Klassekampen.no
Mandag 11. desember 2017
EI god bok: Cecilie Engers nye roman.Foto: Gyldendal
Cecilie Enger skriv om skam og sorg som vi alle burde kjenna litt på.
Sjølvinnsikt

Sjølvrettferd, «entitlement» som amerikanarane seier, kjennest som eit dominerande, innestengt og lummert drag i tidsånda. Vi kveler oss sjølve med smålegdom og egoisme. Sjølvransaking er mange av oss dess dårlegare til, i alle fall før det er for seint. Slike sannkjenningar skaper ein politisk kontekst rundt Cecilie Engers roman av året «Pust for meg» (Gyldendal). Ei bok om både sorg og sjølvgransking, som evnar å få lesaren til å gå i seg sjølv, slik god litteratur gjer.

Boka handlar om den røynde anestesilegen Carla, ei litt arrogant sjølvtrygg kvinne som mistar veggrepet og dermed grepet om eit liv som til no har hatt stø kurs framover.

Carla har ikkje fått seg til å seia nei til ein kollega som har eit sosial tak på henne, og må ta med seg kollegaens niese Synne i bilen. Carla og Synne skal same veg, men Carla liker helst å køyra aleine. No lèt ho irritasjonen over å mista den kontemplative reisa gå utover den pratsame passasjeren, som ikkje kan vita at ho er uønskt.

Den 26-årige Synne meiner i tillegg mykje og sterkt om 60-åringen Carlas fagfelt – som at liding gjev innsikt – og den rasjonelle sjukehuslegen reagerer med irrasjonell passivaggressivitet. Det siste Carla gjer, før ho køyrer av vegen og drep passasjeren sin, er å kjenna ein «barnslig glede» over å seia at voggesongen Synne høyrte på som lita, «aldri hadde vært min musikk».

Carla kunne sett ein strek over vondsinna kommentarar, om ho hadde greidd å bruka legeekspertisen til å berga Synne. Det gjer ho ikkje. Kunnskapen som har gjort at ho har kunne heva seg litt over andre, feilar henne når det gjeld som mest. I staden får den skuldtyngde Carla oppleva at Synnes betrevitarord har noko for seg: «Mulighetene til forandring ligger i den syke kroppen, i den syke sjelen».

«Det føyer skam til skade å bli irettesett av nokon du meiner å ha rett til å handsama nedlatande», sa Cecilie Enger til Klassekampen i haust. I det verkelege livet fører slike situasjonar ofte til at vi tyr til arkaiske æresreaksjonar. Ein sikker veg til sivilisatorisk tilbakesteg, for nytta Synne-sjargong.

Romanen demonstrerer på subtilt vis korleis statusen vår varierer frå relasjon til relasjon, og kva det har å seia for korleis vi tillèt oss å opptre overfor andre. Synnes død får Carla til å ta eit smertefullt oppgjer med si livshistorie og sjølvbilde, så vel som forholdet til kollegaer, til mora og til barna sine. Carla må innsjå at verda ikkje berre er til for henne, og at andre ikkje lever for å tilfredsstilla hennar krav og behov til ei kvar tid.

«Pust for meg» er medisin mot «Fordi jeg fortjener det»- etosen og gjev oksygen til viktig ettertanke.

guri.kulaas@klassekampen.no

«Evnar å få lesaren til å gå i seg sjølv»

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 15.20

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk