Mandag 18. desember 2017
Står utenfor: Frid Ingulstad, en av landets mestselgende forfattere, syns det er urimelig at hun står utenfor Den norske Forfatterforeningen. Foto: Linda Bournane Engelberth
Flere forfattere utfordrer Forfatter­foreningens medlemskriterier:
Krever lik innflytelse
Torgrim Eggen
Toril Brekke
En ny sammenslutning kan tvinge Forfatterforeningen til å tenke nytt om medlemskap, mener storselgende forfattere Klasse­kampen har snakket med. – Jeg kommer nok til å bli medlem, sier Frid Ingulstad.

Bøker

Med jevne mellomrom blusser den opp igjen, den betente debatten mellom Den norske Forfatterforening og forfattere som har fått avslag fra foreningens litterære råd – og som dermed må klare seg uten medlemskap i noen fagforening.

I slutten av forrige uke kom nyheten som igjen setter debatten om medlemskapskriterier i nytt gir. Fredag meldte Aftenposten at den alternative forfatterforeningen Norske forfattere snart vil se dagens lys.

Til tross for flere tiår med debatt er dette første gang en ny forening er blitt forsøkt stiftet. Flere Klassekampen har snakket med sier den nye foreningen bør plassere en ny medlemsdiskusjon høyt oppe på agendaen igjen i Den norske Forfatterforening.

Fakta

Ny forfatterforening:

• Jan Ove Ekeberg, Helle Stensbak og Eystein Hanssen har tatt initiativ til å stifte den nye fagforeningen Norske Forfattere.

• Initiativet ble lansert i form av et opprop i Aftenposten fredag. Så langt har over 50 forfatterkollegaer sluttet seg til.

• I motsetning til Den norske Forfatterforening (DnF) skal den nye foreningen ikke ha bestemte opptakskrav.

Én fin og én dårlig forening

En av dem som melder sin interesse for Norske forfattere er Frid Ingulstad, en av landets mestselgende forfattere.

– Det er klart jeg er interessert i å melde meg inn i den nye foreningen, sier hun.

– Men jeg er også litt betenkt. Det kan lett bli slik at vi står med den fine foreningen og den dårlige foreningen. Det er en del som må tenkes grundig gjennom.

Med opplag enkelte år på så mye som én million bøker, har Ingulstad i en årrekke bidratt til solide inntekter til bransjen og sitt forlag Cappelen Damm.

Likevel står hun altså utenfor forfatterforeningen. Ingulstad legger ikke skjul på at en oppmyking av medlemskapskriteriene i Forfatterforeningen står høyere på ønskelista enn en ny forening.

– Det er et lite sår som har vært med meg hele veien etter at jeg fikk avslag. Selv om det har gått bra for bøkene mine, føles det urimelig at jeg er blitt holdt utenfor. Det blir så veldig skjønnsmessig, det at et lite utvalg menneskers mening om bøkene mine skal avgjøre om jeg har tilgang til fagforeningen eller ikke, sier Ingulstad.

Avslaget av Ingulstads søknad om medlemskap i Den norske Forfatterforening var gjenstand for en stor, nasjonal debatt i 2006.

Også Jørgen Jæger, som er blant landets mestselgende krimforfattere, regner med at han kommer til å bli medlem av den nye foreningen.

– Jeg overveier det, absolutt. Jeg synes det er et positivt trekk fra initiativtakerne. Vi som er krimforfattere får som regel avslag på våre søknader til Forfatterforeningen, og selv har jeg ikke engang prøvd å søke. Jeg har så mange kolleger som har fått avslag. Det er et stort problem, for det betyr at vi ikke får være med på beslutningsprosesser og forhandlinger.

Men det ville vært langt mer ønskelig om alle forfatterne var medlem av samme forening, mener Jæger.

– Forfatterforeningen bør gå i seg selv og se at det finnes andre forfattere der ute som også kan være en god ballast for foreningen.

Krever stipendmakt

Jan Ove Ekeberg, som har gitt ut historiske spenningsromaner på Gyldendal, er blant initiativtakerne til foreningen Norske forfattere. Han søkte om medlemskap i Den norske forfatterforeningen i 2012, men fikk avslag.

Likevel kom ideen til en ny forening opp først for to uker siden.

– Da jeg fikk avslaget tenkte jeg pokker heller, jeg klarer meg bra alene. Men i etterkant har jeg kjent på at det er synd å ikke få anledning til å være med å påvirke i den pågående utviklingen.

Ekeberg sier et mål med den nye foreningen er å oppnå lik innflytelse som Den norske Forfatterforening.

Det betyr at de trolig vil utfordre Forfatterforeningen i forhandlingsretten om normalkontrakter med Forleggerforeningen. Foreningen vil også kreve å være representert i stipendkomiteene, sier Ekeberg.

– Få dem inn

May Grethe Lerum, som skriver i seriesjangeren og som også er blant våre mestselgende forfattere, har liten tro på at foreningen vil greie å oppnå likeverdig status med Forfatterforeningen. Derfor kommer hun heller ikke til å melde seg inn.

– Det er ikke realistisk at det blir likeverd mellom foreningene. Men det er grunn til å håpe at det tvinger Forfatterforeningen til nytenkning. Kanskje dette kan bli den siste lille dråpen som rister Forfatterforeningen ut av laugstanken sin.

Toril Brekke, som var formann i Forfatterforeningen mellom 1987 og 1991, synes det er fullt forståelig at en sammenslutning av forfattere som står utenfor Forfatterforeningen organiserer seg. I sin tid som formann prøvde hun å åpne opp foreningen, men forslaget ble nedstemt på årsmøtet.

– Alle som skriver bør ha muligheten til å være en forening. Det jeg nå håper er at Forfatterforeningen kjenner sin besøkelsestid og åpner for å slippe til nye medlemmer, sier Brekke.

Torgrim Eggen tilhører også et mindretall i foreningen som har ivret for en endring av opptakskravene.

– Kanskje er det dette som skal til for at det tenkes nytt om medlemskap i foreningen. Om to foreninger skal leve side om side kan det fort bli en ganske uheldig og uoversiktlig situasjon. Nei, få dem inn, sier Eggen.

Uheldig med splid

Norge er et av få land som opererer med strenge, litterære kriterier og søknadsplikt for å bli tatt opp i forfatterforeningen. I andre forfatterforeninger i Europa og Canada slippes alle forfattere inn i foreningene.

Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik sier debatten om medlemskriteriene pågår jevnlig og kontinuerlig både i styret og blant foreningens medlemmer.

– Er det ikke uheldig for DnF om det eksisterer to foreninger side om side?

– Det er bra at forfattere organiserer seg. Men hvis disse foreningene skaper splid mellom forfattere er det svært uheldig, og ekstra uheldig nå når vi opplever så sterkt press på dagens ordninger og at politikken ovenfra dessverre synes å forsøke å svekke foreningene og undergrave kunstnerdemokratiet. Å svekke kunstnernes fagforeninger er å svekke det kollektive arbeidet som gjøres for at alle kunstnere skal ha bedre kår. Det må vi for all del unngå.

astridm@klassekampen.no

Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk