Klassekampen.no
Tirsdag 12. desember 2017
Det irske spørsmålet skaper problemer for den britiske utmeldingen.
Brexit inn i fase to

Første del av forhandlingene mellom Storbritannia og EU om utmeldingsvilkårene ble avsluttet fredag med en avtale. For statsminister Theresa May er dette en seier, ikke minst fordi så mange hadde dømt hennes muligheter nord og ned. Også regjeringens hardeste brexit-tilhengere, utenriksminister Boris Johnson og miljø- og landbruksminister Michael Gove, hyllet avtalen. I store trekk er det meste i avtaleteksten kjent fra før gjennom Mays tidligere utspill, ikke minst hennes viktige tale i Firenze i september. Hovedpunktene i avtalen handler om økonomi, rettigheter for EU-borgere i Storbritannia og den irske grensa. På det økonomiske området vil Storbritannia opprettholde bevilgningene til EU-budsjettet i 2019 og 2020. Det er ventet at dette vil utgjøre mellom 40 og 45 milliarder pund, eller 45 til 57 milliarder euro. Enigheten om EU-borgernes rettigheter følger også de prinsippene som May redegjorde for i Firenze. EU har måttet gi opp kravet om at EU-borgernes rettigheter skulle være direkte underlagt EU-domstolen, noe som ville ha åpnet for en situasjon vi kjenner fra tidligere tider, der noen borgere var underlagt egen domsmakt. Hanseatene i middelalderen aksepterte for eksempel ikke at norske lover skulle gjelde for tyske kjøpmenn i Bergen. Framover skal britiske domstoler avgjøre om avtalene og rettighetene opprettholdes. Referanser til EU-domstolen vil i praksis være påkrevet for britiske domstoler, men dette kravet vil opphøre etter åtte år. Kravet om «behørig hensyntaken» til EU-regelverket vil gjelde på ubestemt tid. Storbritannia har på dette området akseptert at EU-domstolens tolkning av EU-borgernes rettigheter skal være styrende for britiske domstoler, inkludert Høyesterett, men holder muligheten åpen for et mer endelig brudd etter åtte år. Det forutsetter at brexit-tilhengerne forblir i regjering i disse årene, noe som i dag virker lite sannsynlig.

Det store spørsmålet i innspurten av forhandlingene handlet om Irland-spørsmålet. I utgangspunktet har begge parter ønsket en myk grense mellom Nord-Irland og Irland, som nå vil bli EUs yttergrense. Her ligger det mye historie knyttet til konflikten i Nord-Irland. I den opprinnelige avtaleteksten fra mandag i forrige uke het det at Nord-Irland vil opprettholde full harmonisering med EUs indre marked og tollregler uansett hvordan forholdet mellom Storbritannia og EU for øvrig blir organisert. Det var uklart om det åpnet for at Storbritannia som helhet måtte forbli medlem av det indre markedet og underlagt EUs jurisdiksjon, eller om det ville bli skapt en ny grense i Irskesjøen ved at Nord-Irland forble i det indre markedet mens resten av Storbritannia gikk ut. I siste liten fikk det nordirske unionistpartiet, DUP, presset gjennom en passasje om at Nord-Irland skulle forbli fullt integrert i Storbritannia og at ingen nye handelsbarrierer skulle settes opp. Da er man like langt.

Nå begynner de seige forhandlingene om de mer konkrete betingelsene for brexit. For den britiske regjeringen har det viktigste hele tida vært at landet skal ta tilbake suverenitet og ikke lenger være underlagt EUs jurisdiksjon og domsmakt. Det betyr at landet ikke kan være med i EUs indre marked, som nettopp forutsetter slik underleggelse. Storbritannia ønsker i stedet en spesialavtale for det framtidige samarbeidet, mens EU insisterer på at det forutsetter full tilslutning til det indre markedet. Avtalene som nå er inngått om den irske grensen setter dette spørsmålet på spissen. Slik det ser ut nå, har sjansene for at Storbritannia må akseptere EUs domsmakt gjennom det indre markedet økt. Da vil de i tilfelle måtte søke seg mot en EØS­-

løsning. Det vil skape bevegelse i EØS-spørsmålet også i Norge.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 15.45

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk