Klassekampen.no
Mandag 11. desember 2017
Nye tider på listene

Kommentar

– Vi liker kontraster og spiller på dem. En sang eller få om gangen klarer ikke å gjenspeile hvor bandet befinner seg til enhver tid.

Vamp-sjef Øyvind Stavelands kommentar om albumformatets betydning, i forbindelse med høstens slipp av deres ellevte studioalbum «LALALA», har enda større gyldighet når det kommer til konsertformatet. Å se dem i kulturhuset på Kolbotn tirsdag kveld fungerte både som en innføring i bandets 27-årige historie og som en showcase av hvor de er nå. De starter med en låt av året, heftige «Amalia» – der vokalist Jan Toft får drahjelp av møtet mellom den bluesa gitaren til Bjørn Berge og Stavelands felespill.

– Alltid kjekt å være her i Kolben. E dåkke klar? De‘ e’ i hvert fall Bjørn Berge!

Sa Staveland, før de dro på med sin miks av folkrock og viser, og nyere bidrag som Berges kraftfulle spill.

Men god stemning i Kolben og en vellykket turné til tross, årets album markerer et skille for Vamp. Der de fem forrige utgivelsene alle toppet VG-lista, var de nå så vidt innom det nederste sjiktet på Norges offisielle salgsoversikt. Slik passer Vamp inn i et utviklingstrekk Musikkmagasinet har omtalt tidligere i år: å komme seg inn på VG-lista og bli der, ser ut til å bli et stadig trangere nåløye for norske artister.

Akkurat dette er Eirik Blegeberg innom i dagens kommentar om musikkåret 2017, der han skriver at «det er vrient for norsk musikk å konkurrere med internasjonale topper som strømmes i hjel av skoleunger og studenter». For en av konsekvensene av strømmingens totale gjennomslag er stadig mer fokus på enkeltlåter og spillelister, og sånn ungdommeliggjøres det målbare musikkonsumet. Slik at populære artister som gjorde det skarpt i cd-ens gullalder, ikke lenger kan påregne salg som tilsier topplasseringer.

Sånn sett er kanskje liveoppmerksomheten en vel så presis indikator på et bands popularitet. I så måte må Vamp være fornøyd. Den to måneder lange turneen (som avsluttes i Bergen på mandag) har stort sett vært utsolgt, og bandet hadde også godt besøk på sin 40 konserter lange sommerturné.

På Kolbotn er i hvert fall de rundt 400 i salen mer enn fornøyd med showet. Bandet beveger seg effektivt fra de vare balladene (gjerne sunget av Odin Staveland), via små drypp av Berges gitar eller banjo og Staveland seniors allsidige instrumentering, til Jan Tofts scenestjelende framføringer. For han er en super – og annerledes – frontmann. Periodevis ligger (sitter) han lavt og lar de andre skinne, før han igjen griper publikum med låter som «Hallo – Adjø» og «Kim du nå va?». Morsom er han også:

– I Arendal ble publikum intervjuet av avisa. Ei dame likte musikken, men mente jeg virka litt enfoldig ... Så da måtte jeg jo google det ordet.

Klart at folk koser seg da, og etter favorittene «Månemannen», «Liten fuggel» og «Tir n’a Noir» blir det stående applaus. Som bandet besvarer med en samlet a cappella-framføring av den nye «Onkel Holger». Akkurat en sånn sang som understreker Vamps ambisjon; at de gjennom tekstene skal løfte hverdagsmenneskene og gjøre dem synlige. Som kanskje er viktigere enn å toppe 2017-utgaven av VG-lista?

olavo@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 19. desember 2017 kl. 09.09