Onsdag 20. desember 2017
VOKSENDE KJEMPER: Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke har de siste fem årene til sammen sikret seg 19 mindre forlag. Bokcoverne i grafikken viser noen av bestselgerne forlagene dermed har fått fatt i, som «Gutta i trehuset», Gillian Flynns «Gone girl», Yuval Noah Hararis «Homo deus» og Victoria Hislops og Jan Guillous bøker, i tillegg til diettbøker som «5:2 Kokeboken».
Det blir stadig vanskeligere for småforlagene å klare seg på egen hånd, mener forleggeren i oppkjøpte Font:
Storforlag på kjøpefest
De siste fem årene har Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke sikret seg hele 19 små­forlag. Med seg på kjøpet har de fått en rekke bestselgere.

Småforlag i skvis

– Tida var rett og slett moden for å takke ja til en allianse med en større markedsaktør, sier Knut Ola Ulvestad.

Etter tolv år på egne bein som eier av småforlagene Font og Fontini, er Ulvestad og medarbeiderne på vei over i en ny tilværelse, etter at de i august i år inngikk en kjøpsavtale med Cappelen Damm. I slutten av februar flytter Font og Fontini inn i nye kontorer i det nye moderforlagets lokaler i Akersgata.

– Nå blir vi lønnsslaver – og gleder oss til det. Men vi har jo fått et anstendig oppgjør og skal fortsette å drive forlagene som selvstendige enheter, sier Ulvestad.

Oppkjøpet er bare ett av flere som har satt sitt preg på forlagsbransjen den siste tida. Og som grafikken viser, er det to store forlag som har gjort reint bord de siste fem årene: Vigmostad & Bjørke og Cappelen Damm.

Fakta

Småforlag i skvis:

• I en artikkelserie undersøker Klassekampen vilkårene for småforlagene som lever i skyggen av de store konsernene.

• De siste fem årene har Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke kjøpt opp en rekke mindre forlag.

• Til sammen har de fire største forlagskonsernene en markedsandel på rundt 80 prosent, viser bransje­statistikken for 2016.

• Cappelen Damm er det klart største norske forlaget, med en markedsandel på 29 prosent.

– Ingen aktiv strategi

Går vi tilbake til 1990- og tidlig 2000-tall, var det Aschehoug og Gyldendal som markerte seg som oppkjøpsvillige forlag. I 1992 overtok Aschehoug Oktober, og i 1996 sikret Gyldendal seg Tiden Norsk Forlag. Få år etter, i 2000, gikk de sammen om å kjøpe Universitetsforlaget, og i 2010 kjøpte de Aller forlag. Aschehoug slukte også Spektrum forlag i 2008.

Men de siste få årene er det Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke som har sanket i underskogen av norske småforlag. Til sammen har de to sikret seg 19 forlag de siste fem årene, mens Aschehoug og Gyldendal har sittet stille.

Likevel avviser både Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke at de siste årenes mange oppkjøp er et resultat av en aktiv oppkjøpsstrategi fra forlagenes side.

– Det er hyggelig å bli mistenkt for å ha en strategi, men det er nok ikke helt slik. Vi har vel snarere respondert på henvendelsene vi har fått. Når du er i feltet, legger du selvfølgelig merke til noen som gjør det godt og som du kunne tenke deg, sier forlegger Arno Vigmostad i Vigmostad & Bjørke.

Elisabeth Steen, direktør i Cappelen Damm, gir uttrykk for det samme.

– Dette er ikke et resultat av en aktiv strategi. Men vi er blitt kontaktet av forlag som har ønsket et oppkjøp, og noen av dialogene har ført til forhandlinger. Noen av disse forhandlingene igjen har ført til oppkjøp.

Vanskelig å kjøpe «teft»

– Er det en fare for at underskogen forsvinner når dere store stadig sluker de små utfordrerne, Arno Vigmostad?

– Jeg har lurt på det samme, men jeg tror ikke det er tilfelle. Vi vil hele tida ha en underskog av nye forlag som dukker opp og forlagsansatte som bryter ut og starter noe eget. Men vi merker ikke noe til dem før de kommer over støvelhøyde, sier Vigmostad.

NHH-professor Øystein Foros tror det er de store forlagenes muskler på distribusjons- og markedsførings­sida som frister småforlagene til å la seg kjøpe opp.

– Men det er tvilsomt om de store forlagene kan kjøpe opp «teften» til et lite forlag. Det er nok et betydelig innslag av tilfeldigheter om man treffer eller ikke. I tillegg er det betydelig fare for at et forlag som blir kjøpt opp, mister noe av gløden og spiriten som ligger i det å være en liten aktør som kjemper for å finne noe som skal slå til, mener Foros.

Tøffe kår for de små

Med Font og Fontini har Cappelen Damm sikret seg megasuksesser som «Gutta i trehuset» og «Amuletten», og Gillian Flynns «Gone girl». Forlagene har i dag en omsetning på 34 millioner kroner.

Mange bestselgere og et veldrevet maskineri til tross – det blir stadig vanskeligere å drive uavhengig kvalitetsforleggeri i Norge, sier Knut Ola Ulvestad.

– Det er tøffe kår for kulturjournalistikk og anmelderi, nåløyet har blitt trangere i bokhandlene, og kravene til rabatter og markedsstøtte har økt dramatisk gjennom de årene vi har drevet Font. Man må hele tida tenke nytt og annerledes for å få det til å gå rundt.

astridm@klassekampen.no

Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Tirsdag 7. august 2018
Mens Civita gjør storeslem i mediene, prøver konkurrentene å øve innflytelse på andre måter. – Ideene er viktigst, sier Manifest-leder Magnus E. Marsdal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk