Tirsdag 2. januar 2018
TAR TIL GATENE: Her demonstrerer studenter ved Universitetet i Teheran. Flere steder ropte folk «Ned med den islamske republikk», men statsviter Nourhan Al-Sheikh tror regimet blir sittende. FOTO: AP, NTB Scanpix
Demonstrasjonene i Iran har gått fra økonomisk uro til et opprør mot hele regimet:
Opprør mot håpløshet
Nourhan Al-Sheikh
TILLIT: Ti mennesker er drept i protestene i Iran så langt. – Mange av dem som trodde på reformistene, har mistet håpet om at systemet kan reformeres, sier statsviter Nourhan al-Sheikh.

Iran

Demonstrasjonene startet torsdag i byen Mashhad nordøst i Iran i protest mot de økonomiske forholdene i landet, og har spredt seg raskt til et titalls andre byer i landet.

Søndag ble to demonstranter drept i den sørvestlige byen Izeh, og mange er meldt såret. Lørdag ble to andre demonstranter drept i byen Dorud. Søndag var dødstallet oppe i ti. 300 demonstranter er arrestert siden torsdag.

Kravene fra demonstrantene gikk fra å dreie seg om korrupsjon og prisstigning til politiske endringer. For første gang siden den islamske revolusjonen i 1979, ble bilder av landets øverste åndelige leder Ayatollah Khameini brent og revet i stykker.

Slagord som «ned med den islamske republikken», «mens folket tigger, lever skriftlærde som guder», «Rouhani må gå» og «Iran ut av Syria», runget i gatene.

Fakta

Opprør i Iran:

• Torsdag startet demonstrasjoner i byen Mashhad. Folk krevde økonomiske endringer og en slutt på korrupsjonen i landet.

• Snart spredte demonstrasjonene seg til titalls byer i Iran, og kravene utvidet seg til å omfatte politiske krav.

• For første gang ropte folk slagord som «Ned med den islamske republikk», og «Rouhani må gå».

• Ti mennesker har hittil mistet livet i protestene, som ser ut til å være lite koordinert og uten lederskap.

• Rouhani forsøkte i en tale søndag å roe ned gemyttene.

– Vil slå hardt ned på vold

Irans president Hassan Rouhani holdt søndag en tv-overført tale. Der erkjente han folkets rett til å demonstrere, men sa samtidig at staten vil «slå hardt ned på hærverk og bruk av vold».

– Grunnloven gir iranere rett til å kritisere og protestere. Folk protesterer mot korrupsjon og manglende åpenhet, ikke bare økonomiske forhold, sa Rouhani.

Rouhanis reaksjon på protestene er foreløpig mykere enn Mahmoud Ahmedinejads var i 2009. Da protesterte millioner av iranere mot det de hevdet var valgfusk – som sikret Ahmedinejad en ny presidentperiode. Den gang ble tusenvis arrestert, og ifølge opposisjonen ble 72 mennesker drept.

Enkelte har hevdet at det var de konservative som startet protestene i Mashhad, i håp om å hindre Rouhani fra å gjennomføre flere reformer. Forrige uke opphevet Rouhani straffen mot kvinner som ikke bruker hodeplagg. Kvinnene skulle heller få «omskoleringskurs». Det liker de konservative dårlig.

Nourhan Al-Sheikh, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo, tror de konservative er smartere enn å sette i gang protester. De vet av erfaring fra den arabiske våren at ting fort kommer ut av kontroll, hevder hun.

Reformistene har skuffet

– Protestene springer ut av berettiget misnøye over økonomien og ikke minst skuffelse over at reformistene ikke gjorde noen særlig forskjell, sier Al-Sheikh.

Hun tror styresmaktene hittil har utvist selvkontroll blant annet fordi Rouhani ikke ønsker å sette regimet i et dårlig lys hos EU, som støtter atomavtalen med Iran.

– Men det kan også skyldes at han tror at en imøtekommende tale, noen sosiale og økonomiske endringer, sammen med arrestasjoner av et passe antall demonstranter, vil få demonstrasjonene til å dø ut av seg selv, sa Al Sheikh før dødstallet på ti personer var kjent.

Ny bevegelse?

Protestene i 2009 var ledet av en reformpolitisk bevegelse som millioner av mennesker støttet i håp om bedre forhold.

Trita Parsi, grunnleggeren av National Iranian American Council sier til CNN at demonstrantene ikke har støtte fra reformbevegelsen, heller ikke lederne som ledet protestene i 2009.

De kompromissløse slagordene hører sannsynligvis til en del av folket som ikke deltar i valg og som ikke har vært politisk aktive tidligere, skriver han.

Al-Sheikh hevder derimot at mange av dem som protesterer nå, sannsynligvis også deltok i 2009. Mange trodde at reformistene ville endre ting til det bedre. Et år etter at Rouhani ble valgt for sin andre presidentperiode, er ting ikke særlig bedre

– De som er ute nå, er de som har mistet håpet om at systemet kan reformeres, sier hun.

Al-Sheikh sier at regimet sitter trygt, og at landets ledelse ikke vil trekke seg om protestene kommer til et nivå der de truer regimet.

– Regimet drepte tusenvis av venstreradikale og opposisjonelle i tida etter revolusjonen i 1979. Vi må ikke tro at Rouhanis regime har endret orientering. Reformistene er bare en variant av den samme ideologien som styrer Iran.

amal.wahab@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.
Lørdag 8. september 2018
VEIVALG: Morgendagens valg er «en folkeavstemning om Sverige fortsatt skal være et anstendig demokrati», sier statsminister Stefan Löfven til ­Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk