Torsdag 28. desember 2017
BLAR OPP: Presset øker på EU for å rydde opp i egne rekker i arbeidet mot skatteparadiser. Her fra en aksjon mot skatteunndragelse utenfor EU-kommisjonen i Brussel. FOTO: JOHN THYS, AFP/NTB scanpix
EU forbereder bekjempelse av skatteunndragelse etter vedtak i EU-parlamentet:
Bittert skatteoppgjør i EU
BRÅK: I kampen mot skatteparadiser får EU problemer med å rydde opp i egne rekker.

EU

Luxembourg, Nederland, Irland og Malta er kjente aktører innen EU når det gjelder skatteunndragelse. De fire landene har blant annet opptrådt i millioner av dokumenter i lekkasjer som i de siste årene har kastet lys over den globale infrastrukturen for skatteunndragelse.

Likevel opptrådte ingen EU-medlemsland på den svartelisten EUs ministerråd vedtok 5. desember.

Derfor gikk bølgene høyt i debatten om skatteparadiser og skatteunndragelse i Europaparlamentet i Strasbourg tidligere i desember, da parlamentet vedtok en etterlengtet rapport om dette feltet.

Fakta

EUs svarteliste:

• EU satte tidligere i desember 17 land på en ny svarteliste over skatteparadiser. Det er snakk om land som nekter å samarbeide om rettferdig skattebehandling.

• Landene er: Amerikansk Samoa, Bahrain, Barbados, Grenada, Guam, Sør-Korea, Macao, Marshalløyene, Mongolia, Namibia, Palau, Panama, Saint Lucia, Samoa, Trinidad og Tobago, Tunisia, De forente arabiske emirater.

• Dessuten kom 47 land på en såkalt «gråliste». Landene har forpliktet seg til å endre skattereglene sine og skal møte EUs krav før utgangen av enten 2018 eller 2019 for å unngå å ende på svartelista.

Kilde: EUs ministerråd

Egne rekker

– Vi kan ikke bare se utenfor EUs grenser. Vi må også se på medlemslandene.Noen medlemsland er ikke så ivrige etter å bekjempe skatteunndragelse og skatteparadiser, sa Petr Ježek fra Tsjekkia.

Sammen med den danske sosialdemokraten Jeppe Kofod er han talsperson i PANA-komiteen, som gjennom de siste 18 månedene har undersøkt skatteområdet og kommet med flere hundre anbefalinger.

Komiteen ble nedsatt etter den store lekkasjen kjent som Panama-papirene, der 11,5 millioner fortrolige dokumenter ble lekket fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama. I november kom Paradis-papirene, med 13,2 millioner dokumenter, som fikk enda flere saker fram i lyset.

De i alt 206 anbefalingene som ble stemt gjennom gikk blant annet på bedre registre, større åpenhet, en felles definisjon av skatteparadiser, et såkalt «Skatte-Europol» og bedre vilkår for varslere. Det ble også anbefalt at det ikke lenger kreves enstemmighet, men bare flertall, for å vedta grenseoverskridende skattepolitikk.

To av komiteens store kjepphester ble derimot avvist: et minimumsnivå for selskapsskatten i alle medlemsland og en tilføyelse av fire EU-land på svartelisten. Selv om de fleste var enige om at det var på tide å se på seg selv, var det ikke flertall for å sette medlemslandene på lista. Det ble uavgjort, med 327 stemmer for og 327 mot. Det manglet også to stemmer for å få igjennom forslaget om selskapsskatten.

Likevel var Jeppe Kofod fornøyd:

– Det er de mest vidtrekkende anbefalingene for å bekjempe skatteparadiser, skatteunndragelse og hvitvasking i Europa. Det vil innebære betydelige framskritt.

Bredere opinion

Hvis EU skal bekjempe både skatteunndragelse og skatteparadiser, kreves det større forståelse for det man gjør på tvers av landene for å unngå å undergrave finansieringen av de europeiske velferdsstatene, mener Bent Greve, professor ved Institut for samfund og erhverv ved Roskilde Universitet.

– Det er viktig å bli enige om å gjøre noe i fellesskap for nettopp å unngå det såkalte kappløpet mot bunnen, sier han.

Jeppe Kofod og formannen for PANA-komiteen, tyske Werner Langen, har flere ganger slått et slag for et felles minimum for selskapsskatten. Ifølge Kofod kunne det ligge på 20 prosent, slik at man unngår det kappløpet mot bunnen man ser rundt om i Europa, der land innfører spesielt lav selskapsskatt for store selskaper som Apple og Amazon.

Selv om anbefalingen ikke ble vedtatt, mener Bent Greve at det har blitt mye større lydhørhet overfor slike forslag enn for 20 år siden. Det er med andre ord et skritt i riktig retning.

– De landene som i dag bruker den strategien, vet at hvis alle land gjør det, vil de ikke lenger ha noen konkurransefordel. Og alle land taper penger og får større utfordringer med budsjettene sine, sier han og legger til at diskusjonen mellom medlemslandene må fortsette.

– Men hvis de landene som virkelig vil gjøre noe med det, for eksempel kunne arbeide med OECD og andre, kunne resultatet kanskje bli en bredere offentlig opinion, sier han.

Begrenset handlingsrom

PANA-komiteen sender anbefalingene videre til EU-kommisjonen og EUs ministerråd. Men her kreves enstemmighet, og det blir vanskelig å oppnå med så mange ulike interesser involvert, mener Niels Johannesen, førsteamanuensis ved Københavns universitet.

– Det er bra at parlamentet prøver å gjøre noe, sier han og roser rapporten for å «si ting som det er», blant annet ved å sette søkelys på medlemslandene.

– Det er vanskelig å henge ut bestemte medlemsland. Men prosjektet ville miste troverdighet hvis de ikke gjorde det, sier Johannesen, som forsker på skatteparadiser.

Bent Greve forteller at uten enighet i parlamentet kan man ikke gjøre noe. Han henviser til at skatt, med unntak av moms, er et nasjonalt anliggende.

Ministerrådet ble kritisert i skarpe vendinger da komiteen utga rapporten sin i november.

«Visse medlemsstater samt rådet og tilhørende organer har satt prinsippet om lojalt samarbeid til side», skrev komiteen med henvisning til at ministerrådet flere ganger har avvist å møte opp til høringer.

Dessuten kritiseres Malta, som har hatt formannsposten i rådet, for å være «svært lite samarbeidsvillig».

Møtte ikke opp

Det gikk da heller ikke ubemerket hen da ministerrådet ikke møtte opp i salen under debatten i forrige uke. Jeppe Kofod og Werner Langen sa det var «en skam».

Det er kjent i offentligheten hvilke land som kan karakteriseres som skattesyndere. Men det er ikke mulig for offentligheten å se hvordan de enkelte landene stritter mot gjennomføringen av nye regler. Medlemslandenes skattepolitikk diskuteres i Code of Conduct Group Business Taxation under Ministerrådet, som har eksistert siden 1998. Gruppen er lukket og alt av debatt, referater og avstemninger er dermed fortrolige.

– Det sitter noen land i rådet som lever av dette. Fordi det må være enstemmighet på området, vil de gjøre alt for å ikke endre status quo. Dette bør åpnes opp, slik at alle kan se hvilke land som blokkerer innføringen av de nødvendige reglene, sier Kofod.

I rapporten anbefales det større åpenhet i Ministerrådet, slik at man ifølge Kofod kan «navngi» de landene som motarbeider framskritt. Bent Greve er imidlertid ikke overbevist om at strategien holder vann.

– Noen vil si at man så ikke trenger å gjøre noe på EU-nivå; så lenge vi sørger for at de bestemte landene ikke gjør det mer, så vil det være nok. Og da blir det vanskelig å innføre for eksempel en felles minstebeskatning, sier han.

I konklusjonen på rapporten skriver utvalget at det fortsatt er en rekke ubesvarte spørsmål på området. Derfor foreslår de at det opprettes et permanent utvalg eller en arbeidsgruppe innen EU-parlamentet som kan videreføre arbeidet.

utenriks@klassekampen.no

© Information

Oversatt av Lars Nygaard

Onsdag 26. september 2018
BISMAK: Grasrota som brakte Jeremy Corbyn til makten i Labour, mener ledelsen nå bremser demokratiseringen av partiet.
Mandag 24. september 2018
KRISE: Theresa May møter stadig nye tilbakeslag, og mistilliten vokser hos velgerne. Likevel melder britiske aviser at hun vurderer nyvalg.
Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk