Tirsdag 12. desember 2017
VALG: Velgere leter etter sine navn på en liste over stemmeberettigede i et valglokale i Caracas under ordførervalget i Venezuela søndag. FOTO: Ariana Cubillos, AP/NTB scanpix
• Storseier for Maduro etter valgboikott • Splittede opposisjonspartier i trøbbel
Vil utestenge rivalene
Nicolás Maduro
STRAFF: Venezuelas president Nicolás Maduro sier partier som boikottet lokalvalget ikke får stille i neste års presidentvalg.

Venezuela

I en ny opptur for hardt pressede Nicolás Maduro, vant kandidater fra presidentens regjeringsparti PSUV søndag 90 prosent av kriserammede Venezuelas 355 ordførerskap.

Men storeslemmen i lokalvalget var ingen overraskelse: Landets tre største opposisjonspartier – Voluntad Popular, Primero Justicia, og Accion Democratica – boikottet valget med anklager om rigging av valgsystemet.

De tre partiene vant flertall i nasjonalforsamlingen i 2015 og står i åpen konflikt med Maduros regjering.

Til hard kritikk også fra tidligere støttespillere sier Maduro nå at boikottpartiene «vil forsvinne fra det politiske kartet», og at de ikke får delta i presidentvalget i 2018.

– Et parti som ikke deltok i dag og som har bedt om boikott av valget, kan ikke delta mer. Dette er kriteriet grunnlovsforsamlingen lovlig har anlagt, og som statssjef støtter jeg dette, sa Maduro.

Fakta

Valg i Venezuela:

• Venezuela har de siste årene blitt preget av en dyp økonomisk krise og knallhard politisk strid mellom regjeringen til Nicolás Maduro og landets høyredominerte opposisjon.

• Etter store protester og dødelige gatekamper i sommer, opprettet Maduro en svært kontroversiell grunnlovsforsamling som landets øverste organ. Opposisjonen anerkjenner ikke forsamlingen.

• Maduros PSUV vant stort i regionalvalg i oktober og på nytt i lokalvalg på søndag. I 2018 er det presidentvalg.

«Hvorfor holde valg?»

Grunnlovsforsamlingen Maduro støtter seg på er svært omstridt, og blir av kritikere sett på som et verktøy for å beskytte chavist-regjeringens makt.

Forsamlingen ble opprettet under protester som i sommer kostet 120 mennesker livet, og er nå landets øverste maktorgan. Opposisjonen, som tidligere har bedt militæret hjelpe dem med regimeskifte, boikottet valget til forsamlingen.

Signalet om at opposisjonspartiene ikke får stille i 2018 skaper sterke reaksjoner, også fra tidligere støttespillere av det sosiale og politiske prosjektet Hugo Chávez lanserte.

«Det neste spørsmålet blir, ‘hvorfor holde valg i det hele tatt?’», skrev Eva Golinger på Twitter. Den amerikanske forfatteren og journalisten er en av tidligere Chávez-støttespillere som har reagert på en autoritær utvikling i møte med den økonomiske, politiske og sosiale krisa i det latinamerikanske landet.

– 2018 tilhører chavistene, sa Maduro etter valget.

Uenige om boikott

Ifølge valgkommisjonen var deltakelsen på 47 prosent, elleve prosentpoeng mindre enn ved forrige lokalvalg, da PSUV vant 70 prosent av ordførersetene.

Opposisjonsboikotten kom etter at PSUV i regionalvalget i oktober vant 17 av 23 delstater, og fikk 54 prosent av stemmene nasjonalt.

Men i flere tilfeller var lokale opposisjonsledere uenige med den nasjonale ledelsens boikottstrategi, og stilte til valg som uavhengige eller med støtte fra mindre partier eller sivile organisasjoner.

Organisasjonen Washington Office on Latin America (Wola) kaller den splittede opposisjonens boikott «kontraproduktiv» og «en stor feil».

Wolas Dimitri Pantoulas mener boikotten gir «mer makt til Maduro», «demoraliserer opposisjonens velgere» og «gjør valgboikott til opposisjonens fremste strategi, noe som vil bli vanskelig å endre».

Trump rasler med sablene

Opposisjonen signaliserer ifølge Pantoulas isteden at de vil løse Venezuelas politiske kamp med hjelp utenfra.

USA, som under Barack Obama beskrev Venezuela som en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet, har i flere runder innført sanksjoner mot landet, senest i november. Da vedtok også EU våpenembargo mot Venezuela.

President Donald Trump har truet Venezuela med militær handling.

Mark Weisbrot ved Center for Economic and Policy Research mener USA, sammen med EU og latinamerikanske høyreregjeringer som Brasil og Argentina, jobber for et udemokratisk regimeskifte i Caracas. Venezuelas oljeavhengige økonomi presses hardt av landets utenlandsgjeld. Amerikanske kredittbyråer mener landet allerede misligholder deler av de 150 milliardene dollar landet skylder.

I november trådte Russland til med en restruktureringsplan, som sørget for at Venezuela klarte å betale sine vestlige kreditorer. Hvis slike innbetalinger ikke innfris vil kreditorer ifølge Financial Times beslaglegge venezuelanske oljeforsendinger.

eirikgs@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
DRAMATISK: Hvis FN må kutte i tilbudet til millioner palestinske flyktninger, kan resultatet bli katastrofalt, sier FNs Christopher Gunnes.
Mandag 15. januar 2018
KORRUPT: Midtøsten-analytiker Nicholas Noe mener USA og EU finansierer et elitesystem som skaper problemene tunisiere protesterer mot.
Lørdag 13. januar 2018
KOALISJON: Uvissheten og tids­perspektivet for nyvalg i Tyskland tvinger fram en ny storkoalisjon i EU-krisenes tegn.
Fredag 12. januar 2018
PENTAGON-PLAN: Donald Trump og Pentagon utvikler ny atompolitikk. På planen står nye atomvåpen som skal bli enklere å bruke.
Torsdag 11. januar 2018
URO: Én person er drept og minst 200 arrestert i Tunisia. – Regjeringen må møte folk på halvveien før ting kommer ut av kontroll, sier fag­foreningstopp til Klassekampen.
Onsdag 10. januar 2018
MØTES: Familiegjenforening er blant sakene på dagsordenen i den nye kontakten mellom Nord- og Sør-Korea.
Tirsdag 9. januar 2018
SLIPPER IKKE INN: Israel skal stenge tilhengere av boikott ute. – Et klart tegn på at boikottkampanjen virker, sier leder av Palestinakomiteen, Kathrine Jensen.
Mandag 8. januar 2018
MØTES: I går startet de tyske sosialdemokratene og Angela Merkels kristendemokrater nye samtaler om storkoalisjon. Det er ennå mange skjær i sjøen.
Lørdag 6. januar 2018
OL-ÅND: Nord-Korea og Sør-Korea møtes tirsdag for å diskutere OL.
Fredag 5. januar 2018
PRESS UTENFRA: Irans fiender later som de er bekymret for det iranske folket for å presse fram regimeskifte, mener kritikere. USAs trusler mot atomavtalen øker usikkerheten som driver protestene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk