Onsdag 13. desember 2017
ENIGE: EUs forsvarsministre poserer for et gruppebilde etter å ha blitt enige om Pesco, EUs første forpliktende forsvarssamarbeid. 8 8Foto: Emmanuel Dunand, AP/NTB Scanpix
• EU skal utvikle nye våpen • Sparker i gang forsvarssamarbeid uten Norge
Får ikke EU-penger
UTENFOR: EU har satt av 15 milliarder i året til utvikling av forsvarsindustrien. Norge vil ikke få penger fra programmet.

EU

Når britene går ut av EU, forsvinner den største forsvarsmakten i unionen. Samtidig er forbindelsene på tvers av Atlanteren kraftig svekket etter at Donald Trump ble valgt til president i USA.

Til sammen har de siste årenes store politiske sjokk presset fram samarbeid på det som til nå har vært EUs minst utviklede område: forsvar.

Innad i EU har det vært stor uenighet om unionens militære framtid, og til nå har det vært vanskelig å få enighet om konkret politikk.

Mandag denne uka vedtok likevel EUs ministerråd å opprette EUs forsvarsfond, en ordning som skal skape mer samarbeid mellom medlemslandenes forsvarsindustri og dermed styrke den europeiske forsvarsevnen.

Ministerrådets vedtak åpner for at tredjeland – land som står utenfor unionen – kan delta i enkeltprosjekter. Rådet understreker at det kun kan skje etter invitasjon og kun «eksepsjonelt», altså unntaksvis.

Fakta

Permanent Structural Cooperation (Pesco):

• Ordning der medlemsland i EU som ønsker det, kan gå sammen om et styrket forsvarssamarbeid.

• EU la rammene for Pesco i Lisboatraktaten fra 2007. Ordningen er så langt ikke tatt i bruk.

• Målet med samarbeidet er å styrke EUs evne til å delta i kamp­operasjoner og å intensivere utviklingen av EUs forsvarskapasiteter.

• Mandag tok EUs ministerråd den formelle beslutningen om å opprette Pesco. En liste med 17 prosjekter ble lagt fram. Kilde: NTB

Får ikke del i pengene

Etter 2020 skal EU bruke omtrent 15 milliarder norske kroner i året på forskning og utvikling innen forsvarssektoren. To tredeler av pengene skal gå til utviklingsprosjekter i europeisk forsvarsindustri.

Etter det Klassekampen forstår, er det ikke aktuelt for EU å bruke disse pengene til å støtte industri i land som ikke er medlem av unionen. Det vil si at Norge ikke vil kunne motta støtte for eventuelle norske deler av prosjektene, selv der landets forsvarsindustri blir invitert inn.

Norge vil kunne delta i utviklingsprosjekter som mottar støtte fra forsvarsfondet, men vil ikke få penger fra fondet. Det bekrefter en sentral tjenestemann i EU til Klassekampen.

Forsvarsdepartementet sier likevel at Norge er positiv til EUs initiativ. Departementet jobber med saken, men det er ennå ikke avklart hvorvidt Norge vil forsøke å delta.

I EU-kommisjonens pressemelding mandag het det i tittelen av unionen vil bruke over 50 milliarder norske kroner i året på forsvarsprosjekter. Tallet er langt høyere enn de 15 milliardene som er satt av over EUs egne budsjetter.

Differansen oppstår på grunn av at kommisjonen regner med enkeltlandenes økte investeringer som følge av forsvarsfondet.

Fondet vil støtte bare 20 prosent av utgiftene i hvert enkelt prosjekt, og kommisjonen regner derfor med at hver EU-euro brukt på utviklingsprosjekter vil bli fulgt opp med fire euro fra medlemslandenes statskasser.

Selv med kommisjonens optimistiske anslag, vil det europeiske initiativet være i en langt lavere vektklasse enn USA.

I det amerikanske forsvarsbudsjettet for 2018 er utgiftene til «utvikling, forskning, testing og evaluering» satt til skyhøye 550 milliarder norske kroner.

Stort spenn i prosjekter

I første omgang vedtok ministerrådet i EU å godkjenne 17 prosjekter i det felles forsvarssamarbeidet. Samarbeidet har fått navnet Pesco, på norsk «permanent strukturert samarbeid».

Prosjektene spenner vidt. Nederland har ifølge Politico møtt bred interesse for et prosjekt for lettere grensepassering for militære kjøretøy og personell, et prosjekt som uformelt blir omtalt som et militært schengen-samarbeid.

Tyskland har tatt initiativ til å bygge en felles europeisk sanitet. I bunken av prosjekter lå blant annet utvikling av en ny panservogn og nytt artilleri, prosjekter for cyberkrigføring og ett nytt europeisk senter for militær logistikk.

25 av EUs 28 medlemsland er med i samarbeidet. Malta, Danmark og Storbritannia står utenfor.

Det er lite trolig at Malta blir med i Pesco. Malta har et minimalt forsvar og har skrevet alliansefrihet inn i grunnloven. Ifølge Malta Times avventer regjeringen beslutning om å bli med, mens spørsmålet utredes.

Danmark tok forbehold om å stå utenfor EUs forsvarssamarbeid da landet ble med i unionen og er derfor utenfor Pesco, mens Storbritannia er på vei ut av EU.

magnusl@klassekampen.no

Onsdag 20. juni 2018
URO: Uenighet om flyktningpolitikken truer Angela Merkels regjeringssamarbeid, mens Italia stadig strammer inn.
Tirsdag 19. juni 2018
BARNEROV: Barack Obama var USAs «deporter in chief». Men Donald Trump tar USAs behandling av asyl­søkere til et nytt nivå.
Mandag 18. juni 2018
HÅP: Trass i at selvmordsbombere drepte 46 mennesker, var årets id-feiring den fredeligste for afghanerne på 17 år. Men ved midnatt avsluttet Taliban sin våpenhvile.
Lørdag 16. juni 2018
TAUST: Av hensyn til allierte og militskrigerne selv vil regjeringen ikke si hvem Norge har trent i Syria. USA slår fast at koalisjonen støtter gruppa MaT, som bekrefter å ha fått norsk trening.
Fredag 15. juni 2018
KRIG: Med stormløpet mot havnebyen Hodeida forsøker Saudi-koalisjonen, med støtte fra USA og Vesten, å avgjøre krigen i Jemen militært.
Torsdag 14. juni 2018
SPRIK: Theresa May avverget brexit-mytteri i parlamentet, men er ennå under hardt press fra fløyene i eget parti.
Onsdag 13. juni 2018
MØTE: Møtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i Singapore framstår som viktigere enn dokumentet.
Tirsdag 12. juni 2018
DØMT: Syriske militssoldater trent av Norge skøyt og drepte en mann og hans 17 år gamle sønn etter en feide i en flyktningleir. Det bekrefter en rekke kilder – inkludert en soldat som ble dømt for drapene.
Mandag 11. juni 2018
VALGPLAN: Donald Trump innfrir løfter om kamp mot frihandel. Men også frihandelskritikere mener planen er en «katastrofe».
Lørdag 9. juni 2018
VALG: Målinger viser at Sverigedemokraterna kan bli Sveriges nest største eller største parti. Høyrepopulistene dominerer debatten fullstendig, sier eksperter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk