Torsdag 21. desember 2017
Peker på mangler: Lærer på Etterstad VGS Hassan Makhi, viser Klassekampen utstyr han mener mangler på skolens avdeling for Teknikk og industriell produksjon (TIP).
• Fire av ti lærebedrifter mener lærlingene ikke holder mål • Utdaterte skoleverksteder er blant årsakene, ifølge NHO
Mennesker søker maskiner
Brenner for opplæring: Elevene på TIP lærer seg å sveise, men lærerne deres skulle ønske seg flere sveiseapparater slik at elevene sjeldnere måtte vente på tur.
Sløve kniver: Lærerne Hassan Makhi og Torkil Brækkan drømmer om en ny kantpresser, og sier at knivene i platesaksa i forgrunnen begynner å bli sløve.
OPPLÆRING: Daniel Høilo er elev ved Etterstad videregående skole.
RUSTENT: Antall lærere er ikke alt, sier næringslivets største interesseorganisasjon. NHO krever 250 millioner til nye maskiner i yrkesopplæringen slik at det holdes tritt med teknologiutviklingen.

utdanning

Politikerne har blitt enige om en ny lærernorm som skal sikre mindre klasser, men når NHO arrangerer sin årskonferanse 9. januar 2018, er det ikke dette organisasjonen vil løfte fram som det viktigste for å sikre næringslivet kompetent arbeidskraft.

De mener at det må satses mer på yrkesfagene i den videregående skolen, og at maskiner kan være nesten like viktige som mennesker når skolen skal utdanne framtidas fag-arbeidere.

Ifølge NHO er utstyret og maskinene i skolen nå så dårlige at det går utover de nyutdannedes kompetanse.

– Fire av ti lærebedrifter opplever at lærlingene de mottar ikke lever opp til forventningene. Det henger sammen med at bedriftene merker at elevene ikke har fått nok tilgang til moderne maskiner og utstyr i opplæringen, og spesielt innen teknologifag er utstyret helt avgjørende for å henge med, sier Ole Erik Almlid, viseadministrerende direktør i NHO.

Fakta

Utstyr i fagopplæring:

• Ifølge en rapport bestilt av Utdanningsdirektoratet i 2016, sier fire av ti lærebedrifter at lærlingene ikke lever opp til forventningene bedriftene har til dem. Ifølge NHO skyldes dette blant annet at skolene har for dårlig utstyr.

• NHO mener det trengs en handlingsplan for å ruste opp skoleverkstedene. Den går ut på at bedriftene skal tilby tilgang til opplæring på eget produksjonsutstyr og eventuelt donere utstyr til skolene, at fylkene øremerker bevilgninger til investeringer i utstyr og materiell, samt at staten årlig tilbyr en pott på 20 millioner kroner som kan brukes til prosjekter og investeringer som kan bedre utstyrs­situasjonen i skolene.

Henger kanskje ikke med

Almid viser til en rapport analyseselskapet Ideas2evidence laget på oppdrag fra utdanningsdirektoratet i fjor. Han understreker at NHO til tross for utstyrskritikken er godt fornøyd med mye av fagopplæringen og de fleste lærlingene bedriftene tar inn. Likevel:

– Det kan ikke være sånn at utstyret man får opplæring i ikke henger med i utviklingen med tanke på det man bruker i bedriftene. Ideelt skulle det vært motsatt. Det er kanskje et flåsete eksempel, men det kan ikke være slik at en bilmekaniker blir opplært i å fikse en Volvo Amazon når det er en Tesla man skal arbeide med i arbeidslivet, sier han.

Utstyr i fagopplæring:

• Ifølge en rapport bestilt av Utdanningsdirektoratet i 2016, sier fire av ti lærebedrifter at lærlingene ikke lever opp til forventningene bedriftene har til dem. Ifølge NHO skyldes dette blant annet at skolene har for dårlig utstyr.

• NHO mener det trengs en handlingsplan for å ruste opp skoleverkstedene. Den går ut på at bedriftene skal tilby tilgang til opplæring på eget produksjonsutstyr og eventuelt donere utstyr til skolene, at fylkene øremerker bevilgninger til investeringer i utstyr og materiell, samt at staten årlig tilbyr en pott på 20 millioner kroner som kan brukes til prosjekter og investeringer som kan bedre utstyrs­situasjonen i skolene.

Vil ruste opp

Almlid i NHO mener det trengs en handlingsplan for oppgradering av utstyr, og at stat og fylkeskommune må investere. Han sier at de fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene, der arbeidslivets parter er med, bør ha en viktig rolle i å bestemme hvilket utstyr det skal satses på.

– Det må mer innsats og penger til. Vi mener det behøves 50 millioner kroner hvert år over fem år for å løfte utstyrsparken i de videregående skolene, sier Almlid.

Han tror bedre utstyr også kan øke motivasjonen til elevene og få flere til å fullføre utdanningene sine. NHOs nestkommanderende bruker store ord om betydningen av bedre kvalitet på yrkesopplæringen, og mener den er avgjørende for norsk økonomis framtid.

– Hos oss sier seks av ti bedrifter at de har et udekket kompetansebehov, og det er størst behov for ansatte med yrkesutdanninger. Vi har et stort behov for å skape arbeidsplasser framover, og da bør dette være en «no-brainer» å satse på.

Trenger utstyr

På avdeling for Teknikk og industriell produksjon (TIP) ved Etterstad videregående skole i Oslo ønsker de ansatte som Klassekampen snakker med, mer og bedre utstyr, men beskrivelsene varierer fra at det er et prekært behov for nye maskiner til at utfordringen er mer moderat.

Det første året på linja lærer elevene blant annet om forming av metaller, og læreren Hassan Makhi forteller om det han mener mangler i verkstedet. Han beklager seg over at den mekaniske kantpresseren fra 1980-tallet er ødelagt, slik at de må bruke en manuell presse som kun tar tynne plater. Knivene i platesaksa er så slitte at den lager grove kanter, og verkstedet mangler en vals. Makhi mener også at de burde hatt flere sveiseapparater slik at elevene slapp å vente på tur, og at de mangler utstyr til å sveise viktige materialer.

– Dersom noen vil sveise aluminium eller rustfritt stål, må vi bare vise dem bort fordi vårt MIG-sveiseapparat er ødelagt. Dette skulle de egentlig ha lært i VG1, men i stedet blir det utsatt, og kun de som velger VG2 Industriteknologi får lært det der, sier han.

Kollega Torkil Brækkan viser Klassekampen rundt på skolen, og han sier dårlig utstyr kan gjør at en skole havner i en dårlig sirkel.

– Elevene søker seg gjerne til skoler med godt utstyr. Med dårligere utstyr får man færre dyktige og motiverte søkere. De fullfører i mindre grad, og stykkprisfinansieringen gjør at man dermed får enda mindre penger til å investere i nye maskiner, sier han.

Alle elevene som velger TIP, følger opplegget i første klasse. Deretter kan de spesialisere seg i for eksempel lettere kjøretøy. I bilverkstedet er det særlig utstyr til å arbeide med el-biler som savnes, i tillegg avgassmåler og moderne diagnostiseringsutstyr.

Dårligere kvalitet

Trond Brekke har vært lærer på skolen siden 1993 og underviser i VG2-kurset kalt Industriteknologi. Han er hakket mindre diplomatisk enn sine kollegaer i beskrivelsen av utstyrssituasjonen på skolen, og mener til og med at manglende utstyr og maskiner kan føre til sosiale problemer på skoler.

– Vi må holde elevene virksomme, og dersom to elever må vente og se på at den tredje bruker maskinen, kjeder de seg og mister motivasjonen. Da begynner de heller å henge rundt i gangen og drive hærverk, sier han.

På VG1 deler i dag tre klasser på ett verksted, men Brekke mener at hver klasse ideelt sett skulle hatt hvert sitt.

– Vi forteller elevene at de alltid skal gjøre seg ferdige med en maskin som for eksempel produserer én del. Nå er de nødt til å ta delen ut av maskinen fordi andre skal bruke den og så sette delen inn igjen seinere. Da blir det feil og dårligere kvalitet, sier han.

Selv om det er utstyr lærerne savner, ønsker de seg også store lokaler og god avlufting.

16 år gamle Daniel Høilo begynte på linja i høst, og mener ikke at det er for lite utstyr på skolen.

– Vi må dele på dreiebenkene, men det er egentlig ikke noe stort problem fordi vi da kan samarbeide. Her på skolen er det god plass og ikke for mange elever, og lærere og miljø bety også mye, sier han.

stiann@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.
Mandag 8. januar 2018
OPPRUSTING: I 2018 skal USA bruke nesten 40 milliarder norske kroner på å avskrekke Russland. Norge spiller en stadig større rolle i planene.
Lørdag 6. januar 2018
GODT, NYTT ÅR: Om dette blei valresultatet, ville Ap gjere det dårlegare enn det katastrofale 2001-valet. Nestleiar Hadia Tajik peikar på «krevende uker». På Jeløya er det derimot kjempestemning.
Fredag 5. januar 2018
PRESSER PÅ: Etter press fra Esa vurderer regjeringen å lage regler om at offentlige tjenester må skilles ut i egne selskap. Barne­hager og treningsanlegg kan være utsatt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk