Klassekampen.no
Tirsdag 9. januar 2018
Nok er nok: Metoo-kampanjen lignet en vill streik.
2017 viste at det er en enorm kraft i grasrotaktivisme og solidaritet.
Når vi vinner

I 2017 opplevde sosiale bevegelser store suksesser i Sverige. Det er viktig å minne om kraften i grasrotaktivisme – beslutningstakerne gjør sjelden det.

Det var som en bølge av vill streik som sveipet over det svenske arbeidsmarkedet høsten 2017. Titusenvis av varslere deltok i den allerede historiske metoo-kampanjen. De slo alarm om seksuelle overgrep og viste at problemet er omfattende og ikke isolert til noen bransjer eller til bare til arbeidsgiversiden.

Eksponeringen tvang et stort antall sjefer og underholdningsprofiler til å gå av. Kulturministeren foreslo nye sanksjoner og atferdsregler, og fagforeninger kjører nærmest en konkurranse om hvem som tar spørsmålet mest alvorlig.

Kampanjen liknet en vill streik i den forstand at det var de utsatte selv som handlet, uten representanter, og uten å be om lov. Aktivistene viste at gjeldende lover og avtaler ikke fungerer.

Parallelt med denne feministiske masseaktivismen utspilte det seg et drama på asylområdet som også engasjerte titusenvis av mennesker. Tenåringer uten foresatte som flyktet fra Afghanistan til Sverige i 2015 sto i fare for å bli utvist fordi Migrasjonsverkets lange saksbehandlingstider gjorde at de fylte 18 år før saken ble behandlet.

I løpet av de to årene de vært i Sverige, har de gått på skole, lært seg svensk og trodd at de var reddet. I løpet av sommeren og høsten organiserte de store demonstrasjoner for amnesti rundt i landet. I desember kom regjeringens svar – man foreslår fullt amnesti (men initiativet er fortsatt ikke i havn). Det er en mektig oppvisning av kraften i solidaritet og grasrotaktivisme.

Ytterligere en seier er at staten for omtrent en uke siden har skrevet om sin avtale med Systembolaget, slik at monopolet nå må foretrekke viner som er produsert med gode arbeidsvilkår. Det er resultatet av flere år med avsløringer av vilkårene i Sør-Afrika og den boikotten mot vinprodusenten Robertson Winery som ble drevet av aktivister fra fagforeninger og solidaritetsorganisasjoner.

Sist, men ikke minst var 2017 naturligvis et år preget av antirasistisk kamp. Forfattere boikottet bokmessen i Göteborg fordi ledelsen hadde invitert en høyreekstremistisk avis med koplinger til en nazistisk terrororganisasjon. Forfatterne pådro seg kulturelitens vrede, men vant likevel, avisa er ikke velkommen neste år.

De fire seierne over er gode eksempler på hvordan makthaveres beslutninger, lover og avtaler ofte påvirkes av aktivisme. Det er et faktum som ofte utfordres. De makthaverne som har blitt kritisert, har ofte klagd på at boikotter er destruktive, at varslinger går på tvers av rettssikkerheten og at opprop skader debatten.

La oss overse den sutringen i det nye året, det er en påminnelse om at alle, ikke bare et fåtall, har makten til å forandre samfunnet.

emil.boss@sac.se

Oversatt av Lars Nygaard.

«Aktivistene ­viste at gjeldende lover og avtaler ikke fungerer»

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 11.48

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk