Fredag 29. desember 2017
ANGRIPER IGJEN: IS’ selvmordsangrep mot et sjiamuslimsk kultursenter etterlater seg minst 40 drepte og titalls sårede. IS har de siste årene trappet opp selvmordsangrep mot sjiamuslimer i landet. Foto: Rahmat Gul, AP/NTB Scanpix
Flere bombeangrep mot sjiamuslimsk kultursenter og mediehuset Afghan Voice:
IS’ blodige frammarsj
TERROR: Minst 40 mennesker er drept etter flere selvmordsangrep mot sjiamuslimer i Kabul. IS har påtatt seg ansvaret for angrepet. De ønsker å gjøre krigen sekterisk.

Afghanistan

Torsdag tok en selvmordsbomber seg inn i kultursenteret Tebyan i den sjiamuslimske bydelen Qalay Nazer i Kabul, og sprengte seg selv i lufta. Da folk løp til for å hjelpe, gikk ytterligere to bomber av. Minst 40 mennesker er drept, mange av dem barn og kvinner. Titalls er såret, og tilstanden er kritisk for mange.

Talsmann for kultursenteret, Nasrat Rahimi, sier ifølge NTB at folk var samlet til en minnemarkering for den sovjetiske invasjonen av Afghanistan for 38 år siden.

Mange av dem som var til stede under debatten var studenter. Mediehuset Afghan Voice, som har bånd til sjiamuslimske grupper, ligger rett i nærheten. Sayed Abbas Hussaini, journalist i Afghan Voice, sier til Reuters at det først gikk av en bombe utenfor fellesinngangen til mediehuset og det sjiamuslimske kultursenteret. Én journalist er drept, en annen er såret.

Angrepet føyer seg i rekken av stadig flere blodige selvmordsangrep mot sjiamuslimer. IS, aksjoner har tatt av de siste månedene, i takt med at IS har tapt i Syria og Irak. Flere frykter nå at IS-soldater flykter til Afghanistan for å danne et nytt sentrum for deres «kalifat».

Fakta

Terror i Afghanistan:

• IS har påtatt seg ansvaret for terroraksjonen mot et sjiamuslimsk kultursenter og mediehuset Afghan Voice.

• Minst 40 er drept og titalls er såret.

Taliban har tatt avstand fra bombeangrepet.

IS har de siste månedene trappet opp sine selvmordsangrep, spesielt mot sjiamuslimer.

Mange frykter at IS i Afghanistan nå får nytt blod og nye rekrutter med IS-soldater som vender hjem etter IS’ nederlag i Syria og Irak.

IS-strategi

IS etablerte seg i Afghanistan i januar 2015, det de selv kalte for IS i Khorasan, et gammelt navn for Afghanistan og områdene rundt. De inntok fort blant annet Nangarhar-provinsen. Siden den gang har de mistet kontrollen over flere av områdene.

Mange analytikere hevder opprettelsen var direkte knyttet til IS i Syria og Irak. I likhet med gruppas virksomhet der, ser IS i Afghanistan på sjiamuslimer som frafalne og erklærer dem som fiender. Ifølge analytikere har IS i Afghanistan nå som mål å gjøre krigen i landet til en krig mellom sjia- og sunnimuslimer, slik IS gjorde det i Syria og Irak.

Tusenvis av IS-soldater fra Asia kan ha vendt hjem og sluttet seg til IS i Afghanistan, eller er i ferd med å gjøre det. I februar i år uttalte den amerikanske generalen John Nicholson til BBC at det var 1000–1500 IS-soldater i Afghanistan, et tall han mener ble halvert fra 3000 etter at koalisjonen gjennomførte flere angrep mot gruppa. Det er sannsynlig at IS i Afghanistan nå får nytt blod og flere tusen nye rekrutter når IS-soldater reiser hjem fra Midtøsten.

IS i Syria og Irak la, i motsetning til grupper som al-Qa’ida og Nusrafronten, ikke vekt på individuelle angrep. De erobret landområder og utøvde kontroll over stadig større territorium. I Afghanistan møter IS motstand fra Taliban, de har blitt bombet av koalisjonen og blir bekjempet av afghanske sikkerhetsstyrker. De har derfor fulgt en strategi med stadig blodigere selvmordsangrep mot sikkerhetsstyrker og sjiamuslimer, som de erklærer som fiender.

IS har i tillegg gjennomført flere angrep i Pakistan, også der mot sjiamuslimske moskeer.

Ikke Taliban

Taliban sa fort at de ikke står bak. Taliban har ikke hatt som strategi å angripe sjiamuslimer. Selv om konflikten i Afghanistan har vart i flere tiår har den så å si aldri vært sekterisk. Taliban og andre militante grupper i landet, har kriget mot amerikanske styrker, afghanske sikkerhetsstyrker og andre konkurrerende grupper. Det har aldri vært noen målrettet strategi om å angripe sjiamuslimer i landet.

Taliban hadde makten fram til 2001, da USA invaderte landet etter terrorangrepet september 2001. Målet var da å drive Taliban, og deres allierte al-Qa’ida, ut av landet. 16 år senere har Taliban fortsatt kontroll over store over store områder i landet. Sikkerhetssituasjonen er verre enn den har vært på lenge. I 2016 ble hele 6800 personer fra afghanske sikkerhetsstyrker drept. Det er tre ganger så mange som antall drepte amerikanske soldater gjennom de siste 16 årene.

amal.wahab@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
DRAMATISK: Hvis FN må kutte i tilbudet til millioner palestinske flyktninger, kan resultatet bli katastrofalt, sier FNs Christopher Gunnes.
Mandag 15. januar 2018
KORRUPT: Midtøsten-analytiker Nicholas Noe mener USA og EU finansierer et elitesystem som skaper problemene tunisiere protesterer mot.
Lørdag 13. januar 2018
KOALISJON: Uvissheten og tids­perspektivet for nyvalg i Tyskland tvinger fram en ny storkoalisjon i EU-krisenes tegn.
Fredag 12. januar 2018
PENTAGON-PLAN: Donald Trump og Pentagon utvikler ny atompolitikk. På planen står nye atomvåpen som skal bli enklere å bruke.
Torsdag 11. januar 2018
URO: Én person er drept og minst 200 arrestert i Tunisia. – Regjeringen må møte folk på halvveien før ting kommer ut av kontroll, sier fag­foreningstopp til Klassekampen.
Onsdag 10. januar 2018
MØTES: Familiegjenforening er blant sakene på dagsordenen i den nye kontakten mellom Nord- og Sør-Korea.
Tirsdag 9. januar 2018
SLIPPER IKKE INN: Israel skal stenge tilhengere av boikott ute. – Et klart tegn på at boikottkampanjen virker, sier leder av Palestinakomiteen, Kathrine Jensen.
Mandag 8. januar 2018
MØTES: I går startet de tyske sosialdemokratene og Angela Merkels kristendemokrater nye samtaler om storkoalisjon. Det er ennå mange skjær i sjøen.
Lørdag 6. januar 2018
OL-ÅND: Nord-Korea og Sør-Korea møtes tirsdag for å diskutere OL.
Fredag 5. januar 2018
PRESS UTENFRA: Irans fiender later som de er bekymret for det iranske folket for å presse fram regimeskifte, mener kritikere. USAs trusler mot atomavtalen øker usikkerheten som driver protestene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk