Klassekampen.no
Mandag 11. desember 2017
Mødre: – Jeg er voksen. Jeg klarer alt. Det er verre med barna, sier Shayesteh Rostami (lengst til venstre). Her sammen med Shirin Albawi. Farduus Isse (med rosa lue) og Fardous Yusuf med Yousuf som titter fram fra barnevogna. I bakgrunnen Fai Alitakar (lilla hijab).
228 barn med oppholdstillatelse i Norge lever et omflakkende liv på asylmottak:
Protesterer mot flytting
Undersak

– Må bosettes

– Det er en forferdelig situasjon når barn og deres familier må flyttes fra mottak til mottak.

Det sier Ingrid Sætre i Norsk Folkehjelp til Klassekampen.

Norsk Folkehjelp mener at det må finnes en løsning for barn med opphold i Norge som ikke kommer seg ut av asylmottak, fordi foreldrene har begrensninger som forhindrer bosetting.

Begrensningene som hindrer slik bosetting, ble innført som et innstrammingstiltak i 2009. Siden snudde Stoltenberg-regjeringen og foreslo i statsbudsjettet for 2014 at personer som har fått denne tillatelsen likevel skulle bosettes.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har foreslått å endre introduksjonsloven for å få dette til. Forslaget er sendt tilbake igjen til den blåblå regjeringen etter første gangs behandling.

– Dette er en gruppe sårbare personer som er blitt litt glemt, sier ­Sætre.

Norske: Raqiya Mustafa Hussain Ali (6) og Yousef Abdirahman (2) er norske statsborgere, men mødrene deres skal kastes ut av landet.
KASTEBALLER: Norge har gitt 228 barn rett til å bo i Norge. Men fordi mødrene deres mangler oppholdstillatelse eller ikke har rett til bosetting, sendes de fra asylmottak til asylmottak.

INTEGRERING

– Vi er ikke fotballer som kan sendes rundt omkring i landet. Vi er mødre som har flyktet fra krig. Vi vil at barna våre skal få en trygg oppvekst.

Det sier somaliske Farduus Isse til Klassekampen.

Hun er talsperson for 13 alenemødre fra Somalia, Eritrea, Irak, Iran og Afghanistan med til sammen 27 barn, som i dag bor på Drammen asylmottak.

Mottaket, som drives av den ideelle stiftelsen Sana, skal avvikles i løpet av vinteren. Det betyr at de 13 små familiene går en uviss framtid i møte.

– Jeg er voksen. Jeg klarer alt. Det er verre med barna. Datteren min klarer ikke å flytte en gang til. Hun har så mye sorg, sier iransk-kurdiske Shayesteh Rostami om den sju år gamle datteren som har bodd i Norge siden hun var tre.

Fakta:

Bygger ned mottak:

• I 2016 var det 153 asylmottak i Norge. Nå er de redusert til 50.

• Ytterligere fem asylmottak med til sammen 850 mottaksplasser skal avvikles i løpet av vinteren. Et av disse er Drammen mottak med 150 plasser.

• På det meste vinteren 2015/2016 hadde Utlendingsdirektoratet (UDI) rundt 39.000 mottaks- og akuttplasser.

• Når denne runden med nedleggelser er ferdig, har UDI cirka 5500 plasser. I tillegg kommer ankomstsenteret i Østfold.Kilde: UDI

430 med begrensninger

De 13 kvinnene har invitert oss til et av møterommene på hovedkontoret til Drammen mottak. De bor i et desentralisert mottak. Det vil si at driftsoperatøren plasserer dem i hybler og bofellesskap spredt rundt i byen.

Likevel har kvinnene samlet seg om felles sak: Det må bli slutt på at barnefamilier flyttes rundt fra asylmottak til asylmottak.

– UDI sier at barna er norske. Hvorfor får de ikke rettigheter som andre norske barn da? spør somaliske Fardous Yusuf.

Hun har fått frist til å forlate landet 21. desember. Samtidig har hun tre barn som alle er norske statsborgere, fordi faren er norsk statsborger.

Ifølge kvinnene er 7 av de 27 barna i gruppa norske statsborgere. Fire er innvilget oppholdstillatelse.

Mødrene, derimot, mangler opphold eller har fått opphold på humanitært grunnlag med begrensning. Det vil si at de ikke har rett på bostedskommune eller introduksjonsprogram.

Opphold med begrensning gis til personer som myndighetene tviler på identiteten til, for å presse dem til å avklare sin identitet.

I de aller fleste tilfellene klarer de ikke å frambringe nødvendig dokumentasjon. Dermed er de prisgitt et liv på asylmottak.

Ferske tall Klassekampen har fått fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at det bor 430 personer i den kategorien på norske asylmottak.

En av dem er somaliske Fai Alitakar. Hun har bodd fjorten år i asylmottak og har to sønner på ti og åtte år. Den eldste er innvilget norsk statsborgerskap.

– Begge barna mine er født i Norge. De har det fint på skole her i Drammen, men nå er de mye lei seg og gråter. De vil ikke flytte fra skolen, sier Alitakar til Klassekampen.

Nedleggelse er lik flytting

At de 27 barna til de 13 mødrene må bryte opp fra skole, barnehage og nærmiljø har sammenheng med at asylankomstene til Norge er rekordlave. Det har ført til en massiv nedbygging av asylmottak.

Hver gang et nytt asylmottak legges ned, må familier bryte opp og starte på nytt.

Irakiske Sabina Saleh har tre barn på 13, 15 og 17 år.

– De siste fire årene har vi bodd på seks ulike mottak, forteller hun.

Shirin Albawi, også hun fra Irak, har en jente på ti og en gutt på seks år.

– Jeg er bekymret for hva slags mottak vi kommer til. Vi risikerer å bo sammen med enslige menn med kriminell bakgrunn. Når bosituasjonen er så ustabil, blir det vanskelig for barna å gjøre skolearbeidet, sier hun.

Gjelder 228 barn

Nina Gran jobber med bosetting hos kommunenes interesseorganisasjon KS. Hun sier til Klassekampen at det er stor vilje og kapasitet til å bosette flyktninger i kommunene, men at de ikke kan bosette de som har opphold med begrensning.

Ifølge Norsk Folkehjelp er det 228 barn med oppholdstillatelse som fremdeles bor i mottak fordi foreldrene deres ikke har klart å dokumentere sin identitet.

aseb@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 15.14