Torsdag 21. desember 2017
TRANGT: Dette er romplanen for andre etasje i det nye museet på Vestbanen. Temaet i denne etasjen er «billedkunst fra 1500-tallet til i dag». Museet tar forbehold om endringer i planene. Kilde: Nasjonalmuseet/Museumsnytt
Klemmer inn 58 rom på én etasje:
Trangt i museet
Kjetil Røed
Karin Hindsbo
«Klaustrofobisk». «Konvensjonelt og gammeldags». Nasjonalmuseets planer for det nye museet på Vest­banen får hard medfart av norske kunstkritikere.

Kunst

Om to år åpner dørene for det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo. Med 10.600 kvadratmeter og 120 visningsrom til disposisjon over to etasjer, skulle en tro at det ville bli godt om plassen når samlingene til Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet skal under samme tak.

Men de tredimensjonale tegningene som viser hvordan den store samlingsut-stillingen skal presenteres for publikum på Vestbanen, gir kunstkritikerne Kjetil Røed og Lars Elton puste­besvær.

– Det ser ekstremt klaustrofobisk ut, det må jeg bare si. Løsningen som er valgt, med mange små kabinetter i etasjen for bildekunst, minner litt om Alte Nationalgalerie i Berlin. Men dét er et museum fra 1800-tallet, sier Kjetil Røed, Aftenpostens faste kunstanmelder i en årrekke, som denne uka meldte overgang til Vårt Land.

Fakta

Nye Nasjonalmuseet:

• Det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo åpner i 2020.

• Museet får et samlet utstillingsareal på 13.000 kvadratmeter. De to nederste etasjene er viet faste utstillinger, mens tredje etasje er til midlertidige utstillinger.

• I siste utgave av Museumsnytt ble planene for samlingsutstillingen presentert for første gang for publikum.

Fra kott til kott

Lars Elton, som skriver for VG og Dagsavisen, lar seg heller ikke begeistre av måten den nye samlingsutstillingen på Vestbanen skal presenteres for publikum.

– Det framstår som et konvensjonelt museum med en gammeldags tankegang. Men med tanke på den samlingen Nasjonalmuseet har, kan det vise seg å være en riktig løsning, sier Elton.

Hele andre etasje i det nye museet er satt av til billedkunst fra 1500-tallet til i dag. Her er det blant annet lagt opp til 17 mindre visningsrom på 40 kvadratmeter hver, såkalte kabinetter.

– Dette er et vanvittig stort bygg, og jeg kan ikke forstå hvorfor de har valgt en løsning med så mange små rom. Dette fører til at opplevelsen som betrakter blir brutt opp, mens man presser seg fram til det neste lille kottet etter det andre, sier Kjetil Røed.

– Hva er fordelen med større visningsrom?

– Kunst har godt av litt armslag når den skal vises fram. Med større rom og saler er det enklere å flytte på verk, og det gir større flyt i den visuelle opplevelsen.

Også den kronologiske presentasjonen som er valgt, får motbør av de to kritikerne.

– Jeg er mest skuffet over at det fortsatt er en så sjanger­basert presentasjon, der kunstverk og design er samlet ett sted, billedkunst et annet og arkitekturen vises i små innsmett her og der, sier Lars Elton.

– De har valgt det klassiske museumsdesignet som har vært dominerende i 200 år. Det framstår som trygt, rent og pedagogisk tilrettelagt. For meg er likevel dette et blindspor, sier Kjetil Røed.

Lars Elton hadde håpet at Nasjonalmuseet ville frigjøre seg mer fra den tradisjonelle tilnærmingen for kuratering av en historisk kunstsamling.

– Den store fortellingen om hvordan kulturen utvikles i samfunnet, kommer i liten grad til syne. Det var en av de store mulighetene man fikk da man slo sammen museene. Men det har ikke skjedd i særlig grad.

– Små rom gir intimitet

Tidligere i år overtok Karin Hindsbo som direktør for Nasjonalmuseet etter Audun Eckhoff. Selv om premissene for romløsning og kuratering var lagt lenge før hun begynte ved museet, har hun ingen problemer med å forsvare løsningene.

– Jeg mener det er en styrke at vi veksler mellom romstørrelsene. At man kan gå fra den gigantiske utstillingshallen på 2400 kvadratmeter til mindre rom. I de små rommene får man fram intimiteten og kunstverkenes autentisitet, noe som kan gå tapt i større rom, sier Hindsbo.

– Noen kritikere innvender at de mange små rommene framstår klaustrofobiske?

– Jeg tror ikke det vil bli klaustrofobisk. Man må ta skalaforholdene i betraktning her. Det er jo et enorm bygg med et totalt utstillingsareal på 13.000 kvadratmeter, og det vil se annerledes ut i virkeligheten enn på en tegning.

Hindsbo mener den kronologiske presentasjonen er et godt utgangspunkt for å vise hvordan kunsten og samfunnet påvirker hverandre.

– Det er viktig for oss at vi kommer tett på kunsten, men også på våre besøkende. Det tror jeg vi gjør best ved å ha en overordnet rammefortelling, samtidig som det er en fleksibilitet i innhold og formidlingsgrep, sier Hindsbo.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Onsdag 19. september 2018
• Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan ble mandag enige om å opprette en demilitarisert sone på 15 til 25 kilometer mellom syriske styrker og Idlib-provinsen i det nordvestlige Syria. Regjerings­styrkene har nå gjenerobret to tredeler av...
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Onsdag 19. september 2018
SNUDDE: Etter «nærmere dialog med departementet» stokket forsvarssjefen om på innstillingen til ny sjef i Heimevernet. Dermed rykket Eirik Kristoffersen opp fra bunnen til toppen av lista.
Tirsdag 18. september 2018
• Mer enn hvert fjerde barn i Norge, 27 prosent, er ikke med på organiserte fritidsaktiviteter. Det er en økning på 7 prosentpoeng på fem år, viser en undersøkelse Ipsos har gjennomført på vegne av DNB, gjengitt i blant annet Vårt Land i...
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Tirsdag 18. september 2018
MEGAPROSJEKT: Equinor søker Enova om 2,5 milliarder i støtte for å elektrifisere to oljefelt med havvind. Det tilsvarer hele Enovas støttepott i fjor.
Mandag 17. september 2018
• Lørdag var det ti år siden den amerikanske banken Lehman Brothers gikk under i historiens største konkurs. Hendelsen har blitt selve symbolet på finanskrisa som rammet verden hardt i årene etter 2008. Krisa startet i de store...
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk