De vanligste forklaringene på fenomen som høyrepopulistiske partiers framganger i Europa, Brexit eller Trumps valgseier fokuserer på økonomisk usikkerhet og nedgangstider, og de legger hovedvekten på en misfornøyd arbeiderklasse. Slik er det en hvit, mannlig arbeider som framstår som den typiske høyrepopulistiske velgeren, en gruppe som føler seg som tapere for globalisering og outsourcing, som slipper sin misnøye ut gjennom fremmedfrykt og rasisme – i demonstrasjoner, voldelige aksjoner og gjennom stemmeseddelen. Og omvendt tenker man ofte at oppgangstider vil svekke slike partier og strømninger, og endog at de på toppen, de mest velstående, er mer tolerante og mindre aggressive overfor innvandrere og minoriteter. Dette er imidlertid langt på vei myter, som Frank Mols og Jolanda Jetten påviser i sin viktige bok «The Wealth Paradox», nylig utgitt på Cambridge University Press.