Klassekampen.no
Lørdag 9. desember 2017
ENIGE: Britenes statsminister Theresa May har protestert mot EUs krav i lang tid, men endte opp med å gi etter på nesten alle punkter. Her med presidenten i Det europeiske råd Donald Tusk.Foto: Geert Vanden Wijngaert, AFP/NTB scanpix
• Fikk brexit-avtale i siste time • Bøyde av for EUs krav
Dyr brexit for May
ENIGE: Theresa May og Storbritannia betaler dyrt for EU-skilsmissen. Spørsmålet om grensa mot Irland er skjøvet fram i tid.

Brexit

Torsdag kunne den konservative britiske avisa The Telegraph melde at EU-kommisjonens president Jean-Claude Junker bekymret seg for Theresa Mays framtid. Den britiske statsministeren ville ryke dersom hun ikke fikk til en avtale innen få dager, fryktet Junker. Resultatet ville blitt regjeringskrise i London og kaos i forhandlingene.

Fredag morgen var likevel avtalen klar. May har gitt seg på nesten alle punkter, og Storbritannia skal blant annet betale hele skilsmisseregningen som EU krevde.

EU-domstolen skal fremdeles ha jurisdiksjon over EU-borgere i Storbritannia. Samtidig ble spørsmålet om den nord-irske grensa mot Irland skjøvet fram i tid.

Dermed er første del av brexit-forhandlingene over, og den vanskelige andre delen kan begynne: spørsmålet om hvordan Storbritannias forhold til EU skal bli etter brexit.

Fakta:

Brexit:

• 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU.

• 29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktatens artikkel 50 om utmelding av unionen, som legger opp til en to år lang forhandlingsprosess om vilkårene for utmelding og om rammeverket for det framtidige forholdet.

• 8. desember opplyste EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker at det er oppnådd tilstrekkelige framskritt i forhandlingene om skilsmissen til at fase to av forhandlingene kan innledes.

• Fase to vil blant annet omfatte samtale om en framtidig handelsavtale.

Kilde: NTB

Må betale hele regningen

I avtalen som nå er ferdig, slås det fast at Storbritannia må betale hele regningen som EU presenterte i forhandlingene i mai i år, og som Theresa May har brukt store deler av året på å nekte å betale.

Det er en engangssum som ikke er fastsatt, men som skal bestemmes ut fra en rekke ulike kriterier som er nedfelt i avtalen. Britene skal blant annet betale for pensjonsforpliktelsene til EU-ansatte, sin andel av underskuddet på EU-budsjettet og en del andre finansielle forpliktelser.

Britiske medier anslår at regningen vil komme på omtrent 50 milliarder pund. Det tilsvarer 560 milliarder norske kroner og er en betydelig sum til og med for Storbritannia. 50 milliarder pund er 6,2 prosent av hele det britiske statsbudsjettet i 2017.

Det har vært mye bråk om denne engangsbetalingen, og ytterfløyen i det konservative partiet har vært harde motstandere av å betale. Nå ser det likevel ut til at den britiske staten må punge ut.

Godtar EU-domstolen

Theresa May har også inngått kompromisser om EU-borgernes rettigheter i Storbritannia. Det har lenge vært klart at statsministeren hadde tenkt å innvilge rettigheter til EU-borgere som bor i Storbritannia på det tidspunktet landet melder seg ut, i mars 2019. Det er fremdeles tilfelle, men i tillegg har May gått med på å gi EU-domstolen domsmyndighet i saker som angår EU-borgernes rettigheter i Storbritannia

Domsmyndigheten skal gjelde i åtte år etter brexit. Dette har vært et annet svært vanskelig tema for May, som må tilfredsstille brexit-tilhengerne i sitt eget parti. For tilhengerne av brexit har EU-domstolens myndighet i Storbritannia vært en rød klut.

Skjøv på problemet

Det siste punktet i avtalen har også vært det vanskeligste: spørsmålet om hvordan grensa mellom Irland og Nord-Irland skal reguleres. Det handler ikke bare om grensa, men om hvilke regler som skal gjelde i de to områdene.

Her har Theresa May gitt svært mye i forhandlingene. Avtalen slår fast at grensa mellom Nord-Irland og Irland skal holdes åpen. Samtidig slås det fast at det ikke skal åpnes for noen «regulative barrierer» mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia uten at det nordiske parlamentet godkjenner det. Dette har vært en kjernesak for DUP, det nordirske unionistpartiet som støtter Mays regjering.

Dermed er det nordirske problemet utsatt: I avtalen heter det at dersom det ikke kommer til en ny enighet seinere, vil Storbritannia sørge for «full tilpasning» mellom Nord-Irland og det indre markedet i EU.

Det betyr at det nordirske problemet fremdeles kan føre til store problemer for brexit – i ytterste konsekvens at britene fremdeles må følge EU-lovene etter at de har meldt seg ut.

magnusl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 21. desember 2017 kl. 14.22

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk