Tirsdag 19. desember 2017
KAV NORSK: NRK mener at nordiske serier bør dubbes, men danske barn kan høre Pil, Selma og de andre karakterene fra den norske julekalenderen «Snøfall» på originalspråket. Foto: Lena Saugen, NRK
• Andelen dubbede tv-program for barn har økt på NRK • Professor mener dubbing svekker språkforståelse
Kritisk til barne-dubbing
Lena Kristin Ellingsen
Hildri Gulliksen
Mens norske «Snøfall» ligger ute med original tale i dansk nettspiller, sender NRK en svensk juleserie kun i dubbet versjon. – Dubbing er fordummende, mener skuespiller Lena Kristin Ellingsen.

MEDIER

– Det var en fantastisk rikdom å tre inn i Astrid Lindgrens univers som barn. Vi lærte mye om både svensk kultur og oss selv, sier skuespiller Lena Kristin Ellingsen om barndommen med Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget via allmennkringkasteren.

Men når dagens barn nå i desember skrur på NRK Super klokka halv sju, er det kav østnorsk, og ikke svensk, som møter dem i «Emblas saga». Den svenske julekalenderen, som i Sverige heter «Selmas saga», er nemlig dubbet til norsk tale. NRK oppgir at årsaken er hensynet til barna.

– Det synes jeg er et dårlig argument. Man undervurderer publikum ved å dubbe et språk som svensk, som nærmest er for en norsk dialekt å regne. Unger er tilpasningsdyktige. De har store ører, sier Ellingsen.

Skuespilleren, kjent fra dramaserien «Himmelblå», synes dubbing av nordisk tv er «fordummende og fremmedgjørende».

Fakta

Dubbing:

• Dubbing av tv-programmer som opprinnelig har svensk eller dansk tale, har skapt debatt i Norge før. Nå er det julekalenderen «Emblas saga», som vises på NRK Super med norsk dubbing, som vekker reaksjoner.

• Tidligere var dubbing av svenske og danske serier svært uvanlig på NRK. Andelen dubbede programmer har økt etter etableringen av barne­kanalen NRK Super i 2007.

NRK: På barnas premisser

Hildri Gulliksen, programredaktør i NRK Super, bekrefter at andelen dubbede serier økte kraftig med etableringen av kanalen for ti år siden, men understreker at omfanget av barneprogram generelt er mangedoblet. Mellom 2007 og 2013 sendte NRK Super i gjennomsnitt 81 timer svenske og danske serier i dubbet versjon, og 80 timer med original tale.

– Dubbing var ikke så vanlig før. Men tidene endrer seg, og vi har økt bevisstheten om å lytte til brukerne, sier Gulliksen, som opplyser at NRK jevnlig har fokusgrupper hvor program testes på barn.

– Vi ser hvor lite som skal til før de distraheres og mister interesse. Derfor er vår erfaring at vi må tilby innholdet på barnas egne premisser.

Det innebærer ifølge Gulliksen at alle seerne, også de aller yngste, skal forstå all dialog i programmet.

– Det som sies i serien, har betydning for seeropplevelsen. Får ikke seksåringen med seg dialogen, får hun ikke med seg handlingen og dermed heller ikke seriens fulle potensial.

– Må få språkstimuli

Det premisset er Øystein A. Vangsnes, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø, uenig i.

– Jeg tror vi for ofte legger til grunn et voksenperspektiv av hva en «fullverdig medieopplevelse» er for barn. Men det er ikke så viktig om barna ikke forstår hvert eneste ord.

Han viser til NRK-plakaten, hvor det heter at allmennkringkasteren «skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk».

Til dét svarer Hildri Gulliksen at NRK tar oppgaven med nordisk språk- og kulturformidling på alvor, men at «foran språklæringen kommer viktigheten av fullgode seeropplevelser for barna».

– Vi sender mye svensk og dansk uten dubbing. Men vi retter det heller mot de litt eldre barna, som kan lese tekst.

Dette mener Vangsnes er en misforstått tilnærming.

– Det er mye lettere å påvirke små barn når det kommer til språklæring og språkforståelse, sier professoren og spekulerer i om NRK har økt andelen dubbede nordiske barneprogram på grunn av at kommersielle kanaler har lagt seg på en dubbelinje.

Vangsnes mener NRK burde tilby «Emblas saga» med svensk tale i NRKs nettspiller. Men Gulliksen sier at kanalen ikke har de tekniske systemene på plass for å gjøre dette.

– Kan øke klasseforskjeller

Den norske originalversjonen av julekalenderen «Snøfall» er tilgjengelig i Danmark Radios nettspiller. Det er positivt, men ikke nok, mener Embret T. Rognerød, som er informasjonsrådgiver og redaktør i Foreningen Norden.

– Vi mener dubbing i lengden vil kunne forsterke klasseforskjeller. Hvem får tilgang på kunnskaper om nordisk kultur, litteratur og musikk? Vi synes det er bedre å gi folk muligheten til å velge original tale enn kun å sende de dubbede versjonene, men problemet er at det da blir opp til foreldrene å velge. Vi ønsker at alle skal få tilgang til nordisk kultur og språk på lik linje, sier Rognerød.

yngvildt@klassekampen.no

Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.
Tirsdag 12. juni 2018
Ark bruker nettbokhandelen sin til å profilere feelgood-satsingen Lesetid fra eierforlaget Gyldendal. Nok et tegn på at bokhandlene flytter grensene for skikk og bruk, mener bransjefolk.
Mandag 11. juni 2018
Tv-seriene får lengre og lengre episoder. Det risikerer å spenne bein for serienes suksess.
Lørdag 9. juni 2018
Folk er villige til å betale 125 kroner for å se ferske filmer på nett, viser Nettkinos første tester. Men de store kinokjedene nekter å bli med.
Fredag 8. juni 2018
Sendingene til Radio Latin-Amerika blir forstyrret av kanaler fra Sverige. Men staten vil ikke gjøre noe med det.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk