Klassekampen.no
Onsdag 3. januar 2018
8Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Vi bør få øynene opp for nye teorier om hvordan vi kan redde kloden.
Øko-systemet

Er årsaken til klimaproblemene at vi ikke har satt riktig pris på forurensning? Det kommer an på hvilken økonom du spør. Fagretningene miljø-økonomi og økologisk økonomi representerer ulike forståelser av hvordan økonomien og naturen påvirker hverandre.

Det er velkjent at tradisjonell nyklassisk teori i stor grad ignorerer naturens begrensninger. Miljø-økonomer prøver derfor å inkludere naturen i modellene gjennom å lage kunstige priser for utslipp. Utgangspunktet er at bedrifter som «bruker opp» frie naturressurser som rent vann og ren luft bør betale en pris for den forurensningen, på samme måte som de må betale for andre innsatsfaktorer i produksjonen. Utslippene er såkalte «eksternaliteter», som så må «internaliseres» i bedriftens kostnader gjennom en prismekanisme eller kjøp og salg av utslippskvoter.

Målet er å gjøre prisene mer «riktige», slik at markedsmekanismene fungerer bedre. I mange tilfeller vil dette være et nyttig rammeverk. Bilbruk både forurenser og skaper kø, og det er derfor innført høye skatter på nye biler, skatt på bensin og bomringer for å unngå kø. Noe av kostnaden enkeltpersoner påfører samfunnet ved å kjøre bil, blir dermed betalt for gjennom avgiftssystemet. Resultatet er mindre bilkjøring, mindre kø og mindre forurensning.

Selv om det finnes mange eksempler på at tradisjonell miljø-økonomi kan være nyttig, så må vi ikke la oss fange innenfor det relativt smale verdenssynet det representerer. Mange økonomer innenfor fagretningen økologisk økonomi prøver å endre vårt grunnleggende syn på hvordan økonomien fungerer.

Istedenfor å inkludere naturen i økonomiske modeller gjennom kunstige priser, plasserer man økonomien som en integrert del av biosfæren. Energien vi bruker kommer fra sola, og hvor mye varme vi sender tilbake til biosfæren, avhenger blant annet av våre utslipp. Ressursene vi bruker kommer fra naturen, og ender opp der som søppel. Produksjonsprosessen trenger stadig tilgang på materialer og energi, brennstoff mineraler og råvarer. Alle stoffene og energien som et samfunn henter ut fra naturen, går så gjennom en transformasjon, blir tatt i bruk, og ender til slutt opp som avfall.

Målet for økonomifaget blir da å forstå gjennomstrømmingen av ressurser, og sikre bærekraften i systemet som holder oss i live.

Et sentralt spørsmål er hvor mye økonomiene kan vokse. Hva er grensene for hvor mange naturressurser som kan hentes ut, transformeres og dyttes tilbake i form av avfall? Mange økologiske økonomer vil mene at økonomien må slutte å vokse kvantitativt. Spørsmålet de studerer er derfor hvordan det kan gjøres på en måte som sikrer rettferdighet, økt levestandard for verdens fattige og en bedre ikke-materiell levestandard for resten av oss. Fordeling er derfor et kjernespørsmål for miljøpolitikken.

I nyklassisk teori finnes det ingen slik absolutt grense. Naturens tålegrenser blir mer et spørsmål om hvordan kapital og teknologiske fremskritt gjør at man kan utnytte naturressursene mer effektivt. I prinsippet kan økonomien derfor vokse uendelig; begrensningen ligger i teknologien. I dette verdensbildet er det mulig å ha økonomisk vekst uten å ødelegge naturen, og flere studier viser faktisk at enkelte lands BNP vokser uten at de øker utnyttelsen av naturressursene.

Men det er fordi selve produksjonen av varer er flyttet til fattige land, slik at utnyttingen av naturen foregår der mens forbruket foregår i vesten. På tross av store teknologiske fremskritt så øker rikdommen og forbruket raskere, og jordkloden lider. Økologiske økonomer studerer derfor menneskers økologiske fotavtrykk, og internasjonale handelsstrømmer er en viktig del av den analysen.

Økonomien kan ikke vokse evig. Dersom vi fortsetter å øke vårt materielle forbruk vil vi fortsette å presse på naturens tålegrenser. Det er ikke tilstrekkelig at varene produseres mer effektivt; det må også produseres mindre. Vi må derfor skape økonomier som ikke er avhengige av vekst for at mennesker skal kunne leve gode liv. Det er fullt mulig, men det forutsetter at verdens kloke hoder – økonomer og ikke-økonomer – bruker energi på nettopp de spørsmålene. 2018 må bli året vi begynner å lytte til nye økonomiske teorier om hvordan vi kan redde kloden.

eaboye@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedhaug og Ebba Boye skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 10.29

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk