Onsdag 3. januar 2018
OPPTUR: Høyrepopulister som Nigel Farage i Storbritannia, Marine Le Pen i Frankrike og Donald Trump i USA har trolig nytt godt av finanskrisa, ifølge ny forskning. Foto: Daniel Leal-Olivas, AFP/NTB SCANPIX Foto: Nicholas Kamm, AFP/NTB SCANPIX Foto: LOIC VENANCE, AFP/NTB SCANPIX
Fosser fram i finanskriser
KRISETID: Forsker Manuel Funke har undersøkt hele historiens finanskriser. I jubileumsåret for 2008-krisa er det ingenting som tyder på at politikerne har lært noe som helst, mener han.

finanskrisa 10 år

Gråtende aksjemeklere, kø til bankene for å ta ut kontanter og et påfølgende oppgjør med grådige finansmenn. Slik ser det ut når finanskriser inntreffer. I år er det ti år siden historiens største krise av sitt slag, og selv om festen for lengst har startet igjen på børsene, har Vestens økonomi fortsatt ikke kommet seg tilbake til godt gammelt slag.

Manuel Funke er forsker ved Kiel Institute for the World Economy, og sammen med to andre forskere har han undersøkt om finanskriser ikke bare har økonomiske, men også politiske konsekvenser. Etter å ha gjennomgått valgresultater og finanskriser i 20 land fra 1919 til 2014, er svaret på det ja.

Ytre-høyre-partier øker sin oppslutning med 4 prosentpoeng fra 6 til 10 prosent oppslutning i gjennomsnitt når man sammenligner periodene fem år før og etter finanskrisene.

Parlamentene blir mer ustyrlige. Det blir flere partier, opposisjonen vokser, og det blir flere regjeringskriser.

Kanskje ikke overraskende blir det også flere streiker og gateprotester etter finans­kriser.

Venstresida vinner imidlertid ikke oppslutning i kjølvannet av slike kriser.

Fakta

Finanskriser:

• Finanskrise betegner en situasjon der finansøkonomien brått kneler eller bryter sammen i form av for eksempel børsras, bankkonkurser eller at valutaer mister sin verdi. Slike kriser har oppstått med ujevne mellomrom opp igjennom historien.

• Den største av dem alle oppsto for ti år siden. Det startet med at boligprisene i USA stagnerte i 2007 og at boliglån ble misligholdt. Høsten året etter kulminerte krisa ved at den enorme amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs. I 2008 falt verdien på selskapene på Dow Jones-indeksen med over 30 prosent, og hele den vestlige verdensøkonomien falt ned i resesjon.

Har ikke lært

Når historien ser ut til å gjenta seg såpass systematisk, skulle man kanskje tro venstre- eller sentrumspolitikere hadde lært, men det tror ikke Funke.

«Når man ser på den moderne historien, er finanskriser typisk fulgt av politisk omveltninger der høyresida utmerker seg spesielt. Dersom man ser på ytre høyres nylige suksess i Europa som et resultat av finanskrisa i 2008 og den påfølgende eurokrisa, er det lite som tyder på at moderate politikere har lært av tidligere kriser. Jeg er pessimistisk med tanke på om de vil gjøre det i framtida heller», skriver han på e-post til Klassekampen.

Videre skriver Funke at finanskriser er sjeldne og at de fleste politikere ikke får erfaring fra mer enn én. Dermed er det vanskelig å lære fra dem. Funke skriver også at det siste franske valget viser potensialet venstresida og det politiske sentrum har for å vinne fram med sine løsninger, men at det dessverre har tatt for lang tid.

Forskningen til blant andre Funke slår i hjel en utbredt myte, nemlig at finanskriser innebærer en politisk mulighet for venstresida.

«Vår forskning tilsier at venstresida alltid har hatt problemer med å vinne velgere i økonomiske nedgangstider, og spesielt gjelder dette etter finanskriser. Dette er et paradoks med tanke på at venstresida typisk går til valg på en antikapitalistisk plattform», skriver han.

Venstresidas mange feil

Funke nevner flere forklaringer som han mener forskningen finner på denne «venstresidas tragedie».

Omfordeling ses på som en luksus forbeholdt gode tider, og i dårlige tider vil folk heller beskytte det de allerede har. Venstresidas løsninger er komplekse og ideologiske, og høyresidas enkle løsninger framstår derfor mer attraktive. Liberalister og konservative har også større troverdighet på økonomisk politikk. I tillegg har den moderate venstresida i mange land adoptert nyliberalistisk politikk og står uten egne alternativer. På mange måter er det venstresidas oppgave å redusere ulikhet, og når forskjellene er høye etter finanskriser, blir det sett på som om venstresida har mislyktes.

Som en siste forklaring nevner Funke at høyrepopulister kan ha lyktes med å erstatte skillelinja mellom fattig og rik med et skille mellom innfødte og utlendinger.

«Jeg må innrømme at ingen av disse forklaringen fullt ut er tilfredsstillende på meg, og det trengs mer empirisk forskning for å finne ut av mekanismene», skriver han.

Bra for business

Finanskriser fører ofte til framgang for populistiske politikere, og de samme forskerne arbeider nå med ny forskning der de ser på økonomiske konsekvenser av at slike politikere kommer til makten. Forskerne har gått gjennom data fra 60 land siden 1900 og funnet 84 tilfeller av politiske overtakelser fra populister. De er ikke nødvendigvis fra høyresida eller ekstremister, og inkluderer statsledere Gamal Abdel Nasser, Silvio Berlusconi og Recep Erdogan.

Funke sier de har brukt litteraturens mest brukte populismedefinisjon til å skille ut populistene.

«Vi så deretter på hvordan børsverdier og økonomisk vekst var under slike ledere, også sammenlignet med den globale økonomien på samme tidspunkt. Vi fant ut at populistiske ledere gjør det overraskende bra. I gjennomsnitt vokste børsene og BNP mer enn den globale referansen, og i økende grad så med nyere ledere», skriver han.

Men slikte maktovertakelser har også negative virkninger, kommer de fram til. Fra eksemplene i det 21. århundre kommer de fram til at pressefriheten reduseres i 80 prosent av tilfellene og domstolenes uavhengighet i 60 prosent av tilfellene.

Funke skriver at de gode økonomiske resultatene kan skyldes at populistene ofte vinner makt i dårlige tider, og dermed får æren for oppsving som uansett ville kommet.

Høyrepopulistisk økonomi

Blant populistene som har gode resultater å vise til, er USAs president Donald Trump. Den viktige børsindeksen Dow Jones har økt 25 prosent under hans presidentperiode, men det er uenighet om hvorvidt dette er Trumps fortjeneste eller ikke.

På spørsmål fra Klassekampen svarer Funke at han tror høyrepopulister kan ha et og annet å komme med i den økonomiske politikken.

«Det tradisjonelle ytre høyre har ingen løsninger å komme med for å løse økonomiske problemer, og de har aldri hatt det. Høyrepopulister har imidlertid det. Viktigst er det at de har lært de siste årene.»

Men det at høyrepopulistene klarer å styre økonomien, gjør dem bare enda farligere, mener Funke.

«Den nye generasjonen av høyrepopulistiske ledere er mye bedre til å styre økonomien enn fortidens blodige diktatorer. Jeg mener dette er en skremmende utvikling ettersom de da kan bruke de gode økonomiske resultatene til å rettferdiggjøre det de ønsker», skriver han og fortsetter:

«Sammen med forlokkende retorikk og mangel på alternativer, kan det føre til at befolkningen oppfatter at utviklingen er god samtidig som friheter og demokratiet forvitrer. Etter min mening er økonomi for dem et springbrett for å begrense demokratiet.»

stiann@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.
Mandag 8. januar 2018
OPPRUSTING: I 2018 skal USA bruke nesten 40 milliarder norske kroner på å avskrekke Russland. Norge spiller en stadig større rolle i planene.
Lørdag 6. januar 2018
GODT, NYTT ÅR: Om dette blei valresultatet, ville Ap gjere det dårlegare enn det katastrofale 2001-valet. Nestleiar Hadia Tajik peikar på «krevende uker». På Jeløya er det derimot kjempestemning.
Fredag 5. januar 2018
PRESSER PÅ: Etter press fra Esa vurderer regjeringen å lage regler om at offentlige tjenester må skilles ut i egne selskap. Barne­hager og treningsanlegg kan være utsatt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk