Fredag 15. desember 2017
INN: Norge skal knytte seg tett på EUs nye forsvarssamarbeid. Her møter utenriksminister Ine Eriksen Søreide EUs utenrikssjef Federica Mogherini i Brussel.8Foto: Johan Falnes, NTB scanpix
Norge vil inn i EUs nye forsvarssamarbeid, men får ikke innflytelse over utformingen:
Vil inn i forsvarsklubb
Christian Tybring-Gjedde
MEDLEM: Utenriksdepartementet jobber for å sikre norsk deltakelse i EUs nye forsvarssamarbeid.

EU

Mandag vedtok Ministerrådet i EU å opprette unionens første forpliktende forsvarssamarbeid. Prosjektet skal skape mer samarbeid mellom medlemslandenes forsvarsindustrier, og dermed gi en tettere integrert sikkerhetspolitikk i Europa. Vedtaket følges opp med opprettelsen av et eget europeisk forsvarsfond.

EU åpner for at land som ikke er med i unionen kan slutte seg til samarbeidet – uten å få penger fra EU-potten.

Norges utenriksdepartement jobber nå for at Norge skal få innpass i programmet. Departementet «legger stor vekt på å sikre deltakelse i programmet for forsvarsindustriell utvikling», heter det i en pressemelding mandag.

Da vil Norge i så fall delta i et prosjekt som landet vil ha lite innflytelse over.

– Norge vil ikke kunne bli fullverdig medlem, sier seniorforsker ved forskningsinstituttet Nupi Pernille Rieker, som likevel mener Norge bør bli med i samarbeidet.

– Jeg mener at det er naturlig at Norge blir med, hvis det er mulig. Mye av samarbeidet mellom europeiske Nato-land vil kunne skje i EU, og det er viktig å ha tilknytning til dette samarbeidet, sier hun.

Fakta

Pesco, forsvarssamarbeidet i EU:

• Forkortelse for Permanent Structural Cooperation (permanent strukturelt samarbeid).

• Pesco er en ordning der medlemsland i EU som ønsker det, kan gå sammen om et styrket forsvarssamarbeid.

• EU la rammene for Pesco i Lisboatraktaten fra 2007, men ordningen er så langt ikke tatt i bruk.

• Det overordnede formålet med samarbeidet er å intensivere utviklingen av forsvarskapasiteter og å styrke EUs evne til å delta i kampoperasjoner.Kilde: NTB

Delte meninger på tinget

Blant forsvarspolitikerne på Stortinget er meningene delte om mulighetene som ligger i det nye EU-prosjektet.

– Det er viktig at Norge kommer inn i dette på en tidlig fase, sier Hårek Elvenes, forsvarspolitisk talsperson i Høyre og medlem av forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget.

– Vi ser at EU får en økende betydning for sikkerhetspolitikken i Europa. Det er et samarbeid som jeg tror er kommet for å bli, sier han.

Elvenes mener Norge bør inn i samarbeidet «på et tidlig stadium og på en formell måte».

Forsvarspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet Christian Tybring-Gjedde er langt mer skeptisk.

– Det har vært mange slike initiativer i Europa, uten at de har ført til noe spesielt, sier Tybring-Gjedde.

Han mener problemet ligger i at en rekke europeiske land har utviklet avansert forsvarsteknologi som de ikke har interesse av å dele med hele EU.

– Tyskland og Frankrike kommer ikke til å delta med sin toppteknologi. Dessuten blir slike samarbeid utrolig vanskelige når mange land skal inn og bestemme, sier Tybring-Gjedde.

Industrien ser muligheter

Frp-politikeren mener det er begrenset også hva norsk forsvarsindustri vil ha interesse av å delta med.

– Det er klart at Kongsberg ikke uten videre vil dele teknologi som de har brukt mye penger på å utvikle, sier han.

Administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening Torbjørn Svensgård sier at det er uklart i hvor stor grad EU-samarbeidet er aktuelt for den norske forsvarsindustrien.

– Det er vanskelig å si, for vi vet ikke hvordan samarbeidet helt konkret skal se ut. Men det er klart, historisk har vi jobbet med en rekke forskjellige prosjekter, sier Svensgård, og viser til avtalen mellom Norge og Tyskland om bygging av nye ubåter.

– Det er naturlig at Norge er med der Forsvaret har behov, og der vi har kompetanse og kapasitet, sier han, og legger til at det ikke bør være avgjørende «om et prosjekt mottar EU-midler eller ikke».

Brexit kan gi Norge plass

Norge er i dag med i en rekke av EUs forsvarssamarbeider, utenfor EØS-avtalen.

Norske avdelinger har vært en del av EUs kampstyrker. I tillegg har landet hatt en samarbeidsavtale med Det europeiske forsvarsbyrået siden 2006.

Når EUs forsvarssamarbeid Pesco nå blir etablert, mulig for Norge se for seg noe tilsvarende sier Nupi-forsker Pernille Rieker.

– Men innflytelse over utforming av selve politikken vil man ikke få som utenforland, sier hun, med ett mulig unntak:

– Det som nå skjer med Storbritannia, er interessant. Storbritannia har alltid ønsket et samarbeid på det forsvarspolitiske området, og det er nok interesser også i EU om å finne en åpning for at Storbritannia skal bli med. Det kan åpne opp en mulighet også for Norge, sier Rieker.

magnusl@klassekampen.no

Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk