Klassekampen.no
Fredag 12. januar 2018
KrFs papir-lærere

Lærernorm

I et innlegg i Klassekampen 10. januar hevder KrFs utdanningspolitiske talsmann Hans Fredrik Grøvan at jeg « ... har gjort det å forhindre lærernormen til en kampsak».

Det er vridning av mitt anliggende, som er lærerdekning over hele landet. Lærernormen er ett av flere vedtak som hindrer dette. I kronikk (2. januar) pekte jeg på at den lærermangel på 10.000 som vi vil få om tre-fire år, ikke er en ‘naturlig’ mangel som skyldes at det pensjoneres flere enn det rekrutteres, men en mangel som skyldes fem vedtak: Ett fra 2005 om snitt på 3,5 for å bli lærer, og fire nyere vedtak, om lærernorm, krav om 4 i matematikk, tvungen etterutdanning av lærere som allerede er sertifisert, og innføring av mastergrad for lærere.

Det er viktig å være klar over at mangelen på 10.000 ikke er en prognose, men en addisjon: dagens mangel på 4000, lærernormen medfører 3000, innføring av master ytterligere 3000.

Jeg konkluderte slik: «I denne situasjonen burde partiene sette seg ned og spørre seg selv og hverandre: Hvilke vedtak kan vi gjøre om, for å hindre den lærermangelen vi ikke ønsker, men som våre samlede vedtak vil medføre? Mitt skjønn ville være at man omgjør alle disse fem vedtakene, også det fra 2005 – gjennomsnittskarakteren fra videregående bør settes ned til 3,3 i hvert fall for utdanningene for trinn 1–7, da får man fylt alle plassene.»

Grøvan uttrykker skepsis til to av vedtakene, 4-kravet og den tvungne etterutdanningen. Vel, hvis KrF frafaller sin lærernorm, og regjeringen frafaller disse to, er vi et stykke på vei.

To ganger i sitt innlegg skriver Grøvan at normen sikrer likebehandling av alle elever. Ja, på papiret gjør den det. Men realiteten er at med lærermangel vil utkantene rammes hardest. Og normen forsterker dette:

En beregning fra Kunnskapsdepartementet, gjengitt i Dagbladet 24. november, viser at 173 kommuner risikerer å ikke sitte igjen med én eneste ny lærer som følge av lærernormen. Mens Oslo får 678 nye lærerstillinger av totalt snaue 3000, får Finnmark bare fem. I alle fylker er trenden slik at de nye lærerstillingene vil gå til bykommunene. Et eksempel: I Troms vil det i følge beregningene bli opprettet 68 nye stillinger. 50 av disse er i Tromsø, 10 i Harstad, det gir 8 til fylkets øvrige 22 kommuner, i snitt 0,3 per kommune.

Men det er sekundæreffekten som betyr mest: Mange av de nye stillingene vil bli besatt av lærere som benytter anledningen til å sikre seg stilling i mer sentrale strøk. Nasjonalt: Oslo vil tiltrekke seg mange. Regionalt, med Troms som eksempel: Noen av lærerne i de 22 kommunene vil søke og få noen av de 60 nye stillingene i Tromsø og Harstad. Tilsvarende vil skje innen Tromsø: lærere vil søke seg fra distrikts-skoler til sentrum-skoler. Når så skjer, vil andelen ufaglærte lærere i de verst stilte kommunene og skolene kunne nå 50 prosent.

k.o.jordell@iped.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 12.09

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk