Onsdag 13. desember 2017
TØFT FOR DE SMÅ: I forrige uke fikk forlagene vite at Norli forhåndskjøper langt mindre volum enn tidligere for kommende bokvår. Det skaper stor uro i de mindre forlagene.
De små forlagene frykter en tøff bokvår når Norli brått tar inn langt færre bøker enn før:
Norli strammer inn
Undersak

Må lage egne utsalg

Mens de mellomstore forlagene fikk bakoversveis da de mottok responsen fra Norli i forrige uke, er det andre, mindre forlag som knapt kan regne med å bli kjøpt inn sentralt i det hele tatt. Forlaget Pelikanen er ett av dem.

– Vi pleier å bli invitert til speeddatingen mellom småforlagene og bokrådene. Da får vi sju minutter på oss til å gå gjennom hele lista. For vår del kommer det nesten aldri noe ut av det, sier forlagssjef Eirik Bø. I høst har Pelikanen drevet to popup-utsalg i Stavanger for å gi kundene en mulighet til å kjøpe årets bøker, fordi synligheten i de store bokhandelkjedene er så å si ikke-eksisterende. Han ser ikke bort fra at utviklingen i markedet vil tvinge de små aktørene til å skape andre distribusjonskanaler, enten på nett eller i form av uavhengige utsalg.

– Det er ingen ønskelig utvikling for oss, men hvis bokhandelleddet stadig skyter ned flere bordbein, og bredden blir enda mer skadelidende enn den allerede er, blir det en nødvendighet.

Pelikanen ble stiftet av Karl Ove Knausgård i 2010 og har gått med underskudd hvert år. Forlaget har særlig markert seg på oversettelser av utenlandsk litteratur og har forfattere som Judith Hermann, Maggie Nelson, Christian Kracht og Rebecca Solnit i stallen.

Per Nordanger
Bokhandelkjeden Norli har nesten sluttet å kjøpe inn bøker i store volum. – Dette er dramatisk, mener litteratur­sosiolog Cecilie Naper.

Småforlag i skvis

De siste dagene har markedssjefene i norske forlag oppdatert mailboksene sine med en ekstra dose nervøsitet og adrenalin. De tre sentrale, mektige bokrådene i bokhandelkjedene har i løpet av desember kommet med sin tilbakemelding for bokvåren 2018 – og forlagene får vite hvilke bøker det vil satses stort på i butikkene.

Men årets dom fra den nest største av bokhandelkjedene, Norli, har fått hårene til å reise seg hos de mindre forlagene. Mens Ark og Tanum har tatt inn potensielle bestselgertitler i store volum som normalt, har Norli kuttet drastisk i de felleskjøpte titlene.

En ringerunde til ti mindre, mellomstore og store norske forlag viser at tendensen er gjennomgående. Størst bekymring møter vi hos de mindre forlagene, som opererer med svært knappe driftsmarginer.

Klassekampen kjenner til at Norli fra enkelte av forlagene har kjøpt inn så lite som én tittel i 60 eksemplarer – et volum som innebærer mindre enn én bok pr. filial.

– Hva skal man med fiender når man har sånne hovedsamarbeidspartnere, sier forlagssjef i Spartacus, Per Nordanger.

Fakta

Småforlag i skvis:

• I en artikkelserie undersøker Klassekampen vilkårene for småforlagene som lever i skyggen av de tre store konsernene Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm.

• Bokhandelkjeden Norli Libris AS eies av Aschehoug og er landets nest største.

• I 2016 omsatte Norli for én milliard kroner.

Bunnlinja spises opp

Nordanger mener tilbakemeldingen fra Norli er et brudd på prinsippene som ligger til grunn for samhandlingsavtalene mellom det enkelte forlag og bokhandelkjeden.

– Jeg finner det helt urimelig at bokhandlere skal lempe en enda større del av risikoen over på forlagsleddet, slik dette er et eksempel på.

Også forlagsdirektør i Pax forlag Astrid de Vibe bekrefter tendensen.

– Vi er dypt forbauset, sier hun.

Forlagssjef Sarah Natasha Melbye i Juritzen sier hun kjenner seg igjen i at «enkelte kjeder» har hatt et drastisk fall i sentralt innkjøpte titler.

– Det er selvfølgelig dramatisk for oss og gjør situasjonen enda vanskeligere, hva opplag, trykk og planlegging angår.

Det er ingen hemmelighet at bunnlinja allerede spises opp av kjedenes stadig tøffere krav, sier Melbye.

– Vi opplever at vi jobber godt med kjedene, men etter at vi har gitt rabatter og markedsstøtte til bokhandlerne, skal vi også betale for trykk, royalties, design, forlagslønninger, lager og distribusjon.

Til Klassekampen skriver Norlis administrerende direktør John Thomasgaard i en e-post at de har «redusert startvolumet for å se an markedsresponsen».

«Med få unntak er det svært moderate salgstall i markedet første halvår for de aller fleste titler, så det er begrenset hvor mange titler det er behov for å kjøpe i store volum for denne perioden. Vi har historisk tatt for store volumer av enkelt titler i mindre butikker. Der forlagene ønsker høye og presise opplagstall, er vi avhengig av markedsrespons før vi forplikter oss til store volum», skriver Thomasgaard.

Ute etter rabatter?

– Du verden, dette er dramatisk, sier Cecilie Naper, førsteamanuensis i litteratur­sosiologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Hvis dette stemmer, stiller det Norli i et underlig lys.

Hun påpeker at de små forlagene ofte gir bokhandlene svært gode betingelser, med store rabatter. Det er ikke utenkelig at denne nye praksisen fra Norli handler om å sikre seg enda bedre rabatter, sier Naper.

– Vi kan ikke se bort fra at de gjør dette for å forhandle til seg enda bedre rabatter etter en stund – noe som vil tjene Norli, og gjøre små­forlagene mer utsatte.

Bokrådene avgjør hvilke bøker det skal satses på i kjedene allerede et halvt år før de kommer ut, og bidrar slik til at tilbudet i bokhandlene blir snevrere, mener Naper.

– Når markedet får bestemme, legges det til rette for sentralisering og kommersialisering. Da er det et paradoks at bokbransjen har beholdt sin skjermede stilling, sier Naper.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 13. desember 2017 kl. 15.33
Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk