Torsdag 4. januar 2018
Favner bredt: Dramatikerforbundets leder Monica Boracco har valgt annerledes enn Forfatterforeningen og jobber for å breie ut medlemsmassen i sitt forbund.
De siste fem årene har Dramatikerforbundet gjort systematiske endringer i medlemskriteriene:
Tar inn såpeforfattere
Undersak

– Ikke gitt at man bør åpne opp

Selv om Dramatikerforbundet og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening ikke stiller krav om litterær verdi, er det flere skribentorganisasjoner som har medlemskriterier som ligger nærmere opp til Forfatterforeningens skjønnsbaserte kriterier.

Både Norske barne- og ungdomsbokforfattere og Oversetterforeningen stiller krav om minst to verk som holder kunstnerisk mål, eller høyt faglig nivå.

– Hos oss innebærer dette at vårt faglige råd vurderer bøkene grundig opp mot originalen, sier Oversetterforeningens leder Ika Kaminka.

– Hvorfor setter dere terskelen såpass høyt at profesjonelle oversettere kan avvises?

– I kunstnerorganisasjonene er dette med kvalitet grunnfestet i historien. Noen har lempet på kravene de siste årene, men tradisjonelt har organisasjonene alltid hatt en eller annen form for kvalitetsvurdering. Grunntanken har vært at fordi man ikke har en kvalifiserende utdanning, må man ha en kvalitetsvurdering på organisasjonsnivå.

Også i andre deler av samfunnet stilles det krav til medlemmene i en fagforening, påpeker Kaminka.

– Du kan ikke melde deg inn i Legeforeningen uten å være lege, og det er ikke hvem som helst som får være med i Norske arkitekters landsforbund. Det er et poeng at foreningen skal opprettholde sin faglige styrke, og at man skal kunne være stolt over å være medlem. Men det er klart, i det øyeblikket signifikante grupper faller utenfor, må en kanskje se på dette på nytt.

– Mener du med det at Forfatterforeningen bør revurdere egne medlemskriterier?

– Det er lurt å tenke seg om, men jeg vet ikke hva konklusjonen skulle være. Det er ikke gitt at det riktige svaret er å åpne opp.

Det er rom for både Jon Fosse og Hotel Cæsar-forfattere i én og samme organisasjon, mener Dramatikerforbundets leder Monica Boracco.

Kultur

«Er virkelig kravet om at forfattere skal ha utgitt to bøker, hvorav én av dem er av litterær verdi, så veldig strengt?»

Spørsmålet ble stilt av Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik Klassekampen i går.

For med en ny forfatterforening på banen, som skal være for forfattere som i all hovedsak ikke får innpass i den etablerte Forfatterforeningen, har debatten om foreningens medlemskriterier igjen blusset opp. Før jul tok en rekke forfattere til orde for at tida nå er moden for at Forfatterforeningen tenker nytt om medlemskriterier.

Og mens Forfatterforeningens leder forsvarer at medlemskap avgjøres etter litterær verdi, har søsterorganisasjonen Dramatikerforbundet åpnet opp.

– Under hele min periode som leder de siste seks årene har jeg jobbet under overskriften «Fra laug til fagforening». Vi har blant annet gått inn i LO, og styret har jobbet med å åpne opp medlemskriteriene så mye vi kan, sier Dramatikerforbundets leder Monica Boracco.

Fakta

Forfatterforeningen:

• Før jul kom nyheten om at Jan Ove Ekeberg, Helle Stensbak og Eystein Hanssen har tatt initiativ til å stifte den nye fagforeningen Norske forfattere.

• I Klassekampen tok blant annet Toril Brekke, May Grethe Lerum og Torgrim Eggen til orde for at Den norske forfatterforeningen bør se sitt snitt til å åpne medlems­kriteriene.

• Dramatikerforbundet har de siste årene lempet på sine medlemskrav.

FAKSIMILE 3. januar side 22 23

Kommersialisert bransje

Den viktigste endringen kom for tre år siden, da bestemmelsen om at medlemmene må ha utgitt dramatikk av litterær verdi ble tatt ut av vedtektene. I stedet kreves det i dag at verkene holder «profesjonell kvalitet».

– Vi har rett og slett lempet på kravet om litterær kvalitet, for å få inn viktige grupper i bransjen som ikke ville blitt tatt inn tidligere. Manusforfatterne i Hotel Cæsar er en sånn gruppe som vi typisk har ønsket å få inn.

Boracco forteller at styret også har fremmet et forslag som innebærer å fjerne rådet som i dag siler medlemssøknader, for å gjøre organisasjonen helt åpen. Men dette forslaget ble nedstemt av medlemmene.

– Fører ikke disse endringene til en utvanning av organisasjonen?

– På ingen måte. Jeg vil heller påstå at dette grepet gjør oss sterkere. Det er ikke sånn at medlemstallet vårt plutselig er blitt fordoblet. Men som fagforening er det viktig at vi fanger opp arbeidsvilkår og kontrakter slik de ser ut i hele bransjen.

– Anbefaler du Forfatterforeningen å tenke i tilsvarende baner?

– Det skal jeg ikke kommentere. Forfatterforeningen har sin identitet, og må ta sine valg. Det må også sies at våre medlemmer gjerne jobber i film- og tv-bransjen, som er langt mer kommersialisert enn litteraturbransjen. Men det jeg kan si, er at vi hos oss ikke er blitt nedrent av ukvalifiserte folk, selv om vi har formulert oss annerledes i kriteriene. Amatører er ikke interessert i å betale tusenvis av kroner for å være med i en fagforening som ikke er for dem.

– Og det er rom for både Jon Fosse og Hotel Cæsar-forfattere i samme organisasjon?

– Ja, det mener jeg virkelig.

Andre framgangsmåter

Jan Ove Ekeberg, som er en av initiativtakerne til den nye forfatterforeningen Norske Forfattere, har fulgt endringene i Dramatikerforbundet med interesse.

– Jeg håper Den norske forfatterforeningen vil lære av Dramatikerforeningen, sier Ekeberg.

Også Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) har valgt en annen framgangsmåte enn Forfatterforeningen når de tar inn nye medlemmer. I stedet for at et faglig råd vurderer bøkenes litterære verdi, krever NFF at medlemmene har vært utgitt i et omfang som minst tilsvarer én bok. Verkene som godkjennes må også ha gjennomgått «redaksjonell kontroll», forteller NFF-leder Tore Slaatta.

– Vi stiller altså klare, formelle betingelser, og hvis du for eksempel utgir bøker på eget forlag, må du dokumentere spesielt at verket har gjennomgått en faglig og språklig kontroll. For oss er det viktig at det gjøres en faglig vurdering, ikke bare en språklig eller litterær vurdering, sier han.

NFF har 5500 medlemmer, men Slaatta er ikke bekymret for at foreningen favner for bredt med sine kriterier.

– Nei, tvert imot, de mange medlemmene er en stor styrke for oss. Vi dekker et stort litterært felt, der vi favner alt fra fagbøker i høyskolesektoren til allmenn sakprosa. Våre medlemmer representerer mange flere og mer sammensatte utgivelser enn de skjønnlitterære.

– Hva er din anbefaling til Forfatterforeningen?

– Jeg vil ikke blande meg inn i den debatten. Det er en utsøkt fornøyelse å samarbeide med Forfatterforeningen i dag, og hvordan de organiserer seg finner de best ut av uten min innblanding.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.
Tirsdag 12. juni 2018
Ark bruker nettbokhandelen sin til å profilere feelgood-satsingen Lesetid fra eierforlaget Gyldendal. Nok et tegn på at bokhandlene flytter grensene for skikk og bruk, mener bransjefolk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk