Klassekampen.no
Tirsdag 12. desember 2017
VANT, MEN TAPTE: Kurdere viser fram bilder av den nylig avgåtte presidenten for regionalmyndighetene i Nord-Irak, Massoud Barzani, i Erbil i oktober. FOTO: SAFIN HAMED, AFP/NTB SCANPIX
Kurdisk parlamentsleder tar oppgjør med den avgåtte presidenten etter omstridt folkeavstemning i Irak:
– Må bygge nytt system
Yousif Sadiq
DOM: Parlamentsleder Yousif Sadiq feller nådeløs dom over kurderregionens avgåtte president Massoud Barzani: Det er vanskelig å finne en mer ødeleggende person for Kurdistan.

IRAK

Iraks statsminister Haidar al-Abadi erklærte lørdag krigen mot Den islamske staten (IS) for over i Irak.

– Styrkene våre har full kontroll over grensa mellom Irak og Syria. Jeg erklærer derfor slutten på krigen mot Daesh (IS, red.anm.), sa Abadi.

Irakiske regjeringsstyrker har dessuten tatt kontrollen med grensepostene til Tyrkia som tidligere var bemannet av kurdiske krigere, såkalte peshmergaer. Oljebyen Kirkuk, som peshmergas erobret etter at IS inntok Mosul, har igjen gått tapt. Kirkuk er helt sentral i kurdernes nasjonale prosjekt.

Fakta:

Kurdisk Irak:

• Kurdisk politikk i Irak har vært dominert av to partier: Kurdistans demokratiske parti (KDP), ledet av Massoud Barzani, med senter i Erbil. Kurdistans patriotiske union (PUK), ledet av Jalal Talabani (som døde 3. oktober), har hatt senter i Suleymaniya.

• De blir nå utfordret av Bizutnaway Gorran (Forandringsbevegelsen), utbryterparti fra PUK. Gorran ble opprettet i 2008 av PUKs nestkommanderende Nawshirwan Mustafa (som døde 19. mai). Ledes i dag av Omar Said Ali.

• Gorran fikk 21 av 111 representanter i regionalvalget i 2010. KDP fikk 38, og PUK fikk 18.

Mistet autonomi

Etter folkeavstemningen 25. september, der over 90 prosent av kurderne stemte for uavhengighet, har dessuten de autonome rettighetene blitt kraftig innskrenket. 20. november ba regional­regjeringen i Erbil om internasjonal hjelp til å få Bagdad til å lempe på de nye restriksjonene og sanksjonene hevet.

Abadi har allerede varslet at han vil kutte andelen av statsbudsjettet til den kurdiske regionalregjeringen (KRG) fra 17 til 12,6 prosent. Kuttet skal blant annet være basert på antallet innbyggere i den kurdiske autonome regionen, og andelen fattige der og i resten av Irak.

Barzani ute; Barzani inne?

Regionspresident Massoud Barzani, klanlederen for Kurdistans demokratiske parti (KDP) som mer enn andre presset på for å få gjennomført folke­avstemningen, annonserte 29. oktober at han vil gå av 1. november. Han ønsket ikke at parlamentet fornyet hans presidentskap som for lengst hadde gått ut på tid, men overføre makten til KRG-institusjonene. De har lenge vært lammet av de fastlåste politiske knutene – lenge før folkeavstemningen.

Det står en ny Barzani klar til å overta, statsminister Nechirvan, nevø av Massoud og barnebarn av KDP-høvdingen Mustafa Barzani.

Så hva blir neste skritt?

Nytt system

Klassekampen retter spørsmålet til Yousif Mohammad Sadiq, som fortsatt figurerer som regionalparlamentets president i Erbil som han ble valgt til i april 204. Han representerer Gorran (Forandring), som ble nest største parti ved valget i 2010. Partiet ble dannet av utbrytere fra Kurdistans patriotiske union (PUK).

Gorran gikk mot å holde folkeavstemningen under de rådende omstendighetene og på dette tidspunktet. Partiet oppfordret likevel folk til å stemme ja til uavhengighet når den først ble holdt.

– Første skritt blir å bygge nytt system som har støtte i folket. Vi må gjøre slutt på den modellen vi har i dag. Den er årsaken til problemene vi står i, sier Sadiq under EU-parlamentets årlige konferanse om det kurdiske spørsmålet forrige uke.

– Vi har ikke klart å danne et gjennomsiktig system. Å slåss mot korrupsjon er like viktig som mot terrorisme. Korrupsjon skaper grobunn for terrorisme. Vi vet ikke hvor store olje- og gassinntektene har vært og hva de er brukt til.

– Vi har hatt demokrati opp til visse grenser, så lenge det ikke rører deres interesser. Da bruker de makt og undertrykking. Vi må ha nytt system for folket, ikke klans-, familie- og partileder, og vi trenger ny grunnlov, mener Sadiq.

Danne breifront

– Når KDP og PUK anklager hverandre igjen, er det lett at folk flokker seg om klanen eller partiet. Er synet du legger fram representativt for stemningen i folket, eller noe Gorran håper på?

– Dette er stemningen i folket. Folk venter på dette. Partiene kan ikke stå i veien.

– Hva med valg til president nå som Barzani har gått av?

– Vi må finne en eller annen. Det skal godt gjøres å finne en som kan knuse Kurdistan som grundig som han har gjort, sier Sadiq.

Det ligger i svaret at dette er noe Sadiq ikke har forventninger til. Gorran prioriterer å stable på beina en brei front for å finne løsninger på situasjonen i Basure Kurdistan (Sør-Kurdistan) gjennom å etablere det nye politiske systemet Sadiq mener trengs.

– Vi står svakt fordi vi feilet med å bygge institusjoner som jobbet for kurdernes drømmer, men i stedet for interessene til små grupper.

– Barzani styrte på overtid; parlamentet som du nå er president for, har ikke fungert. Hva skjer med det?

– Parlamentet har bare drevet med useriøse saker, men ble aktivt igjen med folke­avstemningen. Det folk er opptatt av, blir ikke behandlet i parlamentet, sier Sadiq som kaller seg «uoffisiell parlamentspresident» for å understreke den illegale situasjonen i Erbil.

Står svakt internasjonalt

– Hva med forholdet til Bagdad?

– Avstanden er nå stor mellom Erbil og Bagdad. Det vil trolig fortsette til valget i mai. Etter det kommer det kanskje nye planer. Det er ikke klart hva som vil skje ennå. Det er opp til regionalregjeringen KRG og Bagdad å finne praktiske måter å arbeide på.

– Hvordan står KRG internasjonalt?

– Meget svakt. Det fins ingen gode relasjoner regionalt. Stillingen vår er svak. Kampen mot IS har gitt det kurdiske folket store vansker. Vi trenger umiddelbart stabilitet. De militære kampene må stanse. Vi kan ikke fortsette slik det har vært de siste 25 årene. Sikkerheten hviler på forholdet mellom naboene. Vi trenger langsiktige planer for å håndtere terroren i alle dens aspekter. Vi må bygge på den militære kampen mot IS som brakte oss sammen.

Stormaktsspill

De genuine demokratiske kreftene i Irak i dag er kraftig marginaliserte. Det er små utsikter for allianse mellom disse og kurderne, og i Nord-Irak har splittelsen blant kurderne igjen framstått som at kurderne er kurdernes største fiende ved at de blir kasteball mellom stormaktene og faller for regionale interesser.

USA, Russland, Iran, Tyrkia, Irak, Syria og golfstatene varslet i god tid før folkeavstemningen at de ikke ville godta et uavhengig kurdisk Nord-Irak, Basure Kurdistan.

Tyrkia skrudde av oljekranene og tilbød Bagdad å intervenere dypere inn i Nord-Irak, hvor Ankara allerede bomber mål i Qandil-fjellene i jakten på Kurdistans arbeiderparti (PKK).

Det nykolonialistiske spillet får utfolde seg.

peterm@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 15.42

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk