Tirsdag 9. januar 2018
Nedover: I 2014 var syssel­settingsandelen i Norge 68,1 prosent. I 2017 var den 66,9 prosent, til tross for at arbeidsledigheten går nedover. Det bekymrer NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund
NHO-sjef Kristin Skogen Lund om velferdsordningene og sysselsettingen:
– Systemet sykeliggjør folk
Undersak

Lund mener IA-avtalen må endres

Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) utløper om ett år. Før jul oppsummerte arbeidsminister Anniken Hauglie (H) at hun ikke synes avtalen leverer bra nok – verken når det gjelder å få ned sykefraværet eller å inkludere flere i arbeidslivet.

Kristin Skogen Lund sier at NHO skal drøfte IA-avtalen på et styremøte i slutten av januar.

– Men vi er omtrent verdens friskeste og lykkeligste folk, samtidig som vi har omtrent verdensrekord i folk på helserelaterte ytelser og sykefravær. Med det bakteppet er jeg enig i at vi ikke kan fortsette som før, for vi kan ikke være bekjent av de tallene rett og slett, sier hun.

Hun peker på at sykefraværet er mye høyere i offentlig sektor enn i private bedrifter.

– Er det greit? Er det naturlig å være mye sykere fordi man jobber i en kommune? Jeg synes ikke det. Det er vanskelig for oss å akseptere at man fortsetter i samme spor om det ikke gir bedre resultater enn det har gitt. Det at vi har oppnådd våre mål i NHO-sfæren, gjør at man må se på nye virkemidler som kan ha bedre universell effekt enn IA-avtalen har hatt.

– I Sverige har man innført karensdager, det vil si at man ikke får full sykelønn for de første dagene man er borte. Er det aktuelt for NHO?

– Her har vi ikke konkludert, men karensdager kan virke mot sin hensikt. Om man har folk som er på kanten av å være arbeidsføre, som så straffes hver gang de kommer tilbake til jobb og ser at det ikke fungerer, vil det fungere som et insentiv til å holde seg helt vekke i stedet for å prøve.

Selv om hun mener at avtalen ikke er optimal nå, mener hun modellen med trepartssamarbeid er riktig framgangsmåte.

– Jeg ser gjerne at vi fortsetter å jobbe sammen, men vi må ha kraftigere lut. Det er slik med de aller fleste ting her i verden at det som fungerer best, er kompromisser der ingen får det akkurat som de vil.

UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.

NHO

– Sysselsettingsandelen faller, til tross for at vi har håndtert arbeidsledigheten i kjølvannet av oljeprisfallet relativt bra. Vi ser at det er behov for å gjøre noe annerledes, sier administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Kristin Skogen Lund til Klassekampen.

I dag åpner hun NHOs årskonferanse, der næringslivsledere og politikere møtes. Tema for årets konferanse er «Verdien av arbeid». Lund mener det trengs politisk nytenking for å snu trenden med fallende sysselsetting.

– I dag er hele systemet rigget mot at det er en helseutfordring. Siden systemet er så helsebasert, blir man insentivert til å være minst 50 prosent ufør for å komme inn i ulike ordninger. Noen opplever en slags sykeliggjøring i stedet for det motsatte, fordi systemet er innrettet slik, sier hun.

– Vi må ha et bredere spekter av ordninger som treffer bedre årsakene til utenforskap.

Fakta

NHOs årskonferanse:

• Konferansen har tema «verdien av arbeid» og foregår i Oslo Spektrum i dag.

• Blant innlederne er statsminister Erna Solberg, LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, Stami-direktør Pål Molander, økonom Kathrine Løken og hotelleier Petter Stordalen.

IA-avtalen:

• Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) ble første gang inngått i 2001.

• Avtalen har tre hovedmål: En reduksjon i sykefraværet med 20 prosent sammenlignet med 2001, å hindre frafall og øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne, og å få folk til å stå lengre i jobb.

Kompetanse avgjør

– Arbeidsledigheten er nå på vei nedover, like fullt faller sysselsettingen. Hvorfor skjer det – skvises folk ut av arbeidslivet?

– Rundt halvparten kan forklares med at vi blir eldre. Det andre er at det kommer flere unge inn i arbeidsstyrken, så noe av dette er strukturelt. Men vi ser at for mange enten faller ut av arbeidslivet eller aldri kommer ordentlig inn, og ender på ulike stønads­ordninger i stedet for aktivt arbeid.

– Hvorfor? Vil ikke medlemsbedriftene deres ha dem?

– Noen har selvfølgelig helsemessige utfordringer som gjør at det er vanskelig for dem å stå i arbeid. Men vi ser også at det handler om det vi kaller kompetanseutenforskap, ikke nødvendigvis helseutenforskap. Enten sliter man med å ha tilstrekkelig kompetanse til å møte kravene i arbeidslivet, eller så matches ikke den kompetansen man har behovet på en arbeidsplass. Man har en ny type utenforskap. Det som er viktig da er å bli flinkere til å innrette systemet så man behandler det som er problemet.

Hun understreker at dette er en systemkritikk, ikke en kritikk av den enkelte, eller av Nav.

– I folketrygdloven står kunnskap og kompetanse nevnt null ganger. Det var ikke et element da de lagde det lovverket for 50 år siden. Jeg tror Nav er minst like frustrert som det vi er.

Lær av suksess

Statsminister Erna Solberg (H) er en av innlederne under årets konferanse. Hun er for tida opptatt med regjeringsforhandlinger, der NHO håper at Venstre skal tre inn i regjeringskontorene. For å gjøre noe med den fallende sysselsettingsandelen har regjeringen varslet at de vil ha et nytt «sysselsettingsutvalg» ledet av professor Steinar Holden. Lund håper både utvalget og regjeringen drar lærdommer av eksisterende ordninger som har god effekt i å inkludere folk i arbeidslivet.

– Det vi ser gjennom en del av våre erfaringer er at når folk først får en fot innenfor arbeidslivet, har vi verdens mest lærende arbeidsliv. Veldig mange som får en fot innenfor, lykkes faktisk. Det er to eksempler på det: Det ene er lærlingordningen, det andre er Ringer i Vannet.

Ringer i Vannet er et rekrutteringsinitiativ i regi av NHO. Konseptet er at man kartlegger hva slags arbeidskraft bedriftene trenger og så klargjør kandidater for jobbene. Målet er å inkludere flere som av ulike grunner har falt utenfor arbeidslivet. Prosjektet ble lansert i 2012, og i 2017 fikk 600 jobb via ordningen.

– Vi ser at det er en metode som faktisk gir veldig gode resultater. Hvorfor kan ikke da større deler av systemet rettes inn mot samme metodikk? spør Lund.

paalh@klassekampen.no

anneh@klassekampen.no

Tirsdag 5. juni 2018
KVOTER: Fiskeriministeren vil gjøre kvotesystemet for de minste fiskebåtene mer effektivt og enkelt. Langs kysten frykter man at noen få rike vil sikre seg fiskerettighetene.
Onsdag 30. mai 2018
STRAFFA: Berre dei uorganiserte fekk arbeide vidare då Norse Production slo seg konkurs, og tre mellomleiarar tok opp att drifta i ei ny verksemd.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk