Tirsdag 9. januar 2018
Den såkalte Giske-fløyen er ikke så stor og sterk som mediene tror.
Overvurdert styrke

Trond Giske trakk seg søndag kveld som nestleder og finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet; en beslutning som også satte tonen for gårsdagens sentralstyremøte i partiet. I det sentrale miljøet på Youngstorget har man styrt mot denne løsningen siden tidlig i romjula, selv om enkelte medier fortsatt har dekket saken som om det var uklart om Giske ville gå eller ikke. I går var det viktig også for mange aviser å bruke mye plass på å fortelle at det var Jonas Gahr Støre som krevde at Giske skulle trekke seg – altså at nestlederen ikke hadde gjort det selv, slik han skrev på sin Facebook-side. Men dette er vel knapt noen gåte. Alle har sett at konklusjonen på gjennomgangen av varslingene ville ende med at Støre på vegne av sentralstyret ville konkludere med at Giske måtte gå. Det har også Giske selv forstått, og den eneste naturlige utgangen på saken var at han trakk seg. Og slik jeg ser det, er det i en slik situasjon en naturlig lederoppgave å la personen det gjelder selv trekke konklusjonen. Når pressa likevel omfavner uttalelser fra Støre om at han er «sjefen» og selv ga Giske sparken, må det hvile på en slags hjemmesnekret konspirasjonsteori om at Giske nærmest har hatt all makt i partiet, at han egenhendig har trukket i alle tråder, selv lenge etter at han ble sykmeldt. Anders Giæver skrev i VG søndag om folks hang til konspirasjonsteorier, men mediene er også selv offer for slike. En av dem synes å være at nærmest alle i Ap-toppen, med unntak av Hadia Tajik – og til nød Støre – tilhører en slags fasttømret Giske-fløy, selv lenge etter at de hadde erkjent at han måtte gå.

Trond Giske kjenner svært mange i partiet og fagbevegelsen etter så mange år i politikken. Noen har hatt et spesielt lojalitetsforhold til ham etter ungdomsår i AUF, felles EU-kamp og langvarig kameratskap i Sør-Trøndelag. Likevel er det ingen stor og brei fløy i partiet som i ett og alt har hatt Giske som sin lederskikkelse. Ap består av mange miljøer og mange lojaliteter, og man underspiller dynamikken i Giske-saken når for eksempel Dagens Næringsliv og VG så seint som 6. januar (fremdeles) framstiller partisekretær Kjersti Stenseng som en nær alliert av Giske. Det er riktig at Ap, inkludert Stenseng, opptrådte nølende og famlende da de første varslingene ble kjent. Alt var ikke strømlinjeformet, og mange var usikre på hvordan de skulle gripe det an. Samtidig er det liten tvil om at dette endret seg etter hvert. Partikontoret tok varslingene svært alvorlig og erkjente at Giske måtte gå, samtidig som de mest sentrale, først og fremst Støre og Stenseng, var ekstremt opptatt av å holde partiet mest mulig samlet. I denne situasjonen er det fullstendig urimelig å karakterisere partisekretæren som et lydig redskap for Giske, eller som en som forsøkte å holde en vernende hånd over ham.

Under presset fra mediene vokste det fram et bredt flertall i partiets sentralstyre, bestående av folk fra hele landet og sentrale tillitsvalgte i LO, om at Giske måtte gå, samtidig som varslingene skulle få konsekvenser i partiet. Dette breie partiflertallet kan på ingen måte karakteriseres som en Giske-fløy eller «Giske-leir.» Det er i stedet et flertall som først og fremst var opptatt av å redde partiet. Når Støre og Stenseng sto fram som ledere, sluttet det store flertallet i partiet opp om dem. I enhver sunn og god organisasjon kan man forvente at noe liknende vil skje. Det kan likevel se ut som enkelt ikke klarer å slå seg til ro med dette, men fremdeles jakter på en «Giske-fløy», med partisekretær Kjersti Stenseng som et fiktivt eksempel på fløyens styrke. Hennes avgang er likevel en svært usannsynlig utgang fordi det også ville stemple det store flertallet av partiets tillitsvalgte som medløpere for Trond Giske, noe de verken er eller har vært.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Tirsdag 9. januar 2018
Trond Giske trakk seg søndag kveld som nestleder og finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet; en beslutning som også satte tonen for gårsdagens sentralstyremøte i partiet. I det sentrale miljøet på Youngstorget...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk