eller ved et sugerør inn i Norsk forfatter- og oversetterfond. Bibliotekvederlaget er blant de viktigste støtteordningene for norsk litteratur. I 2017 utgjorde det 109 millioner kroner som ble fordelt på 16 ulike fond. Norsk forfatter- og oversetterfond fikk da drøyt 53 millioner kroner. Illustrasjon: Henrik A. Haanes
• Ny forfatterforening tørster etter midler fra bibliotekvederlaget • Kulturministeren er positiv til foreningen
Vil ha et sugerør i potten
Jan Ove Ekeberg
Mette Møller
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.

bøker

Før jul kom nyheten om at en ny forfatterforening er på trappene. Forfatterne Jan Ove Ekeberg, Helle Stensbak og Eystein Hanssen har tatt initiativ til å danne en åpen og inkluderende fagforening med navnet Norske forfattere.

I dag er det stiftelsesmøte for den nye foreningen på Litteraturhuset i Oslo. Når formålsparagraf og vedtekter er på plass, varsler Jan Ove Ekeberg at de vil kaste seg inn i kampen om de statlige støtteordningene for litteratur.

– Det er svært urimelig at Den norske Forfatterforening bestemmer over hele potten med vederlagsmidler som tilhører alle norske forfattere, sier Jan Ove Ekeberg.

Hvert år deler Kulturdepartementet ut midler fra bibliotekvederlaget. Det er en ordning som skal kompensere forfattere og andre rettighetshavere for at de stiller verkene sine til gratis disposisjon i offentlige bibliotek.

Fakta

Bibliotekvederlaget:

• Litteraturpolitisk støtteordning som ble opprettet i 1947.

• Ordningen er ment å kompensere forfattere og andre rettighetshavere for at de stiller verkene sine til gratis disposisjon i offentlige bibliotek.

• Det er Kulturdepartementet som betaler ut bibliotekvederlaget.

• I 2017 var dette vederlaget på 109,6 millioner kroner. Det fordeles på alt 16 ulike fond, hvorav Norsk forfatter- og oversetterfond er det største.

Ønsker en del av kaka

I 2017 var det samlede bibliotekvederlaget på over 109 millioner kroner, som igjen ble fordelt på i alt 16 ulike fond. Nesten halvparten av dette vederlaget, nærmere bestemt 53,6 millioner kroner, ble i fjor overført til Norsk forfatter- og oversetterfond.

Dette fondet eies av Den norske forfatterforening, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Oversetterforeningen og Dramatikerforbundet. Innad i dette fondet blir midlene så fordelt etter de respektive organisasjonenes medlemstall.

I 2017 fikk Den norske forfatterforening (DNF) over 24 millioner kroner fra fondet, men da er også vederlagsmidler fra rettighetsorganisasjonene Kopinor og Norwaco inkludert.

Det er altså denne potten Jan Ove Ekeberg i Norske forfattere ønsker seg en del av.

– Vi ønsker kontroll over midlene som rettmessig tilhører våre medlemmer og vil sette i gang den prosessen så raskt som mulig, sier Ekeberg.

Staten gir føringer

I Norge er det vedtatt at bibliotekvederlaget skal være en kulturpolitisk støtteordning. Det betyr at det også at det følger med føringer fra staten om hvordan disse pengene skal disponeres.

Dette står i kontrast til den danske «biblioteksafgiften», som er rettighetsbasert og hvor pengene går direkte til forfatterne. I fjor var det barne- og ungdomsbokforfatteren Bjarne Reuter som toppet denne lista, og han fikk utbetalt nesten 800.000 danske kroner fra myndighetene.

I Norge er det derimot slik at pengene skal stimulere til at det skapes mer litteratur.

Kulturdepartementet opplyser at vederlagsmidlene skal fordeles slik at de stimulerer skapende virksomhet og nye prosjekter, i hovedsak i form av søkbare stipender.

Og det er nettopp dette som er bakgrunnen for at Ekeberg ønsker å ha en finger med i spillet når disse midlene skal fordeles.

– Det heter jo at alle norske forfattere kan søke på stipendene som deles ut av DNF, men vi ser jo at det i praksis er Forfatterforeningens egne medlemmer som stikker av med de fleste stipendene.

Lite gis til ikke-medlemmer

I 2016 mottok 47 forfattere stipend fra Den norske forfatterforening. En telling Klassekampen har gjort, viser at bare fire av disse ikke var medlemmer av foreningen, noe som tilsvarer 8,5 prosent.

De gjeveste stipendet er arbeidsstipendet, som tildeles for en periode på ett til fem år og innebærer årlige utbetalinger på 230.000 kroner brutto.

I 2016 ble 18 forfattere belønnet med et slikt stipend, hvorav bare én – Anne Helene Guddal – ikke er medlem av Forfatterforeningen.

Men dersom Ekeberg og hans kompanjonger i Norske forfattere få tilgang på pengesekken med vederlagsmidler, må de søke om godkjennelse fra Kulturdepartementet. Ifølge loven om bibliotekvederlag må organisasjonen få status som forhandlingsberettiget, og det betyr at de må representere «en vesentlig del av norske opphavsmenn på området».

Og skal Norske forfattere få utbetalt de etterlengtede vederlagskronene, må organisasjonen inngå i noen av fondene som eksisterer i dag – eller opprette et helt nytt fond.

Denne uka hadde Ekeberg et møte med kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) for å legge fram sine planer.

Positiv kulturminister

Kulturministeren er positiv til at det kommer en ny organisasjonen på banen, og hun uttaler følgende via sin kommunikasjonsavdeling:

«Jeg er veldig opptatt av at alle har rett til å organisere seg og være medlem av den organisasjonen de selv mener ivaretar deres interesser. I så måte er mangfold positivt.»

Mette Møller er både generalsekretær i Den norske forfatterforening og daglig leder i Norsk forfatter- og oversetterfond. Hun mener den nye forfatterforeningen vil få utfordringer med å oppfylle kravet om representativitet.

– Det er også viktig å understreke at bibliotekvederlaget er et kulturpolitisk vederlag som ingen enkeltperson har krav på. Derfor er det også slik at alle søker på lik linje, uavhengig av medlemskap, sier hun.

Jan Ove Ekeberg tror derimot ikke det vil bli vanskelig å etterleve bestemmelsen om å «representere en vesentlig del av norske opphavsmenn».

– Ifølge Norsk forfattersentrum har vi omtrent 1400 aktive skjønnlitterære forfattere i Norge. Dersom vi legger til de såkalte «indieforfatterne» som selv publiserer sine egne bøker, snakker vi kanskje om mellom 1600 og 1700 aktive skjønnlitterære forfattere her i landet. Og alle er velkomne hos oss, sier Ekeberg.

Til sammenlikning oppgir Den norske forfatterforening i dag at de har om lag 650 medlemmer.

– Forsteinede strukturer

Line Elise Holmboe er stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forsker blant annet på litterære støtteordninger.

Hun mener diskusjonen om hvordan vederlagsmidlene i Bok-Norge blir fordelt, er viktig.

– Det finnes jo en del forsteinede strukturer i litteraturfeltet som har godt av å bli diskutert og oppjustert til dagens situasjon.

Samtidig er det gode grunner til at dagens organisering av vederlagsmidlene er slik der, påpeker Holmboe.

– Det blir spennende å se hva som skjer om en ny forening kommer på banen. Jeg tror eventuelt at to forfatterorganisasjoner vil stå sterkere som forhandlingspartner politisk og overfor resten av feltet om de greier å samarbeide godt, også om fordelingen av bibliotekvederlaget, sier hun.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk