Klassekampen.no
Torsdag 11. januar 2018
Utvidet bevissthet: Apple-gründer Steve Jobs var blant dem som tok utgangspunkt i motkulturen og frigjøringsbevegelsene fra 1960-tallet da han startet selskapet. 8Foto: Justin Sullivan, Getty Images/AFP/NTB Scanpix
Internett skulle være et nytt frihetens rike, der man ristet av seg kapitalens makt. Hvor ble det av utopien?
Hippier i cyberspace
De nye kapitalistene har motkulturell kapital, men ideen om tankenes frigjøring forsvant et sted på veien.

Teknologihistorie

California legaliserer marihuana, samtidig som vi markerer at det er femti år siden det ikoniske året 1968. Og det lages intervjuer med «sekstiåttere» mens de ennå er i stand til å snakke sammenhengende. Nå var det nok helst i 1967 («Summer of Love») det skjedde i California, men uansett var det forskjell på sekstiåtterne i California og de i Norge. I Klassekampen ergrer en innsender seg over at avisen trekker fram Jan Bojer Vindheim som representant for sekstiåtterne. Han var jo ikke spesielt politisk, og satt vel mer i Slottsparken enn han demonstrerte i gatene? For i Norge er det ml-erne som er sekstiåtterne. Hippier som Vindheim var mer minoriteter man fant i Slottsparken og på Karlsøya. Og helst om sommeren.

Fakta:

Nettets motkultur:

• Den amerikanske teknologiskribenten Andrew Keen beskrev i «# Digital Vertigo» (2012) hvordan pc-en og internett vokste ut av 1960-tallets motkultur.

• I en ny bok, «The Internet is Not The Answer» følger Keen opp ved å vise til hvordan idealene har fislet ut i Silicon Valley. Digitale mangemilliardærer er nå blant verdens mektigste.

Hasjtåkens eple

Men i California var det annerledes. Der var det ikke så mye politikk (bortsett fra demonstrasjoner mot Vietnamkrigen), og mer kultur: en eksplosjon av kreativitet, ofte trigget av «bevissthetsutvidende» kjemikalier. Det ble etter hvert for mye av det siste, men ennå har hippiekulturen en høy status her, og ikke bare på grunn av musikken. Mer overraskende er det kanskje at noen også ser på den som en forløper for Silicon Valley.

Det kan høres rart ut at hasjrøykende hippier skulle lede til Apple, Google og andre internetteventyr, en teknologisk revolusjon som mer enn noen andre har befestet USAs og spesielt Californias lederrolle i verdensøkonomien. Og selvfølgelig ble ikke internett funnet opp i en LSD-rus. Så hva er denne påståtte sammenhengen?

Den globale landsbyen

Det er kanskje først og fremst Andrew Keen, nettgründer og teknologiskribent, som har forfektet denne historien, først i boken «#Digital Vertigo». Her beskrev Keen hvordan «motkulturens fødsel og død var intimt sammenvevd med opprinnelsen til pc-en og www.»

Mange av den nye digitale kulturens foregangsmenn og apostler kom fra det alternative miljøet: Douglas Engelbart, Stewart Brand, Kevin Kelly, Steve Jobs, Steve Wozniak og John Perry Barlow, «var selv bohemske produkter av motkulturen». De hadde med seg motkulturens avvising av hierarki og autoritet, dens framheving av frihet, åpenhet og idealet om personlig autentisitet. Og ikke minst utopien om den globale landsby: «Deres visjon var å forene alle mennesker i et globalt nettverk forent av datamaskiner.»

Særlig Steve Jobs’ Apple var i utgangspunktet preget av disse idealene. Deres valgspråk var «Think Different», og Apple-brukere så seg selv som annerledes, som revolusjonære. Mange så på internett som et nytt frihetens rike, der man skulle riste av seg kapitalens klamme makt. Kevin Kelly skrev i 1995 om internett som en «post-Fordistisk økonomisk orden».

John Perry Barlow, som skrev sangtekster for hippiebandet framfor noen, the Grateful Dead, skrev en slags uavhengighetserklæring: «Declaration of the Independence of Cyberspace», der han hadde dette å si til dagens makthavere: «Governments of the Industrial World, you weary giants of flesh and steel, I come from Cyberspace, the new home of the mind.» Og han ba dem holde seg unna.

Revolusjonære drømmer

Å skape en teknologirevolusjon krever selvfølgelig mer enn luftige visjoner. Og mange av ingeniørene og matematikerne som jobbet fram teknologien, vil nok ha seg frabedt å bli kalt «hippier».

Visjonene var likevel viktige som inspirasjon, både for dem som utviklet selve teknologien, og for dem som tok den i bruk på kreative måter. Og lenge – til slutten av 1990-tallet en gang – så det ut til at utopiene skulle bli realitet, at internett virkelig skulle bli et fristed, slik Barlow drømte om – utopien varte i hvert fall lenger enn den andre, den marxistiske, som de norske sekstiåtterne sverget til.

Men i dag er det ikke mange som fremdeles tror på den. Som Andrew Keen beskriver i sin nye bok, «The Internet is not the Answer», viser det digitale paradiset ved San Francisco-bukten seg nå fra en annen og mindre hyggelig side: Få steder er ulikhetene større enn her.

Både makten og rikdommen er konsentrert i noen få hender, som kontrollerer de store nettselskapene. Verdens rikeste menn nå – Jeff Bezos (Amazon), Bill Gates (Microsoft) og Mark Zuckerberg (Facebook) – er alle internettmilliardærer. Tilsynelatende mer sympatiske enn klassiske milliardærer, fordi de har med seg den motkulturelle bagasjen, og til og med snakker om de negative sidene ved den teknologien de selv selger. Men like fullt vanvittig rike.

Og sammen kontroller de nettet – og dermed i stadig større grad verden. De som måtte tro at USAs hegemoni er på vikende front, har ikke forstått at makten har forflyttet seg fra Washington til Silicon Valley. Presidenter kan nok fremdeles slippe bomber rundt om i verden, men det som betyr noe, er den makten nettselskapene forvalter.

Feilen internett-evangelistene gjorde, skriver Keen, var å «tro at internettets åpne, desentraliserte teknologi naturlig skulle føre til et mindre hierarkisk og et mer likeverdig samfunn.» I stedet fikk vi en «vinneren-tar-alt»-økonomi. Teknologien som mange så for seg skulle frigjøre menneskene og ikke minst deres tanker, er i blitt de nye kapitalistenes redskap: « Min generasjons beste hjerner jobber nå med å finne på måter å få folk til å klikke på reklame,» bemerker en Facebook-ingeniør til Keen.

Hippienes arv

Likevel er ikke arven fra hippiene helt borte. For det første er teknologien der, og den har revolusjonert verden. Slik sett kan man si at det var sekstisjuerne, ikke sektiåtterne, som «vant».

Men de mest kritiske analysene av hva den digitale teknologien gjør med oss, kommer ofte fra nettopp Silicon Valley, fra innsidere i dette miljøet. Google-sjef Eric Schmidt er bekymret for bokas skjebne, tidligere Facebook-sjefer innrømmer at de spilte på svakheter i den menneskelige psyken. Og det er Kunstig intelligens-forskerne selv som er mest bekymret for hva denne teknologien kan bli til. Vi vet også at noen av dem som skapte den nye teknologien, som www-oppfinneren Tim Berners-Lee og Virtual Reality-pioneren Jaron Lanier, er opptatt av å skape nye løsninger som kanskje kan bringe noe av den opprinnelige visjonen tilbake.

Men kanskje må man være sekstisjuer for å tro på dette.

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 12.03

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk