Klassekampen.no
Tirsdag 12. desember 2017
KUNSTSIRKUS: Representanter for budgiverne applauderte da «Salvator Mundi» ble solgt for 450 millioner dollar på auksjon i november. foto: AP Photo, NTB SCANPIX
I midten av november knuste det middelmådige Leonardo da Vinci-maleriet «Salvator Mundi» alle salgsrekorder.
Hvordan bli kunst-milliardær
Maleriet «Salvator Mundi», som en gang i tida ble solgt for 30 pund, gikk i november under hammeren for 3,8 milliarder kroner. Ved hjelp av denne enkle guiden kan også du tjene store penger i kunstmarkedet.

ESSAY

«Salvator Mundi» er et oljemaleri på 45,6 x 65,5 centimeter. Det er, ifølge et ekspertpanel som undersøkte maleriet i 2011, malt av Leonardo da Vinci. Med en salgspris på 450 millioner dollar (cirka 3,8 millarder kroner), er det det dyreste maleriet som noensinne har blitt solgt. Faktisk med en margin på nesten 150 millioner dollar.

Hammerslaget falt etter en budkrig på 19 minutter hos auksjonshuset Christie’s i New York 15. november, og da de virkelig høye budene kom, kunne man høre gisping i salen. Siden den gang har kommentatorer, kritikere og journalister diskutert det enestående salget. For selv om «Salvator Mundi» er verdens dyreste maleri, er det ingen som mener det er verdens beste maleri.

– Dette var en dundrende triumf for branding og begjær som seiret over fagkunnskap og realiteter, sa kunstkonsulent Todd Levin til The New York Times.

En slik triumf kommer ikke av seg selv. Det er mye som skal klaffe, og man trenger også en god del flaks. Men her er de fem viktigste punktene hvis du vil ha stor gevinst på kunstmarkedet:

Fakta:

«Salvator Mundi»

• Maleri som knuste alle salgsrekorder da det gikk under hammeren på auksjonshuset Christie’s i New York i november. Salgsprisen landet på 450 millioner dollar.

• Det strides om hvorvidt Leonardo da Vinci faktisk har malt bildet, men et ekspertpanel slo i 2011 fast at han er opphavsmannen.

• Det hersker bred enighet om at maleriet ikke er i verdensklasse, men fordi verker av Leonardo da Vinci så sjelden er til salgs, skyter salgsprisen i været.

1. Kjenn dine malere

Kunstneren bak verket er helt avgjørende. For det er bare en liten håndfull navn som kan utløse de virkelig høye prisene. De er fra tre perioder i kunsthistorien, og alle er menn:

De gamle mesterne fra 1400-tallets søreuropeiske renessanse til 1600-tallets barokk. Leonardo da Vinci, Michelangelo, Botticelli og Rafael henger aller høyest. Men maleriene deres befinner seg på museer og havner aldri på det private markedet. De seinere mesterne Tizian, Rembrandt og Rubens har også mange malerier på listen over de 50 dyreste.

Modernismen i Europa. Her finner vi Paul Cézanne, som står bak verdens tredje dyreste maleri, «Kortspillerne» (266 millioner dollar). Pluss Picasso, van Gogh, Modigliani og Renoir. Husk også Edvard Munch og Gustav Klimt, som har verk på topp 20. Og kanskje tenker du: Hva med en Monet? Det er heller ikke verst, men faktisk ikke i samme klasse. 89 millioner er den høyeste salgsprisen for impresjonismens mest berømte maler.

Den moderne kunsten fra særlig USA i tida fra 1950-tallet, fra den abstrakte ekspresjonismen til popkunstens storhetstid på 1970-tallet: Andy Warhol, Roy Lichtenstein, Jackson Pollock, Mark Rothko eller Jasper Johns. Men aller helst den nederlandskfødte Willem de Kooning, som før salget av «Salvator Mundi» holdt førsteplassen for dyreste maleri: «Interchange» ble solgt for 300 millioner dollar i 2015.

2. Kast aldri noe

Det kan virkelig gjemme seg gull blant skrammelet som har samlet støv på loftet hos din eksentriske grandtante. Beviset er «Salvator Mundi». I 2005 ble det kjøpt som del av en større samling verker av tvilsom karakter. Prisen var 10.000 dollar, for maleriet var ikke regnet som et verk av Leonardo da Vinci. Det var tilskrevet eleven Boltraffio. Men det viste seg at bildet var overmalt og at det under lagene av maling var et nokså mislykket Kristus-portrett, der Guds enbårne sønn ser ut som han har voldsom bakrus, men med Leonardo da Vincis karakteristiske stil. Etter langvarige studier hevdet et ekspertpanel ved National Gallery i London at maleriet var en ekte da Vinci.

En historisk etterforskning kunne tyde på at «Salvator Mundi» kom til England på 1600-tallet, og det har vært eid av det britiske kongehuset og blitt solgt fram og tilbake blant britiske adelsfolk og samlere for småpenger ned til det som i dag er 30 engelske pund.

Dermed er «Salvator Mundi» det som i auksjonskretser heter en «sleeper». Hadde bildet vært kjent som en ekte da Vinci, ville det for lengst ha havnet på et museum. Det at nesten ingen da Vinci-malerier er på private hender, er avgjørende for den astronomiske prisen. På kunstmarkedet er sjeldenhet lik verdi, og det er ingenting som er så sjeldent som et verk av en av renessansens mestre.

3. Kjøp, vent, vent – selg!

Hvis man vil tjene store penger på kunst, kan det hjelpe å betrakte det som en investering på linje med aksjer eller fast eiendom.

Med andre ord: Du må kjøpe og selge på riktig tidspunkt. Det aller beste er naturligvis å oppdage en «sleeper». Men det avgjørende er å vente på det rette tidspunktet for å selge.

Prisene stiger ikke så raskt, slik de gjorde før finanskrisa. Men det har blitt legitimt å kjøpe kunst med fortjeneste for øye. Slik har det ikke alltid vært: For 20 år siden var det pinlig å selge malerier for å innkassere fortjeneste. Kunst kjøpte man med hjertet, og hvem kunne selge hjerteblodet og ha sjelen i behold? Den tankegangen eksisterer fortsatt i kunstverdenen, ikke minst hos kunstnerne. Men den blir trengt til side av de superrike – både fra Vesten og fra vekstøkonomier i Midtøsten, Asia og Russland.

Kunst er i dag en vare på et marked som minner om aksjemarkedet, med kyniske beregninger og fluktuerende bevegelser. Den sveitsiske kunsthandleren Yves Bouvier kjøpte «Salvator Mundi» i 2013 for 75 millioner dollar og solgte det etter kort tid videre til den russiske samleren Dmitrij Rybolovlev for 127,5 millioner dollar. Han solgte det videre i forrige uke – på helt riktig tidspunkt – med en fortjeneste som allerede er gått over i historien.

4. Identifiser svakheter og styrker

Selv et verk av en mester kan ha problemer med å leve opp til betegnelsen «mesterverk». Og «Salvator Mundi» har problemer. For det første er bildet i dårlig stand, særlig etter lite profesjonell og hardhendt restaurering. For det andre er det ifølge flere eksperter ikke et spesielt godt bilde. Den britiske kunsthistorikeren Charles Hope kaller i avisa Daily Mail maleriet for «eksepsjonelt kjedelig», og kunstkritikeren Jason Farago The New York Times sier: «Det er ingen Mona Lisa.»

For det tredje er det fortsatt tvil om det faktisk er malt av Leonardo da Vinci. Professor Charles Hope mener den påstanden er latterlig.

En annen ekspert på italiensk renessanse, Carmen Bambach fra Metropolitan Museum of Art i New York, har undersøkt maleriet og mener at det er Leonardo-eleven Boltraffio som har malt mesteparten. Og den franske da Vinci-spesialisten Jacques Franck, som har undersøkt mesterverket «Mona Lisa» flere ganger, kaller det «et fint elevarbeid med i beste fall lite grann Leonardo i». Årsakene til tvilen er dels stil og teknikk, dels at det ikke finnes noen historisk dokumentasjon for at Leonardo da Vinci skulle ha arbeidet med et «Salvator Mundi».Men «Salvator Mundi» er offisielt godkjent som et verk av Leonardo da Vinci. Og det er ikke bare et navn, men en merkevare: Geniet som malte «Mona Lisa». Det selger. Selv om det er litt riper i lakken. Men – det selger ikke av seg selv.

5. Ikke spar på markedsføringen

Før auksjonen iverksatte Christie’s en voldsom markedsføringskampanje. For første gang ble det leid inn et reklamebyrå, og kampanjen ble gjennomført etter alle kunstens regler:

Det ble laget flere promoteringsvideoer til Youtube, der kunsteksperter lovpriste bildet som «den mannlige Mona Lisa», og der publikum bryter gråtende sammen når de ser «den siste da Vinci».

Det var tung mediedekning på visninger i New York, San Francisco og Hongkong, med kjendiser som Leonardo DiCaprio og Jennifer Lopez. Oppmerksomheten var enorm: Over 27.000 mennesker så «Salvator Mundi» før auksjonen begynte.

Det ble helt tydelig hvilken målgruppe auksjonshuset henvendte seg til: Det var absolutt ikke erfarne kunstsamlere. Og hypen rundt maleriet ville i seg selv tilføre verdi. Og dermed også kjøpere som ikke er så opptatt av verkets iboende kvaliteter.

Lenge var det ikke kjent hvem som brukte 450 millioner kroner på Leonardo da Vinci-maleriet. Mange gjettet på milliardærer fra Midtøsten eller Asia, det noen kaller «machismosamlere». Men fredag forrige uke kom det fram at kultur- og turismedepartementet i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater er den nye eieren.

Det blir nok lenge til denne rekorden blir slått. Den varige effekten blir ikke en generell prisvekst. Det er og blir et unntak. Men det vil bli en tydelig effekt på markedsføringssida. Kunstens kjøpmenn ser nå nye muligheter.

Så husk denne guiden neste gang du rydder på loftet: Hvis du finner et mesterverk, uansett hvor frynsete det er i kantene, finnes det auksjonshus som kan hype det hele veien til hammerslaget.

kunst@klassekampen.no

Zetland ©

Oversatt av Lars Nygaard

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 15.45

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk