Tirsdag 19. desember 2017
KAV NORSK: NRK mener at nordiske serier bør dubbes, men danske barn kan høre Pil, Selma og de andre karakterene fra den norske julekalenderen «Snøfall» på originalspråket. Foto: Lena Saugen, NRK
• Andelen dubbede tv-program for barn har økt på NRK • Professor mener dubbing svekker språkforståelse
Kritisk til barne-dubbing
Lena Kristin Ellingsen
Hildri Gulliksen
Mens norske «Snøfall» ligger ute med original tale i dansk nettspiller, sender NRK en svensk juleserie kun i dubbet versjon. – Dubbing er fordummende, mener skuespiller Lena Kristin Ellingsen.

MEDIER

– Det var en fantastisk rikdom å tre inn i Astrid Lindgrens univers som barn. Vi lærte mye om både svensk kultur og oss selv, sier skuespiller Lena Kristin Ellingsen om barndommen med Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget via allmennkringkasteren.

Men når dagens barn nå i desember skrur på NRK Super klokka halv sju, er det kav østnorsk, og ikke svensk, som møter dem i «Emblas saga». Den svenske julekalenderen, som i Sverige heter «Selmas saga», er nemlig dubbet til norsk tale. NRK oppgir at årsaken er hensynet til barna.

– Det synes jeg er et dårlig argument. Man undervurderer publikum ved å dubbe et språk som svensk, som nærmest er for en norsk dialekt å regne. Unger er tilpasningsdyktige. De har store ører, sier Ellingsen.

Skuespilleren, kjent fra dramaserien «Himmelblå», synes dubbing av nordisk tv er «fordummende og fremmedgjørende».

Fakta

Dubbing:

• Dubbing av tv-programmer som opprinnelig har svensk eller dansk tale, har skapt debatt i Norge før. Nå er det julekalenderen «Emblas saga», som vises på NRK Super med norsk dubbing, som vekker reaksjoner.

• Tidligere var dubbing av svenske og danske serier svært uvanlig på NRK. Andelen dubbede programmer har økt etter etableringen av barne­kanalen NRK Super i 2007.

NRK: På barnas premisser

Hildri Gulliksen, programredaktør i NRK Super, bekrefter at andelen dubbede serier økte kraftig med etableringen av kanalen for ti år siden, men understreker at omfanget av barneprogram generelt er mangedoblet. Mellom 2007 og 2013 sendte NRK Super i gjennomsnitt 81 timer svenske og danske serier i dubbet versjon, og 80 timer med original tale.

– Dubbing var ikke så vanlig før. Men tidene endrer seg, og vi har økt bevisstheten om å lytte til brukerne, sier Gulliksen, som opplyser at NRK jevnlig har fokusgrupper hvor program testes på barn.

– Vi ser hvor lite som skal til før de distraheres og mister interesse. Derfor er vår erfaring at vi må tilby innholdet på barnas egne premisser.

Det innebærer ifølge Gulliksen at alle seerne, også de aller yngste, skal forstå all dialog i programmet.

– Det som sies i serien, har betydning for seeropplevelsen. Får ikke seksåringen med seg dialogen, får hun ikke med seg handlingen og dermed heller ikke seriens fulle potensial.

– Må få språkstimuli

Det premisset er Øystein A. Vangsnes, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø, uenig i.

– Jeg tror vi for ofte legger til grunn et voksenperspektiv av hva en «fullverdig medieopplevelse» er for barn. Men det er ikke så viktig om barna ikke forstår hvert eneste ord.

Han viser til NRK-plakaten, hvor det heter at allmennkringkasteren «skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk».

Til dét svarer Hildri Gulliksen at NRK tar oppgaven med nordisk språk- og kulturformidling på alvor, men at «foran språklæringen kommer viktigheten av fullgode seeropplevelser for barna».

– Vi sender mye svensk og dansk uten dubbing. Men vi retter det heller mot de litt eldre barna, som kan lese tekst.

Dette mener Vangsnes er en misforstått tilnærming.

– Det er mye lettere å påvirke små barn når det kommer til språklæring og språkforståelse, sier professoren og spekulerer i om NRK har økt andelen dubbede nordiske barneprogram på grunn av at kommersielle kanaler har lagt seg på en dubbelinje.

Vangsnes mener NRK burde tilby «Emblas saga» med svensk tale i NRKs nettspiller. Men Gulliksen sier at kanalen ikke har de tekniske systemene på plass for å gjøre dette.

– Kan øke klasseforskjeller

Den norske originalversjonen av julekalenderen «Snøfall» er tilgjengelig i Danmark Radios nettspiller. Det er positivt, men ikke nok, mener Embret T. Rognerød, som er informasjonsrådgiver og redaktør i Foreningen Norden.

– Vi mener dubbing i lengden vil kunne forsterke klasseforskjeller. Hvem får tilgang på kunnskaper om nordisk kultur, litteratur og musikk? Vi synes det er bedre å gi folk muligheten til å velge original tale enn kun å sende de dubbede versjonene, men problemet er at det da blir opp til foreldrene å velge. Vi ønsker at alle skal få tilgang til nordisk kultur og språk på lik linje, sier Rognerød.

yngvildt@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.
Lørdag 8. september 2018
Tre nye bøker om kjønn og makt – ett intervju. Helene Uri, Anne Bitsch og Hedda Lingaas Fossum ser både håp og tusen år gamle strukturer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk