Onsdag 13. desember 2017
Det er en myte at de nordiske velferdsstatene har de høyeste sosialutgiftene, ifølge rapport:
Ikke på velferdstoppen
Frederik I. Pedersen
SOSIALUTGIFTER: 16 OECD-land bruker en større andel av BNP på offentlig velferd enn Norge. Inkluderes private ordninger, er vi nede på 21. plass.

velferd

Det er en myte at de nordiske velferdsstatene er verdens dyreste. Det viser en ny rapport fra den danske fagforeningen 3F.

Basert på tall fra OECD viser den at Norge netto bruker 18 prosent av BNP på offentlige, sosiale utgifter som pensjoner, sykepenger og uføretrygd. Dermed plasseres Norge på 17. plass blant 33 OECD-land. Frankrike topper utgiftstoppen ved å bruke 28 prosent av BNP på sosialutgifter.

Inkluderes også private sosialkostnader, som private helseforsikringer, faller Norge ned til 21. plass. I en slik rangering hopper USA opp på andreplass med sosialutgifter som tilsvarer 29 prosent av BNP.

Rapporten fra 3F er også omtalt i danske Ugebrevet A4 og på LOs nettsider. Tallene gjelder for 2013 for de fleste landene.

Fakta

Sosialutgifter:

• Basert på tall fra OECD, har den danske fagforeningen 3F laget en rapport som viser at de nordiske velferdsstatene ikke har de høyeste sosialkostnadene relativt til BNP blant vestlige land. I 2013 hadde Norge netto offentlige- og private sosialutgifter som tilsvarte 19 prosent av BNP. Det plasserer oss som nummer 21 av 34 OECD-land.

• Sosialutgifter vil si overføringer som pensjoner, dagpenger samt utgifter til helsestell og barnepass. Norge bruker mindre enn OECD-snittet på pensjoner, helse og arbeidsmarkedstiltak, men mer på uføretrygd og støtte til barnefamilier.

Forskjell på brutto og netto

Når Norge ligger såpass lavt på lista, skyldes det selvfølgelig også at tallet under brøken er høyere enn i de fleste andre land. Vårt BNP er nemlig blant verdens høyeste.

Men heller ikke våre naboland med lignende velferdssystemer har de høyeste sosialutgiftene. I netto offentlige sosialutgifter ligger Danmark på fjerde plass og Sverige på sjuende plass. Inkluderes private sosialutgifter havner Danmark på sjuende plass og Sverige på femte plass. Frankrike, USA, Belgia og Nederland har alle høyere sosialutgifter.

I rapporten skiller 3F mellom offentlige brutto- og netto utgifter. For de nordiske landene er det stor forskjell mellom disse beregningsmetodene fordi det skal betales skatt av mange av de sosiale ytelsene fra myndighetene, mens dette i flere andre land er skattefritt.

Ifølge tallene bruker Norge mindre enn OECD-snittet på alderspensjoner, helse og arbeidsmarkedstiltak, men mer på uføretrygd og støtte til barnefamilier.

– I Danmark blir det framstilt som om vi har enorme, offentlige sosiale utgifter. I det bildet mangler det at mye av de sosiale overføringene kommer tilbake i form av skatteinntekter, og det er ikke noe fokus på at det i andre land er høyere private sosialutgifter. Det skaper rett og slett noen misvisende oppfatninger og rangeringer, sier sjeføkonom i 3F, Frederik I. Pedersen.

Han sier at de ikke har undersøkt Norge spesielt og at det nok vil være mer relevant å sammenligne utgiftene med BNP i Fastlands-Norge på grunn av at vår sterke oljenæring drar opp den økonomiske verdiskapningen.

Pedersen mener at man i større grad bør undersøke hvilke positive økonomiske virkninger som kan komme av investeringer i velferdstjenester og ikke bare se pengebruken som reine utgiftsposter.

– Finansdepartementet og de økonomiske vismenn (finanspolitisk ekspertråd i Danmark, red.anm.) er dyktige til å beregne alle virkninger av skatteendringer, men ikke hva vi får igjen av å investere mer i for eksempel barnehager. Vi får nemlig noe igjen av sosiale utgifter, og det er ikke bare penger ut av vinduet, sier han.

Velferd vi har råd til

Rådgiver i Fagforbundet, Alexander Berg Erichsen, er blant forfatterne av en rapport om offentlig ressursbruk som forbundet ga ut i sommer. Han mener OECD-tallene viser at norsk velferdsytelser og tjenester ikke koster mer enn det smaker.

– Dette viser at forestillingen om at vi har et for dyrt velferdssystem ikke stemmer. Selv om sysselsettingsandelen har falt litt i det siste, har vi fortsatt relativt mange i arbeid, og forskning gjort på Frisch-senteret viser at vårt sosiale sikkerhetssystem fører til flere i jobb, sier han.

Erichsen maner imidlertid til forsiktighet i tolkning av slike OECD-sammenligninger og sier at datagrunnlaget ikke alltids er helt sammenlignbart over landegrensene.

– Aldringen av befolkningen innebærer en utfordring, men samtidig står vi overfor en del automatisering og digitalisering som kan frigjøre arbeidskraft som kan brukes i kommunal sektor og i offentlig forvaltning til å yte velferdstjenestene vi vil trenge. Vi vil absolutt klare å finansiere framtidige velferdsytelser dersom vi sørger for en god ressursfordeling.

– I arbeidet med Perspektivmelding 2013 ble det anslått at det private konsumet skulle tredoble seg fram til 2060, og det viser noe av mulighetsrommet dersom vi sørger for god fordeling mellom privat og offentlig forbruk, sier han.

stiann@klassekampen

Artikkelen er oppdatert: 13. desember 2017 kl. 10.51
Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.
Mandag 8. januar 2018
OPPRUSTING: I 2018 skal USA bruke nesten 40 milliarder norske kroner på å avskrekke Russland. Norge spiller en stadig større rolle i planene.
Lørdag 6. januar 2018
GODT, NYTT ÅR: Om dette blei valresultatet, ville Ap gjere det dårlegare enn det katastrofale 2001-valet. Nestleiar Hadia Tajik peikar på «krevende uker». På Jeløya er det derimot kjempestemning.
Fredag 5. januar 2018
PRESSER PÅ: Etter press fra Esa vurderer regjeringen å lage regler om at offentlige tjenester må skilles ut i egne selskap. Barne­hager og treningsanlegg kan være utsatt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk