Klassekampen.no
Tirsdag 2. januar 2018
Skolelys: I 2022 kan vi komme til å mangle cirka 10.000 lærere som følge av fem vedtak gjort siden 2005. Nå må partiene sette seg sammen og spørre seg hvilke vedtak som bør gjøres om, skriver forfatteren. Her fra en 7.-klasse på Eiksmarka skole i Bærum. Foto: Christopher Olssøn
For å hindre lærermangel må partiene inngå et forlik og plassene på lærerutdanningen fylles opp.
En løsning på lærerknipa

kronikk

Like før stortingsvalget ble det fra Arbeiderpartiet antydet at man burde søke å komme fram til et utdanningspolitisk forlik. Det er uklart for meg hva et slikt forlik skulle omfatte. Men den senere utvikling, herunder budsjettforliket mellom KrF og regjeringen, hvor KrF fikk gjennom en lærernorm, aktualiserer spørsmålet om et bredere forlik angående lærerdekning.

Til vanlig skyldes lærermangel at flere går ut i pensjon enn det antall som sertifiseres. Nå skyldes lærermangelen fem vedtak, som i sum gir en mangel på 10.000 om fire år.

Det har versert ulike anslag over lærermangelen. Den synes nå langt på vei å kunne begrenses til grunnskolens lavere trinn, der det lenge har vært slik at lærerutdanningene ikke fylles opp.

I desember forelå nye tall for grunnskolen for 2017. For grunnskolen samlet har andelen ufaglærte sunket fra 5,9 til 5,6 prosent. Det er en nedgang på fem prosent, og antallet er cirka 3800. For trinn 1–7 har utviklingen ikke vært så positiv: Andelen ufaglærte er som i fjor på 5,8 prosent, og antallet er cirka 2600.

Det er i Nord-Norge problemene er størst. Fra i forfjor til i fjor hoppet andelen ufaglærte i Nord-Norge med cirka 35 prosent – størst var forverringen i Troms. Noe slikt hopp har vi heldigvis ikke fått i år. For trinn 1–7 er utviklingen slik: I Finnmark er situasjonen litt bedre enn i fjor, antallet ufaglærte har sunket med 5,2 prosent. I Troms er det bare en liten økning på én prosent. I Nordland er utviklingen verst; fylket har gått forbi Finnmark og Troms; andelen ufaglærte i småskolen er 9,3 prosent. Fra i fjor til i år er forverringen på 6,9 prosent, det er mye når landet som helhet ligger stabilt. Forverringen over de to siste årene er i Nordland på hele 45 prosent.

Men Nord-Norge er ikke en entydig størrelse. Alta er atypisk for Finnmark; Tromsø er ikke Troms, og så videre. Hovedtallet for hele landsdelen er at på trinn 1–7 har hele 20 prosent av kommunene (17 av 87) mer enn 20 prosent ufaglærte. Sju kommuner har mer enn 30 prosent.

Utgangspunktet er altså dagens lærermangel på snaue 4000 for grunnskolen som helhet, størst på lavere trinn og i utkantene. Denne lærermangelen er en følge av et vedtak: opptakskravet som ble innført i 2005 (3,5 i snitt; 3 i norsk og matte) medførte at studieplasser ikke er blitt fylt opp gjennom tolv år.

I de kommende år vil følgende skje:

Vedtaket om 4 i matematikk for å bli lærer har så langt medført at cirka 500 plasser i lærerutdanningene ikke ble fylt opp i hvert av de to siste årene. De fleste av disse plassene har vært på utdanningene for trinn 1–7. Ifølge tall fra departementet har antallet ledige plasser i årene før 4-kravet ble innført også vært høyt, i så fall har vi gått glipp av cirka 400 x 12 år = 4800 lærere i perioden. Dermed kunne vi unngått lærermangelen på 3800 ved å justere opptakskravene fra 2005 litt – et snitt på 3,3 i stedet for 3,5. Med 4-kravet vil mangelen ikke avhjelpes.

Vedtaket om en lærernorm innebærer at det opprettes 3000 nye stillinger, som man ikke har lærere til å fylle, dermed øker lærermangelen. Siden stillingene primært opprettes i sentrale strøk, og en del lærere fra utkanter vil søke seg dit, vil lærerdekningen i utkantene forverres.

Vedtaket om mastergrad for lærere innebærer at det i 2021 ikke utdannes cirka 3000 lærere. I tillegg vil gjennomføringen synke, anslagsvis fra drøye 60 til snaue 60 prosent, som følge av at en del svake studenter ikke makter å skrive masteroppgave; de svakeste studentene er på utdanningene for trinn 1–7.

Vedtaket om den såkalte avskiltingen av lærere, kravet om at mange lærere må ta etterutdanning innen 2025, vil nok medføre at flere pensjonerer seg før de ellers ville gjort. Her foreligger det ikke tall eller anslag.

I sum vil man få en lærermangel på cirka 10.000 i 2022, som følge av fem vedtak, de fleste fra de siste årene. Hver for seg er kanskje ikke vedtakene dramatiske. Men samlet gir de dramatiske konsekvenser. Svært mange elever, særlig i Utkant-Norge, vil måtte ta til takke med ufaglærte lærere i den viktige første lese-, skrive- og regneopplæringen.

Alle de store partiene har ansvar for situasjonen: Kristin Clemet i Bondevik II, hvor også Venstre satt, innførte opptakskravene i 2005. Dette justerte heller ikke SV i regjering med Ap og Sp. Nå har altså Høyre og Frp innført 4-kravet i matte, som vel også støttes av andre. Lærernormen er ikke bare KrFs sak, den har også Ap ønsket, om enn i noe annen form. Master høres tilforlatelig ut, og har bred støtte. Avskiltingen er mer omstridt. Det har også andre enn KrF argumentert mot.

I denne situasjonen burde partiene sette seg ned og spørre seg selv og hverandre: Hvilke vedtak kan vi gjøre om, for å hindre den lærermangelen vi ikke ønsker, men som våre samlede vedtak vil medføre?

Mitt skjønn ville være at man omgjør alle disse fem vedtakene, også det fra 2005. Gjennomsnittskarakteren fra videregående bør settes ned til 3,3 – i hvert fall for utdanningene for trinn 1–7. Da får man fylt alle plassene.

k.o.jordell@iped.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 10.25

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk