Onsdag 13. desember 2017
ENIGE: EUs forsvarsministre poserer for et gruppebilde etter å ha blitt enige om Pesco, EUs første forpliktende forsvarssamarbeid. 8 8Foto: Emmanuel Dunand, AP/NTB Scanpix
• EU skal utvikle nye våpen • Sparker i gang forsvarssamarbeid uten Norge
Får ikke EU-penger
UTENFOR: EU har satt av 15 milliarder i året til utvikling av forsvarsindustrien. Norge vil ikke få penger fra programmet.

EU

Når britene går ut av EU, forsvinner den største forsvarsmakten i unionen. Samtidig er forbindelsene på tvers av Atlanteren kraftig svekket etter at Donald Trump ble valgt til president i USA.

Til sammen har de siste årenes store politiske sjokk presset fram samarbeid på det som til nå har vært EUs minst utviklede område: forsvar.

Innad i EU har det vært stor uenighet om unionens militære framtid, og til nå har det vært vanskelig å få enighet om konkret politikk.

Mandag denne uka vedtok likevel EUs ministerråd å opprette EUs forsvarsfond, en ordning som skal skape mer samarbeid mellom medlemslandenes forsvarsindustri og dermed styrke den europeiske forsvarsevnen.

Ministerrådets vedtak åpner for at tredjeland – land som står utenfor unionen – kan delta i enkeltprosjekter. Rådet understreker at det kun kan skje etter invitasjon og kun «eksepsjonelt», altså unntaksvis.

Fakta

Permanent Structural Cooperation (Pesco):

• Ordning der medlemsland i EU som ønsker det, kan gå sammen om et styrket forsvarssamarbeid.

• EU la rammene for Pesco i Lisboatraktaten fra 2007. Ordningen er så langt ikke tatt i bruk.

• Målet med samarbeidet er å styrke EUs evne til å delta i kamp­operasjoner og å intensivere utviklingen av EUs forsvarskapasiteter.

• Mandag tok EUs ministerråd den formelle beslutningen om å opprette Pesco. En liste med 17 prosjekter ble lagt fram. Kilde: NTB

Får ikke del i pengene

Etter 2020 skal EU bruke omtrent 15 milliarder norske kroner i året på forskning og utvikling innen forsvarssektoren. To tredeler av pengene skal gå til utviklingsprosjekter i europeisk forsvarsindustri.

Etter det Klassekampen forstår, er det ikke aktuelt for EU å bruke disse pengene til å støtte industri i land som ikke er medlem av unionen. Det vil si at Norge ikke vil kunne motta støtte for eventuelle norske deler av prosjektene, selv der landets forsvarsindustri blir invitert inn.

Norge vil kunne delta i utviklingsprosjekter som mottar støtte fra forsvarsfondet, men vil ikke få penger fra fondet. Det bekrefter en sentral tjenestemann i EU til Klassekampen.

Forsvarsdepartementet sier likevel at Norge er positiv til EUs initiativ. Departementet jobber med saken, men det er ennå ikke avklart hvorvidt Norge vil forsøke å delta.

I EU-kommisjonens pressemelding mandag het det i tittelen av unionen vil bruke over 50 milliarder norske kroner i året på forsvarsprosjekter. Tallet er langt høyere enn de 15 milliardene som er satt av over EUs egne budsjetter.

Differansen oppstår på grunn av at kommisjonen regner med enkeltlandenes økte investeringer som følge av forsvarsfondet.

Fondet vil støtte bare 20 prosent av utgiftene i hvert enkelt prosjekt, og kommisjonen regner derfor med at hver EU-euro brukt på utviklingsprosjekter vil bli fulgt opp med fire euro fra medlemslandenes statskasser.

Selv med kommisjonens optimistiske anslag, vil det europeiske initiativet være i en langt lavere vektklasse enn USA.

I det amerikanske forsvarsbudsjettet for 2018 er utgiftene til «utvikling, forskning, testing og evaluering» satt til skyhøye 550 milliarder norske kroner.

Stort spenn i prosjekter

I første omgang vedtok ministerrådet i EU å godkjenne 17 prosjekter i det felles forsvarssamarbeidet. Samarbeidet har fått navnet Pesco, på norsk «permanent strukturert samarbeid».

Prosjektene spenner vidt. Nederland har ifølge Politico møtt bred interesse for et prosjekt for lettere grensepassering for militære kjøretøy og personell, et prosjekt som uformelt blir omtalt som et militært schengen-samarbeid.

Tyskland har tatt initiativ til å bygge en felles europeisk sanitet. I bunken av prosjekter lå blant annet utvikling av en ny panservogn og nytt artilleri, prosjekter for cyberkrigføring og ett nytt europeisk senter for militær logistikk.

25 av EUs 28 medlemsland er med i samarbeidet. Malta, Danmark og Storbritannia står utenfor.

Det er lite trolig at Malta blir med i Pesco. Malta har et minimalt forsvar og har skrevet alliansefrihet inn i grunnloven. Ifølge Malta Times avventer regjeringen beslutning om å bli med, mens spørsmålet utredes.

Danmark tok forbehold om å stå utenfor EUs forsvarssamarbeid da landet ble med i unionen og er derfor utenfor Pesco, mens Storbritannia er på vei ut av EU.

magnusl@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
DRAMATISK: Hvis FN må kutte i tilbudet til millioner palestinske flyktninger, kan resultatet bli katastrofalt, sier FNs Christopher Gunnes.
Mandag 15. januar 2018
KORRUPT: Midtøsten-analytiker Nicholas Noe mener USA og EU finansierer et elitesystem som skaper problemene tunisiere protesterer mot.
Lørdag 13. januar 2018
KOALISJON: Uvissheten og tids­perspektivet for nyvalg i Tyskland tvinger fram en ny storkoalisjon i EU-krisenes tegn.
Fredag 12. januar 2018
PENTAGON-PLAN: Donald Trump og Pentagon utvikler ny atompolitikk. På planen står nye atomvåpen som skal bli enklere å bruke.
Torsdag 11. januar 2018
URO: Én person er drept og minst 200 arrestert i Tunisia. – Regjeringen må møte folk på halvveien før ting kommer ut av kontroll, sier fag­foreningstopp til Klassekampen.
Onsdag 10. januar 2018
MØTES: Familiegjenforening er blant sakene på dagsordenen i den nye kontakten mellom Nord- og Sør-Korea.
Tirsdag 9. januar 2018
SLIPPER IKKE INN: Israel skal stenge tilhengere av boikott ute. – Et klart tegn på at boikottkampanjen virker, sier leder av Palestinakomiteen, Kathrine Jensen.
Mandag 8. januar 2018
MØTES: I går startet de tyske sosialdemokratene og Angela Merkels kristendemokrater nye samtaler om storkoalisjon. Det er ennå mange skjær i sjøen.
Lørdag 6. januar 2018
OL-ÅND: Nord-Korea og Sør-Korea møtes tirsdag for å diskutere OL.
Fredag 5. januar 2018
PRESS UTENFRA: Irans fiender later som de er bekymret for det iranske folket for å presse fram regimeskifte, mener kritikere. USAs trusler mot atomavtalen øker usikkerheten som driver protestene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk