Lørdag 9. desember 2017
Vanskjøtting av kritikken
Kritisk litteraturformidling må behandles mer seriøst av NRKs ledelse.

Kommentar

Etter at poesiprogrammet «Diktafon» ble lagt ned tidligere i år, står NRK uten faste, ukentlige programmer om litteratur. Riktignok finnes korte serier, som «Brenners bokhylle» i NRK1, «P2-lytternes romanpris», samt «Ordet fanger», om og med poesi, i radioens P2.

Kritikken av «Brenners bokhylle, i flere medier, virker meningsløs. TV-programmet står godt, i og for seg. Men litteraturkritikken er henvist til noen få minutter én gang i uka i P2s stadig krympende Kulturnytt. Hvis jeg har forstått det rett. Det er nemlig ikke lett å finne fram til NRKs formidling av litteratur. En og annen litteraturkritisk tekst, i form av anmeldelse av nye bøker, finnes riktignok relativt bortgjemt på nrk.no/kultur, men ellers må man operere som detektiv for å finne relevante sendinger.

For få år siden, fram til 2010, fantes «Bok i P2», et fast program for litteraturformidling og -kritikk i radio, med god sendetid alle hverdager og reprise på lørdager. Deretter gikk det gradvis nedover før det ble full stopp for alle faste ukentlige programmer. NRK-ledelsens prioriteringer virker vilkårlige, for å si det mildt.

Hvilke forventninger bør vi stille til et lisensfinansiert NRK, med 3500 ansatte, et budsjett på ca. 5 milliarder kroner, tre fjernsynskanaler, 14 radiokanaler, samt nrk.no? Selvfølgelig bør en så stor mediebedrift ha råd til faste programmer med kritisk formidling av litteratur. Bare slik bidrar NRK til en kontinuerlig offentlig drøfting av litterær kvalitet.

Selv opplevde jeg 1990-tallets NRK annerledes, fra innsiden, som ansatt og bidragsyter i alle de nevnte formatene. Innføringen av «Kringkastermodellen» i år 2000, med internhandel mellom divisjonene og tilhørende kommersialisering av NRKs sendeflater, betød i praksis økt vekt på programmer som sikret høy rating og jevn flyt i seer- og lyttertall. Det førte til ytterligere prioritering av nyheter, sport og underholdning. Kulturprogrammer med egne titler, eller basert på spesifikke emner som litteratur, ble i økende grad oppfattet som bremseklosser i kanalenes flyt.

Nå snur trenden riktignok, etter hva jeg forstår, vekk fra store magasiner, i retning av egne, ukentlige programmer i radio, også for litteratur, fra 2018. Det skyldes at seer- og lyttervanene endrer seg med ny teknologi. Folk sitter ikke lenger og venter på at noe interessant skal dale ned i radio- og tv-kanaler, de velger aktivt hva de vil se eller høre. Hvis de i det hele tatt velger NRK, da.

Skal allmennkringkasteren ha noe å tilby en opplyst offentlighet, bør institusjonen på kulturområdet ikke følge eksemplet til norske universiteter. I Klassekampen kan man følge debatten om utarming og nedlegging av en rekke humaniorafag, med artikler av Erling Guldbrandsen, Jørgen Sejersted og Wenche Larsen den siste uka.

Særlig Sejersteds innlegg (5. desember) er interessant, fordi han som leder, dekan ved humanistisk fakultet i Bergen, blankt innrømmer at rådende universitetspolitikk fører til nedbemanning av (hold deg fast) teatervitenskap, italiensk, nordisk, tysk, russisk, litteraturvitenskap, spansk og lingvistikk – på én gang. Alt krympes som følge av politiske føringer som ensidig legger vekt på studieplasser og prosjektmidler.

Tellekant- og poengsystemet i akademia har strukturelle likheter med NRKs rating-baserte prosjektstyring. Begge modeller kan få katastrofale konsekvenser for forskning på og formidling av norsk kunst og litteratur. Derfor trengs bevisst medie-politikk. Og ledelse.

tom.egil.hverven@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 21. desember 2017 kl. 14.12
Lørdag 9. desember 2017
Kritisk litteraturformidling må behandles mer seriøst av NRKs ledelse.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk