Fredag 12. januar 2018
ANBEFALER TILTAK: Kjønnsperspektiver er bare integrert i 3 av 25 obligatoriske fag ved Juridisk fakultet i Oslo, viser rapporten fra historiker Trine Rogg Korsvik og medforfatter Guro Bøe Linnet.
Jusstudenter trenger ikke å lære om vold mot kvinner, sexkjøp eller stereotype holdninger i voldtektssaker:
Pensum uten kvinnerett
Undersak

« Mindre presis

Rapporten «Juss og kjønn» fikk mye oppmerksomhet i fjor da det ble kjent at den trakk fram seksuell trakassering som et problem ved Juridisk fakultet i Oslo.

I en artikkel basert på rapporten, som ble publisert i Tidsskrift for kjønnsforskning i januar i fjor, skrev Korsvik at enkelte yngre kvinner skal ha sluttet ved fakultetet som følge av seksuell trakassering. Selve rapporten ble tilbakeholdt i over et år fordi den ikke tilfredsstilte personvernhensyn. Nå er en del av informasjonen fjernet, og flere av formuleringene endret.

I artikkelen fra i fjor sto det om «hendelser der særlig yngre kvinner i midlertidige stillinger har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, først og fremst fra eldre mannlige professorer». I selve rapporten er henvisningen til eldre, mannlige professorer fjernet. Det er også tallfestinger av hvor mange mannlige og kvinnelige forelesere som inkluderte kjønnsperspektiver i undervisningen.

– Jeg ble bedt om å fjerne mange i og for seg trivielle opplysninger. Rapporten er blitt mindre presis enn opprinnelig, sier Korsvik.

Det er Likestillingsutvalget ved fakultetet som har gått gjennom rapporten sammen med forfatteren.

– Det avgjørende for meg er at Trine var med på å forme teksten og å endelig godkjenne den. Da kan jeg ikke gå inn på diskusjoner om den ene eller andre formuleringen. Rapporten er nå innenfor rammen av det forskningsetiske regelverk, sier dekan Michalsen.

– Er det ikke relevant å vite at kvinner i større grad enn menn ivaretar kjønnsperspektiver?

– Det kommer an på sammenhengen opplysningen sto i og om det var identifiserbart hvem som gjorde hva. I så fall ville det vært i strid med forskningsetiske regler.

Guro Bøe Linnet
Dag Michalsen
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.

akademia

Den såkalte Hemsedal-saken fra 2016 vakte enorm harme. Tre menn ble først dømt i tingretten for gruppevoldtekt av en 18-åring, så frikjent i lagmannsretten, og saken utløste demonstrasjoner og mye debatt om juryordningen.

Mens fagdommerne mente at den fornærmede ble voldtatt, stemte juryen for frifinnelse.

Dette brennbare temaet trenger ikke studentene ved landets største jussutdanning å lære om. Den nye rapporten «Juss og kjønn», som ble publisert rett før jul, slår fast at kjønnsperspektiver nesten er fraværende på masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Stereotype holdninger i voldtektssaker og problematisering av juryordningen ved seksuallovbrudd er blant flere temaer som ikke dukker opp på pensum.

– I et fag som strafferett burde det være en selvfølge å integrere kjønnsperspektiver siden det er store kjønnsforskjeller når det gjelder kriminelle handlinger. Men hvorvidt kjønnsperspektiver integreres i undervisningen er veldig opp til den enkelte lærer, sier historiker Trine Rogg Korsvik, en av de to forfatterne bak «Juss og kjønn».

Fakta

«Juss og kjønn»:

• Rapport om kjønnsbalanse og integrering av kjønnsperspektiver på masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

• Rapporten var klar 18. desember i fjor, etter å ha blitt holdt tilbake et år fordi den stred med forskningsetiske prinsipper.

• Forfatterne Trine Rogg Korsvik og Guro Bøe Linnet har intervjuet 48 ansatte ved Juridisk fakultet og gjennomgått 23 lærebøker som er obligatorisk pensum.

• Et hovedfunn er at kravet om kjønnsperspektiver er integrert i 3 av 25 obligatoriske fag.

Lærer ikke om sexkjøp

Rapporten ble bestilt av Det juridiske fakultet i 2014 for å kartlegge kjønnsbalansen blant fast vitenskapelig ansatte og integrering av kjønnsperspektiver på studiet. Allerede i 2003 vedtok fakultetsstyret at kjønnsperspektiver skulle integreres i alle obligatoriske fag i retts­vitenskap. Det innebærer blant annet at studiet skal belyse hvordan rettsregler virker ulikt for menn og kvinner. Den nye rapporten fastslår at vedtaket ikke er fulgt opp. Kjønnsperspektiver er bare integrert i 3 av 25 obligatoriske fag, skriver forfatterne. Temaer som kjøp av sex og mishandling i nære relasjoner, som i størst grad rammer kvinner, står ikke på pensum. Forfatterne foreslår også å gjøre diskriminerings- og likestillingsrett til et obligatorisk fag.

– I det obligatoriske pensum tar forretningsjuss mye plass, mens kvinnerett og diskrimineringsrett er valgfag, påpeker Korsvik.

Medforfatter Guro Bøe Linnet mener at det er viktig at studentene blir bevisst på at tilsynelatende kjønnsnøytrale lover og regler kan ha ulik virkning for kvinner og menn.

– Når det gjelder pensjonsinntjening, vet vi for eksempel at kvinner i mye større grad jobber deltid, og da vil reglene i realiteten kunne virke ulikt, sier Linnet, som nå er advokatfullmektig i advokatfirmaet Hammervoll Pind.

Hun påpeker at lover og regler har vært effektive virkemidler for å bedre kvinners posisjon i samfunnet.

– For eksempel har det absolutte forbudet mot graviditetsdiskriminering vært viktig. For å sørge for reell likhet, må man ha kunnskap om hvorvidt reglene virker etter sin hensikt eller har utilsiktede virkninger, sier hun.

91 prosent menn

Rapporten finner at kjønns­balansen på Juridisk fakultet er skjev på flere områder:

91 prosent av pensumlitteraturen er skrevet av menn.

Av de ansvarlige fag­lærerne på studiet er 66 prosent menn.

74 prosent av forelesningene i obligatoriske fag holdes av menn.

Dekan Dag Michalsen ved Juridisk fakultet sier at han tar rapporten på stort alvor.

– Funnene er skuffende. Vi hadde trodd at kjønnsperspektiver var mer integrert enn de er, sier han.

Michalsen forteller at fakultetet nå har instruert faglærerne om å inkludere kjønnsperspektiver i fagene sine og å tilstrebe kjønnsbalanse blant pensumforfattere. Lærerne er også pålagt å rapportere om hvordan de løser dette. I tillegg har to med­arbeidere utarbeidet en «koke­bok» for å få inn kvinne- og kjønnsperspektiver i obligatoriske fag.

Fakultetet vil også oppfordre kvinnelige medarbeidere til å skrive lærebøker.

– Vi legger til grunn at kjønnsperspektivet blir tydeligere ivaretatt når bøkene skrives av kvinnelige forfattere, sier Dag Michalsen.

– Kan ikke dekke alt

Vedtaket om å integrere kjønnsperspektiver ble fattet allerede i 2003.

– Hvorfor har det ikke skjedd noe på 15 år?

– Det å instruere har ikke vært vanlig, men situasjonen nå gjør det nok lettere. Nå har vi en rapport som empirisk viser hvordan dette ikke er blitt gjennomført, sier Michalsen.

– Mishandling i nære relasjoner og sexkjøp er blant temaene som ikke står på pensum. Hvorfor ikke?

– Det er umulig å dekke alle ting i strafferetten. Og dette er det fagmiljøene selv som må prioritere.

– Rapporten kommer med en klar oppfordring om at vold mot kvinner som samfunnsproblem bør framgå av pensum og undervisning?

– Dette må fagmiljøet selv diskutere. Men det jeg med sikkerhet kan si, er at vi har noen av de fremste professorene på feltet, sier dekanen.

Han forteller at fakultetet har utarbeidet en fullstendig liste over alle forslag i rapporten. Over sommeren vil fakultetet utarbeide en rapport om hva som er gjort til da.

mari.vollan@klassekampen.no

Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk