Klassekampen.no
Fredag 8. desember 2017
HENNINGSVÆR: Venstre vil få til å verne Lofoten, tror Arild Rønsen.
Drømmen om Jeremy Corbyn.
Nobel og Lofoten

Med fare for å gjenta meg sjøl: Det er ikke jeg som har ansvar for at farsen Carl I. Hagen og Nobelkomiteen vises i skrekkelig mange akter. Forhåpentligvis går teppet ned for siste gang i løpet av dagen.

Det er fint at det nå settes bom for at stortings­representanter kan velges inn i Nobelkomiteen. Det burde skjedd for lenge siden, og det er faktisk ikke sant – som spesielt Arbeiderpartiets representanter er flinke til å poengtere – at lovfesting har vært unødvendig fordi det har vært «sedvane» nærmest i all evighet. Tidligere statsminister og utenriks­minister, Thorbjørn Jagland, ble valgt inn i Nobelkomiteen mens han var stortingspresident! Det faktum at han var såkalt «utgående» er et syltynt halmstrå – Jagland hadde ett år igjen som stortingsrepresentant da han ble valgt inn i komiteen.

Så mye for den sedvanen.

Ap fikk også flertallet med seg på at det skal «utredes» hvorvidt nordmenn som leder internasjonale organisasjoner, kan sitte i Nobel­komiteen. En slik utredning bør være helt unødvendig, fordi det sier seg sjøl. Er det ikke tindrende klart at generalsekretæren i Europarådet, Thorbjørn Jagland, fort kan komme til å møte seg sjøl i døra?

Det er pinlig at Jagland ikke trekker seg. Han ble ydmyka da han – mot sedvane! – ble kasta som leder av komiteen. Når han nå klamrer seg fast, tyder det på at flere enn Carl I. Hagen har en «nobeldrøm».

Når stortingsrepresentanter ikke kan velges, er det for å holde avstand mellom det politiske Norge og Nobelkomiteen. Uavhengighet. Men prinsippet gjelder selvfølgelig ikke utenlandske parlamentarikere. Jeg kommer til å tenke på Jeremy Corbyn. Han er en mann som lever opp til Nobels testamente. Nobel skriver at prisen skal gå til den eller de som jobber for nedrustning. Og hva er Labour-lederens tittel i partiets skyggeregjering? Minister for fred og nedrustning! Nobels mann!

Men det blir dessverre med drømmen. Det kompakte, opprustningskåte flertallet på Stortinget kommer aldri til å tenke Corbyn. Det er i sannhet et paradoks, at forsamlinga Nobel pekte ut for å velge medlemmer i hans freds­komité er motstandere av innholdet i hans testamente.

Venstre samles til landsstyremøte denne helga, med ett punkt på dagsorden: Skal partiet gå i regjering? Frp ynder å kalle Venstre et «lite tulleparti», og på sett og vis er det mulig å forstå dem. Vi snakker om et parti som bikka sperregrensa via kunstig åndedrett fra Høyre-velgere som lyktes i å sikre Erna og Siv fire nye år.

Men nå skal dette «tullepartiet» etter all sannsynlighet sitte sammen med Frp rundt kongens bord. Trine Skei Grande og Guri Melby skal kjøre svarte biler, men vil Venstre i regjering gi oss ny politikk? Nei. Venstre er Høyre light – med ett unntak: Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Men den saken er det underlig nok ingen som snakker om.

Altså heier jeg på Venstre i regjering, utelukkende på grunn av LoVeSe. I det spørsmålet er de til å stole på, til Frps og Høyres fortvilelse.

Ukas lydspor: Nordic Noir – «Mørketid».

arild@puls.no / www.arildronsen.no / @arildronsen

«Minister for fred og nedrustning! Nobels mann!»

Artikkelen er oppdatert: 21. desember 2017 kl. 13.58

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk