Klassekampen.no
Fredag 12. januar 2018
Når venstrehånda ikke veit hva høyrehånda gjør.
IA og sjukefraværet
VARSLER DUGNAD: Minister Anniken Hauglie.

Regjeringa varsler noe de kaller en inkluderingsdugnad. Flere folk over fra trygd til arbeid. Inkluderende arbeidsliv (IA). Det handler om å få «utsatte grupper» inn i arbeidslivet. Et upresist begrep – men det dreier seg i hovedsak om folk med nedsatt funksjonsevne; ungdom uten formell kompetanse, innvandrere og flyktninger.

Jeg roper hurra – og om jeg forstår det rett, er både LO og NHO med i heiagjengen. Men det er ett viktig aspekt ved denne fornya IA-satsinga som underkommuniseres.

Det innlysende faktum er jo at om denne dugnaden lykkes, så vil sjukefraværet gå opp. Dette behøver man slett ikke være lege for å forstå. Sett at du er kroniker, for eksempel med veldig dårlig rygg – så elendig at du står i fare for å få diagnosen ufør. Som ufør blir du per definisjon en utgiftspost, og bare det. Men om noen ved hjelp av inkluderingsdugnaden får deg inn i arbeidslivet, på deltid – ja, så er du delaktig i inntektsbringende arbeid for fellesskapet.

Men du vil likevel, med nødvendighet, bli del av en annen «negativ» statistikk. Selv om forholda legges maksimalt til rette, vil en kroniker være nødt til å melde sjukefravær oftere enn en kollega som i utgangspunktet er helt frisk. En med kronisk rygglidelse kommer seg rett og slett ikke opp av senga, og da må man ringe til jobben og si det som det er: I dag er jeg sjuk.

Men vil arbeidsminister Anniken Hauglie ha dette i mente neste gang hun beklager seg over at vi «av uforståelige årsaker har verdens høyeste sykefravær»? Jeg tror ikke det. Venstrehånda veit ikke hva høyrehånda gjør. Inkluderingsdugnad og nedgang i sjukefraværet er nemlig en umulig konstruksjon, i beste fall produsert langt unna det virkelige liv.

Jeg har likevel et forslag som faktisk kan gjøre kombinasjonen mulig. Gi sekstimersdagen i gave til folk i fysisk tunge yrker. Det vil gi betydelig nedgang i sjukefraværet, og vi har praktisert noe lignende i et halvt sekel. Brannfolk, politi, militære – de kan gå av med full opptjent pensjon fem til ti år før andre arbeidstakere. Så teknisk sett byr mitt forslag ikke på problemer.

Det kan helt sikkert være nødvendig med et utvalg for å finne ut hvilke grupper som skal nyte godt av sekstimersdagen. Men i denne omgang tenker jeg for enkelhets skyld på reingjøringsbransjen, hotell- og restaurantansatte, bygnings- og anleggsarbeidere, sjukepleiere. Ikke legene – de er verken lavlønte eller til daglig plaga med tunge løft.

Ordninga vil innebære en høyst fortjent overføring fra middel- og overklassen til arbeiderklassen. Til de som sitter på Youngstorget og pønsker på hvordan de skal komme seg ut av krisa – kanskje dette kunne være noe?

De samme kontorene kunne også ha behov for å sette ned et utvalg for å lære av de som sitter med makta. Erna Solberg, Ine Eriksen Søreide, Siv Jensen, Sylvi Listhaug. Jeg er uenig med dem i det aller meste. Men de er grepa kvinnfolk som kan sine saker. Stemmesankere.

Ukas lydspor: Kendrick Lamar/SZA – «All The Stars».

arild@puls.no / www.arildronsen.no / @arildronsen

«Gi sekstimers­dagen i gave til folk i fysisk tunge yrker»

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 12.09

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk