Onsdag 20. desember 2017
GRANSKES OG STEMPLES: Jill Stein, De Grønnes kandidat i fjorårets amerikanske presidentvalg, har havnet i søkelyset for Kongressens Russland-gransking.Foto: Win McNamee, AFP/NTB scanpix
De grønnes presidentkandidat Jill Stein trekkes inn i USAs Russland-gransking:
Stemples som agent
Dianne Feinstein
GRANSKING: Kongressens granskere har bedt Jill Stein vitne om sine forbindelser til Russland. Sentrale demokrater bruker dette til å stemple henne som agent.

USA

«Jill Stein er russisk agent.» Repetert åtte ganger er dette ordlyden i en twittermelding som demokraten Zak Petkanas sendte ut etter at det ble kjent at Jill Stein nå blir gransket av Senatets etterretningskomité for «sammensvergelse med russerne».

Stein var De grønnes presidentkandidat i 2016. Hun fikk litt over én million stemmer, men i enkelte stater utgjorde stemmetallet hennes mer enn differansen mellom Donald Trump og Hillary Clinton.

Ifølge avisa The Hill ville Clinton vunnet over Trump både i Michigan og Wisconsin dersom Steins stemmer hadde gått til Clinton. Dette har vært en torn i øyet for sentrale demokrater.

Fakta

Kongressens Russland-gransking:

• I januar besluttet Representantenes hus å granske den påståtte kontakten mellom Russland og Donald Trump og hans medarbeidere før fjorårets presidentvalg i USA.

• I oktober ble Trumps tidligere valgkampleder Paul Manafort og hans forretningspartner Rick Gates siktet for en rekke forhold. En tidligere valgkampmedarbeider innrømmet også å ha løyet til FBI.

• 1. desember ble det kjent at Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Flynn siktes for å ha løyet overfor FBI om sin Russland-kontakt.Kilde: NTB

Kaller det mccarthyisme

«Kongressen ber om dokumenter for å se om det er en forbindelse mellom Jill Steins kampanje og Russland. Det er null bevis på at det er det. Likevel har bare forespørselen umiddelbart ført til anklager om skyld og forræderi. Men kall det for all del ikke for mccarthyisme», tvitret Glenn Greenwald, journalist og grunnlegger av nettmagasinet Intercept, som kommentar til Zak Petkanas tweet med agentbeskyldning ganger åtte.

Begrepet mccarthyisme ble tatt i bruk om tilhengere av den amerikanske senatoren Joseph McCarthys linje under den kalde krigen. McCarthy forfulgte nådeløst kommunister og personer mistenkt for å ha kommunistiske sympatier, da det rådet en sterk antikommunistisk stemning i USA.

Greenwald får motbør på Twitter fra en annen journalist, Sam Boykin, som spør om det er mccarthyisme.

Greenwald svarer:

«Nei. Men å anklage noen for å være russiske agenter uten bevis er mccarthyisme.»

Boykin fastholder at det er å trekke det for langt å kalle «tilfeldige twitterutsagn fra folk som ikke er folkevalgte» for mccarthyisme.

Zak Petkanas er rett nok ikke folkevalgt, men han er ansatt av Det demokratiske partiet for å lede «Trump War Room», en gruppe som jobber med å angripe Trump politisk. Journalisten Max Blumenthal peker i en annen tweet mot en mer sentral aktør, senator Dianne Feinstein, Demokratenes øverste representant i Senatets justiskomité.

Kritiseres for middag

«Ledet av Dianne Feinstein utnytter Demokratene Russiagate til å eliminere politiske opposisjon til venstre for dem. Insinuasjonene som spres mot Jill Stein og Det grønne partiet har alle de klassiske elementene i Mccarthyismen», skriver Blumenthal.

Anklagene mot Jill Stein tar i stor grad utgangspunkt i at hun var til stede ved en middag i Moskva i 2015, der også Trumps nå oppsagte sikkerhetsrådgiver Michael Flynn var til stede. Flynn måtte gå av i februar da det kom fram at han hadde hatt kontakt med Russlands ambassadør Sergej Kisljak i desember, uten å informere om dette.

Under middagen i 2015 ble Flynn og Stein fotografert ved samme bord som Russlands president Vladimir Putin. Stein har sagt at hun hadde minimal kontakt med dem under middagen, som var en galla til ære for det statsfinansierte russiske tv-selskapet RT.

Stein sier til Intercept at hun har vært intervjuet gjentatte ganger av RT, men at hun avslo å la RT betale noen del av utgiftene til Moskva-reisen. Hun sier også at hun ikke har mottatt noen som helst form for økonomisk hjelp eller annen hjelp verken fra RT, russiske myndigheter, Wikileaks eller Trump-kampanjen.

At Stein deltok på middagen og også hadde bedt om audiens med Putin eller den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov, begrunner hun med at De grønne søkte kontakt med «enhver mektig verdensleder vi fikk mulighet til å møte» for å ta opp tema som fred og miljø.

Stein har forsikret at hun vil bidra med alt av informasjon som Kongressens granskere ber om.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
DRAMATISK: Hvis FN må kutte i tilbudet til millioner palestinske flyktninger, kan resultatet bli katastrofalt, sier FNs Christopher Gunnes.
Mandag 15. januar 2018
KORRUPT: Midtøsten-analytiker Nicholas Noe mener USA og EU finansierer et elitesystem som skaper problemene tunisiere protesterer mot.
Lørdag 13. januar 2018
KOALISJON: Uvissheten og tids­perspektivet for nyvalg i Tyskland tvinger fram en ny storkoalisjon i EU-krisenes tegn.
Fredag 12. januar 2018
PENTAGON-PLAN: Donald Trump og Pentagon utvikler ny atompolitikk. På planen står nye atomvåpen som skal bli enklere å bruke.
Torsdag 11. januar 2018
URO: Én person er drept og minst 200 arrestert i Tunisia. – Regjeringen må møte folk på halvveien før ting kommer ut av kontroll, sier fag­foreningstopp til Klassekampen.
Onsdag 10. januar 2018
MØTES: Familiegjenforening er blant sakene på dagsordenen i den nye kontakten mellom Nord- og Sør-Korea.
Tirsdag 9. januar 2018
SLIPPER IKKE INN: Israel skal stenge tilhengere av boikott ute. – Et klart tegn på at boikottkampanjen virker, sier leder av Palestinakomiteen, Kathrine Jensen.
Mandag 8. januar 2018
MØTES: I går startet de tyske sosialdemokratene og Angela Merkels kristendemokrater nye samtaler om storkoalisjon. Det er ennå mange skjær i sjøen.
Lørdag 6. januar 2018
OL-ÅND: Nord-Korea og Sør-Korea møtes tirsdag for å diskutere OL.
Fredag 5. januar 2018
PRESS UTENFRA: Irans fiender later som de er bekymret for det iranske folket for å presse fram regimeskifte, mener kritikere. USAs trusler mot atomavtalen øker usikkerheten som driver protestene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk