Fredag 15. desember 2017
TAPT KAMP: – Andre får avgjøre om det var feil eller riktig å starte opp denne prosessen, sier kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap), som «arvet» patentkampen fra Høyre-byrådet.
Oslos kulturbyråd stanser omstridt patentkamp:
Nå slippes kunsten fri
Torger Ødegaard
Inger Berg Ørstavik
Oslo kommune har brukt sju år og tre millioner kroner på forsøket på å sikre seg de kommersielle rettig­hetene til Edvard Munchs og Gustav Vigelands kunst. Nå setter kultur­byråd Rina ­Mariann Hansen (Ap) foten ned.

OPPHAVSRETT

Sju år er gått siden Høyres kulturbyråd Torger Ødegaard startet prosessen med å sikre Oslo kommune de kommersielle merkevarerettighetene til Edvard Munch og Gustav Vigeland. Lovens hovedregel er at opphavsretten opphører 70 år etter kunstnerens bortgang.

I henholdsvis 2013 og 2014 var det gått 70 år siden Munch og Vigeland døde, og det ville blitt fritt fram for alle å utnytte kunstverkene deres i kommersielle øyemed.

Men forsøket på å forlenge kommunens kontroll over Munch og Vigeland har ikke ført fram. Siste skudd for baugen i den sju år lange prosessen kom i forrige måned, da Ankenemnda for industrielle rettigheter opprettholdt Patentstyrets avgjørelse om avvise søknadene fra Oslo kommune om å registrere en rekke Vigeland-verk.

Etter det Klassekampen kjenner til, vil avgjørelsen medføre at også søknadene for Munch vil bli avvist.

Fakta

Varemerke på kunst:

• Oslo kommune har søkt Patentstyret om å registrere en rekke kunstverk av Edvard Munch og Gustav Vigeland som beskyttet varemerke.

• Søknadene ble innlevert før opphavsretten for kunstnerne bortfalt i 2013 og 2014 og var ment å forhindre kommersielt misbruk av kunstverkene.

• Bare for «Monolitten» har Kulturetaten i Oslo søkt for 17 klasser og flere hundre ulike varer (blant annet kirurgiske apparater).

Kostbar prosess

Hele prosessen med å varemerkeregistrere Munch og Vigeland har hittil kostet tre millioner kroner, som har gått til avgifter til Patentstyret og til advokatsalærer, får Klassekampen opplyst fra Kulturetaten og Munchmuseet.

Men det er ikke først og fremst kostnadene som gjør at kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) ikke vil ta saken videre for retten.

– Vi tar avgjørelsen i ankenemnda til etterretning. Det som er fint med denne avgjørelsen, er at vi har fått en endelig avklaring om at det ikke lar seg gjøre å varemerke­beskytte kunstverk på denne måten, sier Hansen.

– Det betyr at når Oslo kommune ikke kan gjøre det, så kan heller ingen andre

Sendte 104 søknader

I går stilte hun opp for Klassekampens fotograf i Frognerparken foran en snødekt «Monolitten», Gustav Vigelands kanskje mest kjente kunstverk ved siden av «Sinnataggen». Begge disse skulpturene lå inne i søknadsbunken som Advokatfirmaet Grette hadde levert til Patenstyret på oppdrag fra Kulturetaten i Oslo. I alt søkte Oslo kommune om å varemerkeregistrere avbildninger av 91 Vigeland-verk. Munchmuseet hadde på eget initiativ sendt inn 13 søknader, for blant annet «Vampyr» og «Skrik».

Målet var todelt: Det ene var å sikre seg mot at kunstverkene kunne bli misbrukt kommersielt av andre. Og dersom søknadene ble innvilget, ville kommunen beholdt eneretten til å tjene penger på suvenirer og andre produkter basert på Munchs og Vigelands verdensberømmelse.

Siden de første forberedelsene for varemerkeregistrering ble iverksatt i 2010, har saken fått avslag i flere instanser. Først av Patentstyret og deretter av ankenemnda til Patentstyret. I vår ble saken behandlet av Efta-domstolen, før Ankenemnda for industrielt rettsvern ga sitt endelige nei.

Rina Mariann Hansen understreker at dette er en sak som hun arvet etter det forrige byrådet og at hun som kulturbyråd har en annen tilnærming til hvordan arven etter Munch og Vigeland bør forvaltes på best mulig måte.

– Andre får avgjøre om det var feil eller riktig å starte opp denne prosessen. Det som er viktig for meg, er at vi skal sørge for at kunsten etter Munch og Vigeland blir godt ivaretatt og at den når bredest mulig ut. Dette er kunstnere som også har veldig stor verdi for å profilere Oslo som turistby, sier Hansen.

– Ville forvalte kunstarven

Søknadsbunken fra Vigeland-museet var av et omfang som Patentstyret ikke hadde opplevd maken til tidligere.

Den mest oppsiktsvekkende, og som ble behørig omtalt i mediene, var søknaden om å sikre seg rettighetene til å produsere dildoer utformet som Vigelands fallos-skulptur «Monolitten».

Lista over varekategorier for hver enkelt søknad var nærmest uttømmende. Bare for skulpturen «Sinnataggen» søkte kommunen om rett til å produsere tekstiler, smykker, klær, drikkevarer og bevertning, i tillegg til en lang rekke andre varer og tjenester.

Torger Ødegaard, tidligere kulturbyråd for Høyre, mener det var riktig å forsøke å beskytte Munch og Vigeland mot kommersielt misbruk.

– Rett og slett fordi de begge er en viktig del av kulturarven. Vi ville gjøre det vi kunne for å beskytte verkene for all framtid, sier Ødegaard, som i dag er rådmann i Hole kommune i Buskerud.

– Var ikke hensikten vel så mye å sikre Oslo kommune fortsatt enerett til å tjene penger på Munch- og Vigeland-produkter?

– Vi så ikke for oss at det ville gi så mye inntekter. Formålet var å forvalte og formidle denne kunstarven. Samtidig ville vi motvirke at det ble laget millioner av stygge plastfigurer av noen av våre største kunstverk og solgt rundt omkring i hele verden, sier Ødegaard.

Overdreven dildo-frykt

Jussekspert Inger Berg Ørstavik mener at intensjonen med åndsverkloven er til hinder for at noen kan registre et stort antall kunstverk av samme kunstner som varemerker.

– Hensikten med at kunstverk faller i det fri etter 70 år, er at de skal kunne gå inn i kulturarven ved at alle skal kunne benytte seg av dem fritt, sier Ørstavik.

– Samtidig har jeg forståelse for at kommunen har vært opptatt av å sikre forvaltningen av denne arven, og ikke bare økonomisk, sier Ørstavik, som er førsteamanuensis ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Skrekkeksemplet på hva som kunne skje, var da avisa Natt & Dag i 2010 brakte et bilde på forsiden av en dildo som var utformet som «Monolitten», og som trolig var årsaken til at kommunen også la inn en søknad for denne vareklassen. Ørstavik mener kommunens frykt for denne typen misbruk i beste fall var overdreven.

– Selv om et kunstverk har falt i det fri, finnes det en viss beskyttelse i åndsverkloven mot at kunstverk blir framstilt på en måte som oppleves som krenkende verkets anseelse, sier Ørstavik.

jonas.braekke@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.
Tirsdag 9. januar 2018
Ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo har gjennom flere tiår fått høre at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering. Det første varselet skal ha kommet ­allerede i 1995.
Mandag 8. januar 2018
Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.
Lørdag 6. januar 2018
Politikerskandaler er en viktig del av demokratiet, men de stiller sterke krav til presseetikk, sier medievitere.
Fredag 5. januar 2018
Morgenbladet ruster opp på nett med hjelp fra sju nye ansatte. Det kan utløse rundt tolv millioner kroner i pressestøtte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk