Klassekampen.no
Tirsdag 12. desember 2017
Her er empirien, Bjørnøy!

DIGITALE

LÆREMIDLER

Birgitte Bjørnøy etterlyser i Klassekampen 11. desember forskning som underbygger påstander om å vise varsomhet og ha et reflektert forhold til bruken av digitale læringsressurser i undervisningen. Her er noen eksempler:

Utdanningspsykologene Patricia Alexander og Lauren Singer ved University of Maryland (USA) sin rapport, omtalt i Business insider 20. oktober i år, konkluderte med at papir­basert læring er mer effektiv enn skjermbasert. Og jo lengre teksten er, jo større fortrinn har papirversjonen.

Undersøkelser gjort ved Universitetet i Stavanger (drøftet på forskning.no i oktober), viste lavere leseforståelse blant tiendeklassinger som leste på skjerm. Og det var de svakeste elevene som hadde størst problem med skjermlesing. Ensidig eller uvettig bruk av digitale læremidler risikerer derfor å skape flere faglig svake elever og større avstand mellom de som kan og de som ikke kan.

Et tredje eksempel er den amerikanske lingvisten Naomi Barons rapport, publisert i boka «Words Onscreen: The Fate of Reading in a Digital World». Den slår fast at papirboka fortsatt gir den beste læringseffekten for de fleste: 92 prosent av studentene i USA, India, Japan, Slovakia og Tyskland foretrakk læremidler på papir. I tillegg til mindre hodepine og øyebesvær, oppga studentene bedre konsentrasjon og mindre distraksjon.

Barons rapport dokumenterer ett av poengene til Bjørn Vassnes i Klassekampen 7. desember: Problemet med multitasking, for eksempel at en avbryter lesinga for å svare på epost eller skummer internettartikler og kommuniserer på Facebook parallelt med lesingen. Som ved Universitet i Stavanger fant Baron at dette er mye vanligere med digitale lærebøker. 90 prosent av studentene multitasket ved bruk av digitale ressurser, mot én prosent for dem som brukte papirboka. Konsentrasjonen synes altså å være svakere, i alle fall for de fleste, ved bruk av digitale verktøy.

Det er også vanligere å skumlese teksten ved skjermlesing: bare 16 prosent leser ord for ord. Det er også mindre vanlig å lese teksten om igjen, for eksempel for å sikre at en har husket eller forstått riktig, eller for fordypning. Med papirboka leser en nøyere, blar gjerne frem og tilbake og memorerer hvor ting står, blant annet på grunnlag av sidetall og layout. En forklaring skal være at mens papirbøkene er forskjellige i utseendet og form, ser ipaden alltid lik ut, noe som skal ha innvirkning på lesemåten.

Det digitale inneholder muligheter, men også utfordringer. Hvorfor skal ikke det digitale og papirboka fungere side om side? Begge har fortrinn. Det digitale gjør tekstsøk, interaksjoner og visse læringsprosesser lettere, det analoge synes å være å foretrekke for fordypning og innholdsforståelse. Bruk derfor gjerne nett, men, som Bjørnøy sier, bruk det med vett. Jeg har tillit til at lærerne i skolen vet å håndtere dette, men hva med en digitalfrelst skoleledelse?

ostokkmo@online.no

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 15.45