Klassekampen.no
Onsdag 10. januar 2018
Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Banker og investorer tjener fett på nordmenns uforsvarlige forbrukslån.
Julebaksmellen

Det sies at nytt år gir en ny start. Men for 600.000 av oss starter året med en økonomisk bakrus som kan bli langvarig; julefeiringa ble betalt med penger vi ikke hadde og snart dumper regninga ned i innboksen. Tallet stammer fra en undersøkelse fra inkassoselskapet Lindorff, hvor hele tolv prosent svarer at de har måttet låne penger eller maksimere kredittkortet for å finansiere julefeiringa.

For mange av oss er forbrukslån uproblematisk. Et litt slankere januarbudsjett er kanskje alt som skal til for å nulle ut julens kredittkortbruk, og man har i praksis lånt pengene gratis. Men å låne ut penger gratis er dårlig butikk. Derfor må bankene veie opp denne gratis-praksisen med svært høye renter når man ikke betaler regninga i tide. Etter 45 dager begynner renter på mellom 16 og 30 prosent å løpe. Da kan julegaven du kjøpte på kreditt fort bli dobbelt så dyr. Tall fra tidligere år viser at over 100.000 familier fortsatt betaler for fjorårets julegaver når man finner fram julepynten på nytt i desember.

Finanstilsynet er bekymret. I siste utgave av Finansielt utsyn ble veksten i forbrukslån utpekt som risikofaktor både for familiene det gjelder, og for norsk økonomi. De siste tallene viser en årsvekst på 15,3 prosent, og norske husholdninger har nå over 100 milliarder kroner i usikret forbruksgjeld. Det utgjør fortsatt en liten del av den samlede gjelden, men det er forskjell på forbruksgjeld og boliggjeld. Boliggjeld stammer fra lån som er gitt for å kjøpe en konkret bolig. Den er sikret i boligens verdi, og du kan i verste fall selge om du får problemer med å betale.

Forbrukslån derimot gis uten krav til hva man bruker pengene på, gjelden er helt usikret og bankene gjør en halvhjertet vurdering av din evne til å betale tilbake. Med skyhøye renter vokser gjelda fort, og betalingsproblemer kan ende i tvungen lønnstrekk, personlig konkurs eller offentlig gjeldsordning. At forbruksgjelda i 2016 vokste samtidig som realinntekta gikk ned, er spesielt urovekkende. I tillegg viser Norges Bank at det er lavinntektsfamilier som relativt sett har mye gjeld med høy rente. Og både andel og antall mislighold øker.

Når familier havner i økonomiske vansker på grunn av forbrukslån, får vi høre at det handler om irrasjonalitet. Folk har lyst på mer enn de har råd til, de skjønner ikke renter og er uforsiktige. Men i realiteten drives denne utviklinga fram av gjennomført rasjonelle aktører, som definitivt forstår både renter og markedsføring.

Bank Norwegian, en av de største aktørene i markedet, har oppnådd avkastning på egenkapital på imponerende 35 prosent. Til sammenligning har mer tradisjonelle banker ofte en avkastning rundt ti prosent. Det er altså en grunn til at de fleste meklerhus anbefaler aksjer i forbrukslånsbanker, for dem som har penger å investere.

Mens vi får se familier i økonomisk ruin på det sosialpornografiske TV-programmet Luksusfellen, kan aksjonærene le hele veien til banken. Et labert forsøk på å regulere bransjen endte i fjor blant annet med et forbud mot dørsalg. Regjeringen kalte det å «hindre aggressiv markedsføring for å unngå at flere får gjeldsproblemer». Det defineres altså ikke som aggressivt når de fortsatt får pushe lånene sine på gata, på flyplasser, på telefon, på internett og i postkassa. Og hvis formålet er å unngå at flere får gjeldsproblemer burde finansministeren gått videre med forslaget om et rentetak, slik at bankene ikke i prinsippet kan ta akkurat så høy rente de vil. I dag er 20 prosent akkurat like lovlig som 90 prosent.

Men det finnes en løsning. I alle fall ifølge annonsen på db.no. «Løsningen» heter refinansiering, og nytt av året i denne Dickens-aktige fortellinga er en spesialbank for nettopp det. Kraft Bank sin forretningsside er å bake forbruksgjeld og boliggjeld sammen i én pakke. Renta ligger mellom ni og tolv prosent, lavere enn forbruksrente, men mye høyere enn boligrente.

På svært kort sikt får du lavere utgifter. Men på lang sikt er det et tapsprosjekt for deg, og en gullgruve for investor Bjørn Maaseide. Han forsikret nemlig i Dagens Næringsliv om at «Vi skal ikke være en Mor Teresa-bank». Da kan alle potensielle aksjonærer puste lettet ut.

marie@roedt.no

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedhaug og Ebba Boye skriver onsdager i Klassekampen. Marie Sneve er gjesteskribent.

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 11.54

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk