Klassekampen.no
Tirsdag 9. januar 2018
SER UT AV LANDET: Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mener det ikke lenger skal stilles krav om at nyansatte skal beherske norsk. – Vi må alltid være på jakt etter de beste, sier han.
Studenter som vil bli barnehagelærere, sosionomer og sykepleiere kan få forelesere som bare snakker engelsk:
Dropper krav til norsk
Clas Jostein Claussen
Erik Dahlgren
Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener det ikke lenger bør være et krav at nyansatte skal kunne norsk. Det får ansatte ved høgskolen til å reagere.

akademia

Internasjonalisering har i flere tiår vært et honnørord innen høyere utdanning i Norge. Det er dessuten vanlig at vitenskapelige stillinger blir utlyst internasjonalt.

I et notat utferdiget av Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (Hioa), kommer det fram at det heller ikke skal stilles krav til norskspråklig kompetanse ved ansettelsestidspunktet.

«[D]et skal ikke stilles krav til norsk/skandinavisk ved ansettelsestidspunktet uten i særlige tilfeller», heter det i notatet.

I retningslinjene fra rektoren står det at også tekniske og administrative stillinger bør lyses ut internasjonalt.

– Vi bør alltid være på jakt etter de beste når vi skal ansette nye folk, og vi bør være åpne for at de beste befinner seg utenfor landets grenser, sier Rice til Klassekampen.

Fakta:

Internasjonal rekruttering:

• I et notat fra rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus kommer det fram at man ikke skal stille krav til norskkunnskaper ved ansettelser i undervisnings- og forsker­stillinger.

• Ansettelsespolitikken får skarp kritikk fra de ansatte.

• Førsteamanuensis Clas Jostein Claussen mener disse retningslinjene kan få alvorlige konsekvenser og krever at studentene blir undervist på norsk.

Velferdsstatens fotsoldater

Dette har fått flere av de ansatte høgskolen til å reagere. Clas Jostein Claussen, førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, viser til at høgskolen først og fremst utdanner studenter som skal ut i arbeidslivet.

– Vi må ikke glemme at det viktigste mandatet til Hioa er å utdanne lærere, barnehagelærere, sosionomer og sykepleiere. De må få undervisning som tar utgangspunkt i det norske språket og norske forhold, og de bør ha lærere som kjenner det samfunnet de befinner seg i.

Claussen påpeker videre at mange av studentene ved Hioa er fotsoldatene i den norske velferdsstaten.

– De yrkesmessige utdanningene fungerer også samfunnsbyggende. Lærerne og sykepleierne som blir utdannet hos oss, skal også være med på å utvikle den norske samfunnsmodellen, og det må gjøres med basis i vår egen kultur og våre egne verdier.

– Er ikke internasjonal rekruttering nødvendig for å tiltrekke seg de som er best kvalifisert?

– Jeg er ikke mot internasjonalisering som sådan, men selv om en søker kan skilte med fremragende akademiske meritter, er det ikke dermed sagt at vedkommende er den beste til å undervisere de som går på lærerstudiet eller som studerer barneverns­pedagogikk.

– Studenter kan falle av

Å sikre kvaliteten i norsk profesjonsutdanning handler ikke om antall internasjonale kapasiteter, doktorander og artikler i anerkjente tidsskrift, mener Claussen.

– Tror man det, så kjenner man heller ikke til studentenes behov. De etterlyser mer gruppeundervisning, veiledning og støtte, sier han.

Claussen påpeker også at mange av studentene ved Hioa ikke går til studiene med akademiske ambisjoner.

– Mange av dem kommer rett fra videregående, og jeg frykter at mange av dem vil falle av om de møter forelesere som presenterer høyttravende tanker på engelsk. Vi har nok ikke de studentene som rektor Curt Rice ønsker seg, sier Claussen, som også har kommet med kritikk av ansettelsespolitikken i en kronikk på Khronos nettsider.

Føler seg overkjørt

Erik Dahlgren er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Hioa. Også han er sterkt kritisk til notatet fra rektor Rice.

– Det er svært underlig at Hioa ikke skal forsvare norsk som fagspråk. Det er spesielt viktig i profesjonsutdanningene, som blant annet utdanner lærere og sykepleiere. De skal primært bruke norsk når de kommer ut i jobb, og da er det viktig at de som underviser i faget, også behersker språket til fulle.

Dahlgren er heller ikke fornøyd med prosessen rundt den nye ansettelsespolitikken.

– Vi har ikke vært kjent med at ledelsen har utarbeidet slike retningslinjer, og føler oss overkjørt. I henhold til hovedavtalen skal dette drøftes med tjenestemannsorganisasjonene, noe som betyr at ledelsen ikke har fulgt de demokratiske spillereglene.

– Må ikke være fra Norge

Rektor Curt Rice ønsker ikke å kommentere kritikken direkte, men er tydelig på at de nye retningslinjene er helt i tråd med ansettelsespolitikken i universitetssektoren.

– Det er ingenting i notatet som fraviker prinsippet om at kvalifikasjoner skal være det avgjørende ved ansettelse i vitenskapelige stillinger. Jeg ønsker også at dette skal gjelde for de tekniske og administrative stillingene.

– Hvorfor er det ikke lenger et krav at de som underviser ved Hioa, skal beherske norsk?

– Hvis en stilling av faglige årsaker krever kjennskap til norsk språk og kultur, skal det spesifiseres i utlysningsteksten. Jeg er opptatt av at våre ansatte kan norsk, men det er ikke dermed sagt at vedkommende må være fra Norge.

Internasjonale vyer

Rice tror heller ikke det vil by på problemer om lærer- og sykepleierstudentene ved Hioa skulle støte på en engelskspråklig foreleser.

– Våre studenter er like kompetente i engelsk som alle andre studenter.

Rice har heller aldri lagt skjul på at han har internasjonale vyer på vegne av institusjonen han leder.

Det vakte oppsikt da han i fjor i et intervju med Morgenbladet tok til orde for å bannlyse forskningsartikler på norsk. «Hvis man skriver på norsk, melder man seg ut», slo han fast overfor avisa.

Rice har også har også ønsket å fornye navnet på Høgskolen i Oslo. Etter alt å dømme får Hioa sin etterlengtede universitetsstatus seinere i år. I forbindelse med den akademiske oppgraderingen har Rice foreslått at institusjonen skal omdøpes til «OsloMet – Storbyuniversitetet».

– Har du, i din iver etter å gi Hioa en internasjonal profil, neglisjert institusjonens egenart som profesjonsutdanning?

– Både utdanningssektoren og arbeidslivet trenger impulser fra resten av verden. Jeg mener at vi gjør norsk arbeidsliv en tjeneste ved å legge opp til mer forsknings­basert utdanning, noe som også ligger innenfor vårt mandat som høgskole, sier han.

Rice poengterer videre at notatet bare er en iverksetting av målene og strategien ved Hioa.

– At noen nå føler at dette ikke har vært like klart, får vi ta til oss. Og vi imøtekommer selvsagt et ønske om å diskutere med tjenestemannsorganisasjonene hvordan dette notatet skal forstås og følges opp i organisasjonen, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 11.46

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk