Lørdag 9. desember 2017
PROTESTERER: Leder i Norsk Tjenstemannslag John Leirvaag mener mange utredninger som blir satt ut til eksterne, kunne blitt løst innen stats­- forvaltningen. Her fra en demonstrasjon mot kutt i Norsk Filmfond utenfor Stortinget i forrige uke. Foto: John Trygve Tollefsen
• De blåblå har startet «avbyråkratiseringen» av Kulturdepartementet • Truer fagligheten, mener kritikere
Ut mot konsulentvekst
Eva Hildrum
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.

KULTUR

Konsulentbruken i offentlig forvaltning øker, også i Kulturdepartementet. Som Klassekampen meldte i går, har Kulturdepartementet under Høyres ledelse kjøpt 15 større eksterne utredninger om kultur- og mediebransjene. I den rødgrønne regjeringens siste fireårsperiode ble det kun lyst ut fem tilsvarende anbud om konsulenttjenester.

Forbundsleder John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag (NTL) mener tallene samsvarer godt med flere rapporter som viser at konsulentbruken innen offentlig forvaltning øker.

– Regjeringens avbyråkratiseringsprosjekt og ostehøvelkutt i driftsbudsjetter gjør at departementene ikke klarer å løse alle oppgavene selv, og dermed setter ut mer til eksterne konsulenter, sier han.

– Samtidig må byråkratene i departementene løpe stadig fortere for å løse mer kortsiktige hasteoppgaver. Dette koster ikke bare penger, det går også på bekostning av fagligheten i departementene.

Fakta

Økt konsulentbruk:

• Siden 2014 har Kulturdepartementet bestilt 15 større konsulentrapporter for til sammen 12,3 millioner kroner.

• Den rødgrønne regjeringen brukte 2,7 millioner på fem konsulentrapporter i sin siste fireårsperiode, under en firedel av dagens regjerings bruk.

• Konsulentrapportene er ment å gi departementet bedre kunnskapsgrunnlag for kommende stortingsmeldinger eller lovforslag.

Kutter byråkrater

Mange av byråkratene i Kulturdepartementet og andre departementer er organisert i nettopp NTL. Forbundsleder Leirvaag frykter at den økte konsulentbruken fører til at mange av hans medlemmer ikke får utnyttet sin fagkompetanse til fulle.

– Vi mener det er grunn til å spørre om departementene faktisk utnytter kompetansen hos sine egne fagfolk. Vi har sett flere eksempler på utredninger som like gjerne kunne blitt løst innen statsforvaltningen, sier Leirvaag.

I Kulturdepartementet har den politiske ledelsen ved kulturminister Linda Hofstad Helleland kommet godt i gang med å gjennomføre regjeringens avbyråkratiserings­reform, viser tall som Klassekampen har hentet ut fra departementets årsregnskap.

Fra 2010 og til 2014, året etter at Høyre overtok ledelsen av Kulturdepartementet, økte antallet årsverk fra 126 til 154. Siden har antallet byråkrater redusert med åtte, til 146 ved inngangen til 2017 (se grafikk).

Når det blir færre byråkrater i departementet, øker også behovet for å sette ut flere oppgaver til eksterne konsulenter, påpeker Eva Hildrum. Hun har sittet som departementsråd i Samferdselsdepartementet og som ekspedisjonssjef under vekslende regjeringer.

– Det såkalte avbyråkratiseringsprogrammet har ikke noe med avbyråkratisering å gjøre, hevder Hildrum.

– Når det kuttes etter ostehøvelprinsippet, må man holde mange stillinger ledige. Jo mer man prøver «å spare» ved å kutte i antall byråkrater, desto mer vokser markedet for eksterne konsulenter.

Arbeidsdagen brytes opp

Ifølge Hildrum blir byråkratene i departementene utsatt for økt press fra den politiske ledelsen til å levere forslag som er politisk akseptable, i stedet for å legge fram flere reelle forslag til løsninger. En ekstern utredning blir gjerne oppfattet som mer nøytral.

– Ved å peke på at man har innhentet forslag fra en uhildet instans, kan det bli enklere å få gjennomslag for mer kontroversielle forslag. Dette gjelder kanskje i enda større grad på kulturfeltet, hvor det ofte er sterke meninger og mye støy knyttet til saker, sier Hildrum.

Når departementene setter ut utredninger om komplekse saksområder til eksterne konsulenter, kan det også svekke fagkompetansen i departementene, advarer hun.

– Når byråkratene i større grad blir satt til å skrive talepunkter for statsrådene og svare på henvendelser fra journalister, brytes arbeids­dagen opp og gjør det mer krevende å holde på med langsiktig og analytisk utredningsarbeid. Det bør bekymre politikerne.

Statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) i Kulturdepartementet tror ikke avbyråkratiseringen fører til økt behov for å leie inn konsulenttjenester.

Han mener skjerpede krav til økonomikontroll og kvalitetssikring er en mer plausibel forklaring.

– Fordelen med en rapport fra et forsknings- eller utredningsmiljø er at man får belyst et tema fra flere kanter, og at det i mindre grad vil bli anklaget for å være et partsinnlegg. Ingen blir dummere av å spørre andre, og ingen har monopol på kunnskap, heller ikke departementene, sier Fredriksen.

Professor i informasjons- og medievitenskap Jostein Gripsrud ved Universitetet i Bergen ser ingen grunn til å kritisere Kulturdepartementet for utredningsiveren.

– Den høye aktiviteten på dette området tolker jeg som et tegn på at departementet er klar over at det foregår store og viktige forandringer på flere av områdene departementet er satt til å forvalte. Det har vært en lang tradisjon i forvaltningen med å hente inn ekspertise, helt tilbake til 1970-tallet og oppstarten av NOU-rapporter.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk