Torsdag 14. desember 2017
Utsolgt: Hiphopbandet Karpe Diem solgte ut Oslo Spektrum for første gang i 2013 og gjentok suksessen i år. En fersk rapport viser at konsertinntektene i norsk musikkbransje øker. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix
• Inntektene fra salg av konsertbilletter øker • Kritikere mener veksten ikke kommer alle til gode
Håver inn fra scenen
Musikkbransjen tjener stadig mer på konsertvirksomhet. Men det betyr ikke nødvendigvis at artistene sitter igjen med mer penger, advarer artistorganisasjonen GramArt.

musikk

Norsk musikkbransje er i vekst. Ferske tall viser at konsertinntektene, som utgjør den største andelen av den samlede omsetningen, har økt med 21 prosent fra 2015 til 2016.

– Det satses nok mer på konsertvirksomhet blant norske artister enn tidligere, sier Elin Aamodt i artistorganisasjonen GramArt.

I 2013 ble Karpe Diem det første norske hiphopbandet til å fylle Oslo Spektrum. Tidligere i år gjentok de suksessen med tre konserter på rad.

Musikkmarkedet har gjennom flere år slitt i motbakke. Salget av fysiske plater har stupt siden starten av 2000-tallet, og strømmetjenester som Spotify og Tidal har ikke klart å kompensere artistene for inntektsfallet.

Fakta

Musikk i tall:

• Denne uka lanserte Norsk kulturråd rapporten «Kunst i tall 2016».

• Rapporten er utarbeidet av analysebyrået Rambøll og tar for seg felt som musikk, litteratur, kunst og scenekunst.

• Rapporten viser at den samlede omsetningen i norsk musikkbransje var på 4,4 milliarder kroner i 2016.

• Omsetningen har vokst med 12 prosent fra 2015 til 2016.

• Konsertinntekter utgjør den største delen av omsetningen i musikkbransjen.

• Disse inntektene har økt med 21 prosent fra 2015 til 2016.

Gullgruve?

Denne uka lanserte Norsk kulturråd rapporten «Kunst i tall 2016», utarbeidet av analysebyrået Rambøll. Her kommer det fram at i perioden 2012 til 2016 har konsertinntektene økt med 10 prosent. Disse tallene er primært basert på inntektene fra salg av billetter til konserter i Norge.

Elin Aamodt heller imidlertid kaldt vann i årene på dem som tror at konsertscenen har utviklet seg til en gullgruve for artistene.

– Det at inntektene fra salg av konsertbilletter øker, betyr ikke at norske artister sitter igjen med mer penger. Selv om de opptrer for et utsolgt Oslo Spektrum, skal disse inntektene fordeles på flere, sier Aamodt og viser til aktører som managere, bookingselskaper og scenemannskap.

– Viktigere inntektskilde

Kathrine Synnes Finnskog i bransjeorganisasjonen Music Norway er på sin side langt mer positiv til veksten på konsertområdet.

– Konserter er blitt en viktigere inntektskilde for både norske og internasjonale artister, slår Finnskog fast.

I den ferske rapporten kommer det også fram at inntektene norske musikere henter fra konsertvirksomhet i utlandet, har økt med 15 prosent. Det blir godt mottatt i Music Norway, som arbeider for å profilere norsk musikk internasjonalt.

– Norske artister har gjennom flere år satset systematisk på å oppsøke konsertscener i utlandet, og det ser vi fruktene av nå, sier Finnskog.

Den norske musikkbransjen opplever også større vekst enn hva tilfellet er i Sverige og Danmark. I Norge har den årlige omsetningen av musikk økt med 12 prosent, mot 9 prosent i nabolandene.

Finnskog viser til at det i Norge har vært politisk vilje til å støtte opp under musikkfeltet.

– I fjor fikk vi øremerkede midler fra Kulturdepartementet som skulle gå til å bygge opp apparatet rundt norske artister og plateprodusenter. Det har gjort at vi har kunnet øke oppmerksomheten rundt artisten Alan Walker i Kina og Cashmere Cat i USA.

Frykter favorisering

Torbjørn Heitmann Valum i organisasjonen Norske konsertarrangører tror ikke satsingen på konsertvirksomhet i norsk musikkbransje nødvendigvis vil komme alle norske artister til gode.

– Jeg frykter at dette vil favorisere store og kjente artister som kan fylle de største konsertarenaene i Norge.

I Rambøll-rapporten kommer det fram at veksten i de norske konsertinntektene også har sammenheng med at det i 2016 ble arrangert flere konserter med høye besøkstall og ditto billettpriser.

For eksempel hadde Bruce Springsteen flere store konserter i Norge i 2016.

– Det er ikke mange artister som kan trekke 40.000 på en konsert. Samtidig er det klart at det er en økende interesse for konserter her hjemme, og derfor er det viktig at vi støtter opp om de små konsertscenene rundt om i landet, sier Valum.

dageivindl@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.
Lørdag 8. september 2018
Tre nye bøker om kjønn og makt – ett intervju. Helene Uri, Anne Bitsch og Hedda Lingaas Fossum ser både håp og tusen år gamle strukturer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk