Lørdag 16. desember 2017
Reiseklar: Sigrid Undset i 1928, iført en kåpe hun kjøpte i forbindelse med en reise til Stockholm, der hun skulle motta Nobelprisen i litteratur. Foto: Alvilde Torp, Nasjonalbiblioteket/Wikicommons
Overskridende
Ny vår: Sigrid Undset sprenger alle grenser. Nå vekker forfatterskapet hennes ny interesse.

Anmeldelse

Vi ser en fornyet interesse for Sigrid Undsets forfatterskap: I begynnelsen av 2017 sammenlignet kulturjournalisten Ruth Graham henne på et amerikansk nettsted med bestselgerforfatteren Elena Ferrante. Den Nationale Scene øver inn en musikalversjon av «Kristin Lavransdatter» med premiere i februar 2018. Og nå, rett før jul, kommer Kristin Brandtsegg Johansens velskrevne lille bok om forfatteren og hennes verden: «Jeg har levd i dette landet i tusen år. En sommer med Sigrid Undset».

Tittelen gjengir en uttalelse fra 1944 som er typisk for Undset, og som uttrykker hvilken betydning den dyptloddende kunnskapen om norsk historie hadde for hennes nasjonalfølelse og hennes verk. Den gjorde det mulig for henne å skrive trilogien om Kristin Lavransdatter (1920–22), bøkene om Olav Audunssøn (1925 og 1927), om Viga-Ljot og Vigdis (1909) og om Madame Dorthea (1939). Men den avslører også Undsets personlige tilnærming til det historiske stoffet: Forgangne epoker var aldri et studieobjekt som kunne betraktes distansert vitenskapelig, de måtte alltid gjennomleves. I Undsets romaner, noveller og selvbiografier befinner sansesentrumet seg i kroppen til en litterær skikkelse, alt erfares av et individ som er satt inn i et landskap, en tid og en situasjon. På den måten fikk Undset selv gjennomlevd de historiske hendelsene hun skrev om. At hun hadde levd i Norge i tusen år, kom hun særlig til å huske på da hun måtte leve i amerikansk eksil fra 1940 til 1945. Hun lengtet hjem.

Fakta

Sakprosa

Kristin Brandtsegg Johansen

Jeg har levd i dette landet

i tusen år. En sommer med Sigrid Undset

Kagge Forlag 2017, 192 sider

Hva er det som gjør forfatterskapet så slitesterkt, sett i lys av denne interessen for det historiske og det norske? Hvorfor fascineres vi fortsatt av Undsets middelalderskikkelser, kvinnene på kontorene i Kristiania rundt 1910, og kunstnerne i Roma? Hvorfor, for å formulere det med Johansen, kan vi ikke la være å lese om igjen bøker som «Jenny», «Fru Marta Oulie» og «Kristin Lavransdatter»? Johansen gir oss ikke et entydig svar. I stedet introduserer hun Undset og hennes verden ved hjelp av en samling tekststubber (44 i alt), som gjerne tar utgangspunkt i noe forfatteren sa om et spesifikt emne, eller i utsagn fra andre om forfatteren. I tekststubben med tittelen ‘Det deilige og det farlige’, for eksempel, reflekterer Johansen over Undsets utsagn om erotikkens drivkraft i menneskelivet, med utgangspunkt i essayet som Undset skrev om de tre søstrene Brontë. Der minner Undset om at «elskoven skaper ingen lover, men bryter alle», og at det krever mot å ta kjønnet på alvor. Brandsegg Johansen kobler så disse mer kjente sitatene sammen, ikke bare med Kristins forhold til Erlend i trilogien, men også med en mindre kjent skildring fra selvbiografien «Elleve år». Der husker Undset tilbake på hvordan det kriblet så skrekkelig nederst i kroppen, den gang hun balanserte på et stillas høyt over bakken – noe som selvsagt var strengt forbudt. Slik får Johansen vist hvordan konsentrasjonen om erotikken går som en rød tråd gjennom Undsets forfatterskap.

«Jeg har levd i dette landet i tusen år» lar leseren bli bedre kjent med forfatteren, fordi hun blir presentert for en samling utsagn, som så blir satt inn i en kontekst. Boken er lettlest, den er verken en tradisjonell biografi som opplyser om slekten, barne-årene og forelskelsene i kronologisk orden, eller en litteraturhistorisk gjennomgang av Undsets verk. For dem som likevel ønsker en vitenskapelig redegjørelse for sitatene, finnes det en god oversikt helt bakerst i boken. Johansen har skrevet en forfriskende inngang til forfatterskapet, og boken har noe å tilby dem som ikke har lest mye av Undset før, men også dem som kjenner forfatterskapet godt. Ikke minst får man lyst til å lese om igjen noen av Undsets romaner.

Bokens undertittel «En sommer med Sigrid Undset» sikter ellers til det faktum at Johansen fikk låne gjestehuset ved forfatterhjemmet Bjerkebæk i noen måneder for å realisere denne hyllesten av forfatteren. Skrivesituasjonen forklarer muligens hvorfor vi ikke får vite så mye om Undsets år etter «Kristin Lavransdatter». Sommeren tok slutt, kanskje? Faktum er i alle fall at vi får godt innblikk i forfatterens liv og tanker i årene rett før «Fru Marta Oulie» og frem til «Kristin Lavransdatter» (1905–1920), men får høre lite om årene som følger etterpå (1920–1949). Dermed vektlegges kjærlighetens dikter muligens i for stor grad, på bekostning av den kritiske og analyserende samfunnsdebattanten, som skrev romaner om foreldrerollen, problematiserte raseideologi i essayene sine, skrev realistisk om arbeiderklassen, agiterte mot Hitler-Tyskland, og som forsøkte å rette opp bildet av Norge i tallrike foredrag under eksilårene i USA. Men slik må det vel nødvendigvis være i en bok om Undset; hun sprenger alle grenser. Det er nok heller et tegn på Undsets kvalitet enn på Johansens manglende kunnskap, at ikke alt har funnet plass i boken.

bokmagasinet@klassekampen.no

Christine Hamm er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen.

Lørdag 30. juni 2018
Representasjon: Historien viser at vi selv må lage boksene før vi kan tre ut av dem.
Lørdag 30. juni 2018
Fragmentert: Andrzej Tichýs fremragende «Kairos» skildrer ensomhet, terror og muligheten for revolt i moderne samfunn.
Lørdag 23. juni 2018
Norsk syke? Øystein Noreng er kritisk til Norges næringspolitikk og petroleumsøkonomi.
Lørdag 16. juni 2018
Arbeiderpartiet: Partisekretæren vurderer Gerhardsen av i dag.
Lørdag 9. juni 2018
Demokrati: Magnus E. Marsdal undersøker den forestilte motsetningen mellom frihet og likhet, i Norge og i USA.
Lørdag 2. juni 2018
Samtidssatire: Virginie Despentes analyserer dagens tidsånd med en falmet platebutikkinnehaver fra generasjon X som linse.
Lørdag 26. mai 2018
Tilpasning: Juli Zeh trekker opp et stort moralsk og politisk lerret, men romanen går ikke dypt nok inn i hovedpersonens psykologi.
Lørdag 19. mai 2018
Ujålete: Oda Malmin skriv om korleis sams tap kan binde saman.
Lørdag 12. mai 2018
Utforskar: Bøkene til Ingrid Z. Aanestad og Terje Holtet Larsen om lesing og skriving understrekar forlaget sin litterære profil.
Lørdag 5. mai 2018
Rød: Lerstangs brak av en bok framhever fellesskap og samhold.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk