Klassekampen.no
Tirsdag 12. desember 2017
AMBISJON: På teknologisenteret på Mongstad tester Norge metoder for CO2-fangst. Neste skritt er fullskala-anlegg hvor CO2 fraktes fra fabrikker på land og lagres på norsk sokkel. Foto: Marit Hommedal, NTB scanpix
Fangst og lagring av CO2 kan bli en ny industri, men regjeringen kutter på oppløpssida:
Kappløp om karbonfangst
Undersak

Kan ta mer tid

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) holder fast på at regjeringens ambisjon er «minst ett nytt fullskalaprosjekt». I årets statsbudsjett valgte regjeringen likevel å kutte midlene til CO2-håndtering. Dette begrunner statsråden med at han ønsker å presentere et helhetlig fremlegg for Stortinget «etter at vi har gjennomgått resultatene fra konseptstudiene på fangst».

I en e-post til Klassekampen skriver Søviknes: «Fullskalaprosjektet vil kreve store ressurser og vil spesielt i investeringsfasen oppta en betydelig del av handlingsrommet i statsbudsjettene. Det blir derfor viktig å sikre god forankring på Stortinget.»

Ministeren innrømmer at behovet for forankring «kan medføre at arbeidet med forprosjekteringsstudier av CO2-fangst vil bli forsinket». Han vil ikke kommentere om det kommer mer midler i vårens reviderte budsjett, men skriver at det er gledelig at det norske arbeidet innen CO2-håndtering blir lagt merke til også i utlandet:

«Vi velger å se på dette som en dugnad, ikke en konkurranse. Fullskala CO2-håndtering vil være et stort og særdeles viktig bidrag til å redusere klimagassutslippene globalt.»

Mona Jacobsen Mølnvik
FANGST: Norge kan bli utkonkurrert av Skottland i kappløpet om først å få til fangst og lagring av CO2. Nå kutter dessuten de borgerlige midlene til klima­tiltaket.

KLIMA

Skottlands ledende CO2-forsker ber den britiske regjeringen hoste opp 200 millioner pund til finansiering av et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2. I en artikkel publisert av BBC sier Stuart Haszeldine at de britiske politikerne må skynde seg, så ikke Norge skal stikke av med det europeiske markedet for CO2-lagring.

– Hvis Storbritannia skal være med på denne industrien, må landet komme i rett tid og ikke for seint. Norge er i dag i en ledende posisjon, og vi kan risikere at Storbritannia i framtida må betale andre land for å rense CO2-en sin. Da er det billigere å gjøre det selv, sier Haszeldine.

Han er leder av Scottish Carbon Capture and Storage (SCCS), Storbritannias største gruppe for forskning på CO2-fangst og -lagring.

Haszeldine mener Skottland i dag er klart til å bygge Europas første fullskala anlegg for CO2-fangst og -lagring. Ideen er basert på gjenbruk av rørledninger og utstyr i tillegg til å bruke kjente lagringssteder under Nordsjøen. Fra tidligere forsøk er prisen nå redusert til en femdel. Han tror prosjektet kan være i gang i 2022, om stemningen er rett blant politikerne.

Fakta:

Fangst og lagring av CO2:

• CO2-fangst og -lagring (CCS) gir store muligheter for utslippsfri industri og nye arbeidsplasser. Men: Det er kostbart å komme i gang.

• Skottland er klar til å bygge Europas første fullskala anlegg for CCS, om den britiske regjeringen finansierer prosjektet.

• I Norge legges planer for ett fullskala-anlegg, med opptil tre fangstanlegg på Østlandet, skipstransport av CO2 til oppsamling på Kollsnes og videre CO2 lagring i Smeaheiaformasjonen. Foreløpig estimert prislapp på mellom 7 og 12 milliarder kroner.

• Regjeringen, KrF og Venstre har imidlertid redusert midlene til CO2-håndtering med 60 prosent for 2018, slik at prosjektet blir forsinket.

Utslipp fra whisky og øl

Første skritt er fangst av en halv million tonn CO2, for så å øke til to tonn årlig. Planen for andre fase er å lagre CO2-utslipp fra whiskyraffinerier og ølbryggerier i stedet for at de slippes ut i atmosfæren.

– Sammenlignet med alt Skottland slipper ut, er to tonn en liten start, men det er en viktig start, sier Haszeldine.

Han ser for seg en industri som på sikt kan ta unna en større andel av de 50 millionene tonn CO2 som årlig slippes ut fra Skottland, i tillegg til utslipp fra resten av Europa. Ønsket er nye, grønne arbeidsplasser.

– Norge leder verden på dette feltet. Dere er i ferd med å lage den første lagringen offshore av CO2 samlet fra land. Det samme systemet kan ta imot fra resten av Europa. Dette kan vi i Storbritannia matche, men da må vi ta det vanskelige første skrittet, sier Haszeldine.

Han ønsker all konkurranse velkommen for å fange og lagre så mye som mulig og dermed kunne leve opp til målene i Parisavtalen:

– Om vi vil være bærekraftige, må vi fange så mye som vi slipper ut, sier Haszeldine.

Forsinkelser «ikke nyttig»

I Norge har Statoil, Yara, Norcem og Klementsrud fått støtte fra staten til et prosjekt hvor man ser for seg at CO2 kan fraktes fra industri på land til lagring i Nordsjøen. Tanken er å velge industri hvor CO2-utslipp er en konsekvens av råmaterialene, som med sement. I statsbudsjettet har imidlertid regjeringen redusert midlene til CO2-håndtering med 60 prosent.

Nils A. Røkke er direktør for bærekraft i Sintef og glad for at skottene peker på Norge som et foregangsland. Han er imidlertid kritisk til regjeringens pause.

– Vi trenger å være i front i dette kappløpet på vegne av verden og Norge. Vi ønsker Skottland lykke til og mener det er viktig at Norge fortsetter.

– At man får minst et halvt års utsettelse på grunn av manglende bevilgninger i statsbudsjettet, er ikke nyttig, sier Røkke, som mener norske politikere ikke er nok på ballen.

Han understreker at det er viktig å ikke få repetisjon av det vi har erfart tidligere med statlig CO2-håndtering: at det stopper opp igjen og igjen.

– De siste årene har det vært støtte til å kjøre prosess på tre anlegg, og så skrubber det plutselig imot på starten på oppløpssida. Nå må Norge bestemme seg, sier Røkke, som regner med at det kommer midler i revidert budsjett og at det blir fulgt opp med ny styrke i neste års budsjett.

– Europa ser til Norge

Mona Jacobsen Mølnvik er forskningssjef i Sintef Energi og direktør ved det norske senteret for CO2-håndtering NCCS i Trondheim. Hun mener det er svært viktig å komme i gang med et fullskala anlegg eller tre:

– Europa ser til Norge. Det er viktig at vi ikke stopper halvveis, men kommer helt til realisering, sier Mølnvik, som tror man ved å lage fullskala rensing av CO2 fra land kan skape en ny industri for Norge.

Ved forskningssenteret har hun jevnlig kontakt med alle aktørene i feltet, og hun merker interesse både fra norske og utenlandske aktører og leverandører. Hun tror en ny industri er mulig og ser mange muligheter.

– Dette er realistisk å få til. Man har allerede fangstprosjekter i USA, og i Norge har vi skilt ut og lagret CO2 fra naturgassen på Sleipner i 20 år og på Snøhvit i ti år. Nå vil vi gjøre CCS smart og sikkert, sier Mølnvik.

– CCS er teknologi som gjør at vi har større sjanse til å nå klimamålene. Uten kan det bli mye dyrere. Det er ikke snakk om enten fornybar eller CCS, men så mye fornybar som mulig og CCS i tillegg, som et ekstra verktøy.

fridag@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 15.41