Lørdag 16. desember 2017
ØRKENPATRULJE: Bildet viser franske tropper i Mali i november. Frankrike og Italia koordinerer innsatsen i landene i Shara, sammen med de fem afrikanske landene Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania og Niger. Til sammen skal landene danne en internasjonal styrke på 5000 soldater for å kontrollere ørkenen. Foto: Det franske forsvaret, AFP/NTB Scanpix
Italia sender soldater og etterretningsoffiserer til ørkenen:
Griper inn i Niger
Paolo Gentiloni
INTERVENSJON: Italienske soldater skal til hjertet av Sahara-ørkenen for stanse flyktningstrømmen.

NIGER

Italia skal stenge ned den mest brukte migrantruta i Sahara-ørkenen. Landet sender 470 soldater til Niger, ørkenlandet som huser viktigste ruta for flyktninger og migranter.

Det var den italienske avisa La Repubblica som torsdag meldte om den italienske regjeringens militære svar på flyktningkrisa.

Styrkene skal trene lokale nigerske sikkerhetsstyrker, men også «overvåke og kontrollere nigersk territorium», skriver avisa.

Fakta

Italiensk intervensjon:

• Torsdag annonserte Italias statsminister Paolo Gentiloni at landet sender 470 soldater til ørkenen i Niger, for å stanse menneskesmuglere og flyktninger.

• Soldatene skal delta i en internasjonal styrke der også Frankrike deltar. Målet med styrken er å få kontroll over de enorme landområdene i Sahara, der mennesker, narkotika og våpen finner veien mot Europa.

Inn i ørkenen

Grenseområdene mellom Niger og Libya ligger midt i Sahara-ørkenen, og er svært ugjestmilde. Den italienske journalisten Fabrizio Gatti dokumenterte allerede i 2007 hvordan de gamle smugler-rutene mellom ørkenbyene i Libya og Niger ble brukt for å frakte mennesker på vei fra afrikanske land til Europa.

I fjor passerte over 300.000 mennesker denne grensa, på vei til Europa. Ifølge italienske myndigheter skal menneskesmuglere stå bak mesteparten av trafikken.

Det er en trafikk som skal stanses av de italienske soldatene. De første reiser allerede «om noen dager», sa den italienske statsministeren Paolo Gentiloni etter et møte i Paris torsdag.

Italia, Frankrike og Tysklands statsledere møtte statsoverhodene i de fem afrikanske landene Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania og Niger. På agendaen sto flyktninger, anti-terror og smugling, problemer som de afrikanske landene med svak statsmakt sliter med.

– Å få stabilitet i disse landene, er den beste måten å forhindre smugling av narkotika og mennesker på, sa den italienske statsministeren.

Langt færre flyktninger

Oktober 2015 var måneden da antallet flyktninger og migranter nådde toppen. Bare denne ene måneden kom over 220.000 mennesker til Italia, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.

Antallet er nå langt lavere. I år har 117.000 mennesker nådd italiensk jord med båt over Middelhavet. Årsaken til den kraftige nedgangen er sammensatt: Den italienske staten har bygd opp kystvakten i Libya, landet de fleste båtene reiser fra. Samtidig har Italia inngått avtaler med libyske militser. Landet betaler militsene for å holde igjen mennesker som forsøker å komme seg ut på Middelhavet med båt.

Disse avtalene har vært holdt hemmelig av italienske myndigheter, men ble avslørt av La Repubblica på sensommeren i år.

I løpet av høsten har flere medier avslørt menneskehandel i Libya, der ulike militser selger mennesker fra andre deler av Afrika som slaver. Menneskehandelen har vakt internasjonal avsky.

Franske styrker

Den franske presidenten Emmanuel Macron benyttet menneskehandelen som argument for en europeisk intervensjon i Libya, da han varslet franske operasjoner i landet i et intervju med France 24 for to uker siden.

Som en reaksjon på TV-bilder som CNN sendte fra auksjoner der slaver ble solgt til høystbydende, sa Macron at han vil «sette i gang et konkret militært initiativ på bakken».

– Disse menneskesmuglerne er knyttet til terrornettverk. Ofte er det de samme menneskene som kriger mot oss som skaper ofre i Sahara, sa han til TV-kanalen.

Macron er i ferd med å lansere et initiativ til militært samarbeid i Europa – utenfor Nato og EU.

Det europeiske intervensjonsinitiativet, heter det, og det er planlagt å bli mer fleksibelt enn strukturene i Nato og EU tillater.

Frankrike ser på Nord-Afrika som det viktigste området for fransk sikkerhetspolitikk, og Macron har varslet en større fransk tilstedeværelse i det nordafrikanske landene.

Samtidig har den franske presidenten sagt at det er slutt på tida da Frankrike skal «belære Afrika».

Macron har vært på statsbesøk hos fransktalende land i Vest-Afrika, der han har snakket om økt samarbeid både for å stanse migrasjonen og å bekjempe terror.

I en to timer lang tale på universitetet i Ouagadougou i Burkina Faso, understreket Macron at han ikke tilhører den gamle generasjonen franske politikere, og at kolonitiden er over.

Ifølge Reuters ble Macron møtt med protester fra en rekke studenter. Studentene protesterte mot nykolonialisme, men Macron svarte ifølge Reuters at studentene får ta ansvar for problemene i sitt eget land, uten å skylde på Frankrike.

magnusl@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.
Lørdag 8. september 2018
VEIVALG: Morgendagens valg er «en folkeavstemning om Sverige fortsatt skal være et anstendig demokrati», sier statsminister Stefan Löfven til ­Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk