Tirsdag 2. januar 2018
SPELA INN PÅ 15 DAGAR: Henrik Martin Dahlsbakken (t.h.) instruerer Benjamin Helstad på dei effektive opptaka av den premiereklare «Rett vest». Foto: Eirik Evjen
Filmskapar Henrik Martin Dahlsbakken er eit produkt av eige talent og dei regionale filmfondssatsingane:
Rett vest frå Innlandet
ONA FYR: Ingar Helge Gimle som Georg Margrethe i «Rett vest». Foto: Tour de Force
– I 2018 når eg grensa for kva eg kan oppnå med både å skriva, regissera og produsera eigne filmar, seier Henrik Martin Dahlsbakken.

film

Inkludert premieren denne veka har filmskapar Henrik Martin Dahlsbakken tre spelefilmar klare i 2018.

– Da har eg tatt ut det potensialet som finst i å laga eigenproduserte filmar for budsjett opp til fem millionar kroner, seier Dahlsbakken til Klassekampen.

Den sjølvlærte 28-åringen er eit produktivt unikum i norsk film. Fredag slepper han komedien «Rett vest» på kino. Det er hans fjerde langfilm på tre år. To til kjem før året er omme, med det betyr ikkje at filmskaparen set kvantitet framfor kvalitet.

Debuten «Å vende tilbake» vart i 2015 norsk Oscar-kandidat. Skodespelarane elskar auteuren og imponerer i roller som Dahlsbakken ofte har spesialskrive for dei.

I fjor vart Bente Børsum prisa av Filmkritikarlaget for sitt spel i thrilleren «Sensommer». I den hjartevarme landevegskomedien «Rett vest» møter vi to andre veteranar frå Dahlsbakkens filmar: Benjamin Helstad spelar den arbeidslause vikarlæraren Kasper og Ingar Helge Gimle hans nerveslitne far, transen Georg Margrethe. Saman reiser dei til Ona fyr for å heidra Kaspers døde mor med å delta i NM i quilting.

Fakta

Henrik Martin Dahlsbakken:

• Sjølvlært norsk filmskapar (f. 1989 på Hamar).

• Har skrive, regissert og produsert seks novellefilmar sidan 2010 og fire langfilmar sidan 2015.

• Driv selskapet Filmbros saman med blant andre sin bror og faste fotograf Oskar Dahlsbakken.

• Aktuell med roadmovie-komedien «Rett vest» som har kinopremiere på fredag.

Dalsbakkens metode

Overfloda av ambisiøse filmforteljingar og det halsbrekkande lanseringstempoet krev disiplin. Ein kan snakka om Dahlsbakkens metode. I tillegg til eit brennande engasjement for historiene, som han sjølv skriv og regisserer, har Dahlsbakken vilje og evne til å organisera ein filmproduksjon frå finansiering til lansering. Selskapet Filmbros, som held til i fødebyen Hamar, er bygd opp utanfor eit fåtal, dominerande, norske produksjonsmiljø.

– Eg har aldri hatt ambisjon om å bli filmprodusent, men eg har eit «gründer-gen» som gjer at eg også trivst med å få budsjett til å gå opp og finna ut av korleis ein mest effektivt kan bruka eit fåtal lanseringskroner, seier han.

Henrik Martin Dahlsbakken byrja å laga film med venene sine ute på Domkirkeodden alt i tolv-årsalderen. Sidan har fleire av jamaldringane vorte profesjonelle filmarbeidarar i Filmbros. Regissørens to år yngre bror, Oskar, er no fast filmfotograf. Sjølv har Henrik Martin Dahlsbakken lært av å systematisera praksis, i staden for å søka seg til filmskolar som den i nabobyen Lillehammer.

– Filmar vil alltid visa kor ein filmskapar står i livet, og i staden for å venta til eg blir «flink nok», lèt eg filmane veksa i lag med mine erfaringar.

Når Dahlsbakken har raffinert sitt talent som visuell forteljar gjennom eit titals filmar i novelle- og langfilmformatet, har det også vore mogleg på grunn av ein streng, sjølvutvikla produksjonsmal, som gjev fleksibilitet nok til å produsera eit breitt spekter av forteljingar innanfor eit lite budsjett, utan å gå på akkord med kvalitet. Dahlsbakken investerer si eiga løn som manusforfattar, regissør og produsent i filmane, medan skodespelarane har godtatt flat løn som ligg noko over skodespelarforbundets minstesats.

– Eg veit akkurat kva slags historier eg kan formidla innanfor dei rammene eg har, og eg er svært disiplinert på settet. «Rett vest» vart spela inn på 15 godt førebudde opptaksdagar og med eit fast team på eit titals folk bak kamera.

Regionale fond

For det store publikum var Dahlsbakken eit nytt namn, da han langfilmdebuterte med «Å vende tilbake» i 2015. Også denne filmen var eit far-son-drama. To brør legg ut på leit etter far sin, ein traumatisert Afghanistan-veteran (Ingar Helge Gimle), som forsvinn på jakttur i Rondane. Dei fleste filmane til Dahlsbakken er tatt opp i Innlandet, som både er barndomstraktene til filmskaparen og kjelda til finansiering av filmane.

– Naturen spelar ofte ei eiga rolle i filmane mine, det er eit kunstnarisk val. Samstundes hadde eg ikkje fått laga ein einaste av dei utan den lokale satsinga på regionale filmfond.

Østnorsk filmsenter og investeringsfondet Filminvest, som dekkjer Trøndelag, Hedmark og Oppland, har vore nøkkelinstitusjonar for filmane, som alle har eit budsjett på mellom tre og fem millionar kroner. Etterarbeidsselskapet til Nordisk Film, Shortcut, og den danske salsagenten Level K har også vorte viktige for realiseringa av filmane.

Utanlandslansering

Dahlsbakken har alltid tenkt utover den norske kinomarknaden, og arbeidd for å få filmane sine på utanlandske festivalar. Utanlandsavdelinga til Norsk filminstitutt har med sitt kontaktnett vore den eine, men viktige statlege støttespelaren for filmskaparen. «Rett vest» har alt vorte testa på publikum ved fleire utanlandske festivalar, før den norske kinopremieren fredag.

– Det var ei stor lette, då filmen gjekk rett heim blant publikum på CPH: PIX i København i haust.

Dei tidlegare filmane til Dahlsbakken har faktisk gjort det betre i utlandet enn heime. Skrekkfilmen «Cave» har vore ein liten suksess på heimekinomarknaden i Asia, og kortfilmen «Takk for turen» har med sin aldrande homokjærleik funne klangbotn og vunne ei rad prisar verda over.

Nye samarbeide

Dahlsbakken tenkjer langt framover og haustpremierane er alt langt på veg klare. Blant dei er lærar-elev-dramaet «En affære» med Andrea Bræin Hovig og Tarjei Sandvik Moe.

– «En affære» er nok det mest sofistikerte eg har laga til no. Eg kjem ikkje lenger kunstnarisk innanfor dei rammene eg har no.

Så har då også større produsentar fått augo opp for Dahlsbakken, og han utviklar no filmar for fleire selskap. Blant det som er i kjømda er ein julekomedie, med manus av Erlend Loe for Nordisk Film og ein varulv-musikal (!) for Miso, som blant anna har produsert tv-seriar som «Frikjent».

guri.kulaas@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk